Mye sosialt press i hverdagen og særlig helgene

[AnonymBruker]

Æsj synes det er så mye sosialt press i hverdagen at man må arrangere fest, ha de og de hobbiene, utdannelse, kjæreste, trene etc. Særlig i helgene synes jeg det er mye sosialt press, mens hverdagen med jobb takler jeg greitSynes det er deilig å slå av brytern helt i helgene sove lenge, rydde litt i huset og surfe på nettet, lage meg en god middag og bare sløve i helga. Prøver å trene to dager i uka og er ganske fornøyd med det.

Har ikke kjæreste og så mange hobbier da, men føler mye sosialt press der. Feks reiser mange på hytta i helga, mens jeg er hjemme. Flere som synes det er mye sosialt press som dere ikke fikser. Jeg fikser litt, men ikke alt. Skulle av og til ønske jeg levde for 100 år siden.

Anonymous poster hash: 07794...36f

[Gjest Gjest]

De helgene det ikke er en konsert jeg skal på, så sitter jeg hjemme og leser om kveldene. Deilig.

[Medusa13]

Nei da, det trenger du ikke. Følg dine egne behov og gjør det du selv føler er best for deg. Ingen grunn til å henge seg opp i hva andre måtte mene. Det betyr ikke noe allikevel. Det er ditt velvære som teller

[AnonymBruker]

Ja, det er mange som skal gjøre alt iløpet av en helg, og stresser avgårde.

Jeg tar det mer med ro.

Jeg liker å dra på fjellet eller utenlands i ferier, men i helger slapper jeg av hjemme.

Jeg kan godt finne på en helg en sjelden gang, men en helg er så kort, og det er bedre å ta vare på seg selv enn å stresse livet av seg hit og dit.

Ikke bry deg om hva andre gjør, og ikke sammenlign deg med andre.

Anonymous poster hash: 1f60b...7a7

[skreppamedleppa]

Jeg tror du legger litt mye i dette selv ts.

Jeg er som deg og har alltid vært det med og uten kjæresten. Jeg liker å få hvilepulsen tilbake til normalen i helgene. Jeg liker stille fjellturer uten folk med klokkeklare bekkelyder og å bare lytte på stillheten. Jeg liker å ligge på sofaen med et pledd og en god bok. Jeg liker å sløve, sette på en god serie og ha serie maraton foran Viaplay, med små snop eller vin. Jeg liker mitt eget selskap. Nå har jeg type men selv lenge før han kom inn i bilde har jeg alltid satt pris på mitt eget selskap og nå setter jeg pris på både mitt og hans selskap uten at det må skje noe hele tiden. Uten max puls, styr og folk overalt.. Jeg føler derimot ikke et sosialt press. Vennene mine vet heldigvis at vi er venner selv om jeg ikke blir med de ut hver helg, de overtenker ikke på ting slik mange kvinner har en lei tendens til. Jeg styrer mitt eget liv, gjør ikke noe jeg ikke vil bare for å prøve å være noen jeg ikke er. Jeg ville lagt meg ned i fosterstilling og blitt der skulle jeg hatt et over-sosialt liv, det gidder jeg ikke så jeg gjør det ikke.

Gjør dine ting som du føler deg vel med, la andre styre med sitt.. Det er stadig noen som føler på presset, presset for å være slank nok, ha store pupper, gigantiske hofter, være trent nok, rik nok, ha de fineste tingene, de beste ungene, være de beste mødrene, ha flest venner osv. Men hvem er det som legger listen? Burde ikke det være deg selv? Om folk rundt deg drar på hytta med mor og far,6 venner, type, svigermor og fandens oldemor, 3 katter, 4 papegøyer og 6 hunder hver helg mens du har lyst å sløve på sofaen og ikke se et eneste menneske fra fredag kl 16 og til mandag kl 08 så gjør jo du det uavhengig av hva andre gjør, det er iallefall min logikk.

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er en del press. Jeg går på et studie hvor tilfeldigvis store deler av klassen min er turfreaker, de går på fjellturer og skiturer og skiturer på fjellet og jeg vet ikke hva, og jeg føler meg ganske utenfor når jeg ikke er med på det. Men jeg har rett og slett ikke lyst til å drive med det.

Anonymous poster hash: 12f8e...c0c

[skreppamedleppa]

Jeg synes også det er en del press. Jeg går på et studie hvor tilfeldigvis store deler av klassen min er turfreaker, de går på fjellturer og skiturer og skiturer på fjellet og jeg vet ikke hva, og jeg føler meg ganske utenfor når jeg ikke er med på det. Men jeg har rett og slett ikke lyst til å drive med det. Anonymous poster hash: 12f8e...c0c

Men at du føler på et press for at andre har sine hobbyer er jo strengt tatt opp til deg. Gir de andre studentene deg buksevann om du ikke blir med de? Presser de deg fysisk eller psykisk?

Alle mennesker står utenfor på en eller annen måte. Noen følte de sto utenfor når de kule gjekk til røykeskure og røykte, nå er det de som går til røykeskure som føler seg utenfor. Noen føler de står utenfor når de er den eneste i gjengen som ikke har I phone 5, noen føler seg utenfor når det postes fb statuser rett før jul om at de har bakt 40 slag med kaker og vært på 9 julebord og 8 familie middager.

Noen vil alltid føle seg utenfor, men om du selv skal la andre bestemme listas høyde eller om du selv skal bestemme den er veldig avgjørende for presset du selv føler.

[AnonymBruker]

Helt enig med TS. Syns det er mange som forventer at en skal være med på ditt og datt. Fram til nylig "presset" jeg meg til å være med på ting fordi jeg følte at jeg måtte. Som det å være med ut hver bidige helg, dra hit og dit. Men nå har jeg endelig slått meg til ro med at det ikke er meg. Greit nok en tur ut i blandt og sånn. Men har lært med at det må være ut i fra mine prinsipp og hva jeg ønsker. Og jeg skal si at jeg aldri har hatt det berde! Syns livet smiler mer og mer Synd jeg ikke fant dette ut før. Nå har jeg ikke vert ute på byen på nesten 5 uker, og det syns jeg er DIGG.

Ikke bry deg om hva andre mener og syns om deg. Det er ditt liv og du som bestemmer.

Anonymous poster hash: a8619...43c

[AnonymBruker]

Jeg har noen venner som gjør noe hver eneste dag etter jobb og har i tillegg hele helga fylt opp av diverse avtaler. I ukedagene møtes de etter jobb ute eller hjemme hos noen, går på quiz, kino, konserter osv og i helga er det enten hytteturer eller arrangementer. Jeg skjønner ikke at de orker, de har holdt på sånn i årevis. De er rundt 30 og ingen av dem har barn. De er ALDRI hjemme alene, bortsett fra når de sover (hvis de ikke overnatte hos hverandre). Jeg kunne aldri vært med i den gjengen, jeg blir sliten bare jeg har avtaler etter jobben to dager på rad. Folk er forskjellige, men disse synes jeg er helt ekstreme. De er vel en gjeng på ca ti stk, så det er ikke de samme som er sammen hele tida, men det er jo bra de har funnet hverandre siden de alle har en slags angst for å være alene uten å ha en avtale.

Anonymous poster hash: 96ece...5ce