å komme over?

[Gjest Anonymous]

tips til hva man kan gjøre for å glemme eksen?

hun gjorde det slutt med meg for litt siden, vi har pratet og hun vil bare være venner etterhvert.jeg elsker henne, men er det det hun vil kan jeg ikke håpe på noe mer.

hvordan skal jeg klare å leve uten henne?den siste uken har virket som en måned, hver dag går usansynlig sakte, jeg har ikke matlyst er trist og lei og tenker at jeg har lyst å være borte fra verden akkurat nå.(ikke selvmordstanker), bare utrolig trist inni meg..

noen tips til hva jeg kan gjøre for å glemme, eller komme over som det heter..har tatt kontakt med en del gamle venner jeg har hatt lite kontakt med de siste årene jeg har vert sammen med henne, og alle er utrolig flinke og støtter meg, men føler at det ikke er nok.

jeg vurderer å gå til psykolog for å prate dypere med noen, å kanskje få han til å hjelpe meg med å fortrenge eller tenke på andre ting.. noen som har noen erfaringer med psykolog?

[Gjest Anonymous]

Hei.

Det er ikke lett å se lyst på framtiden slik du har det nå.

Jeg er i samme situasjon, men kanskje jeg er kommt litt lengre enn deg,.

Begynte å gå til psykolog for ca 3 mnd siden. Vet ikke om det vil hjelpe på sikt, men det hjelper nå. Selv om det koster en del penger, så gjør det godt å kunne snakke om hvordan du har det, samtidig som du sakte og sikkert blir geleidet på riktig spor.

Det jeg sliter mest med, er at jeg jobber sammen med "HAN", så jeg kommer ikke unna liksom. Derfor er det trygt å vite at jeg om noen få dager kan øse ut sorg og frustrasjon til en som forstår meg. Venner er greie å ha, men forståelig nok så blir de fort leie av å høre på hvor trist og lei meg jeg er hele tiden.

La psykologen ta seg av all frustrasjon og la vennene få det positive, er mitt råd.......

[Gjest Moonshadow]

Jeg tror ikke man slutter og elske noen om kjærligheten er veldig sterk. Men man lærer seg og leve uten den personen. Savnet blir lettere og takle med tiden. Man merker etter hvert at savnet ikke er der hvert eneste sekund av dagen og pausene fra svanet blir lengere. Men jeg tror nok det alltid vil komme tilbake til tider med mindre du ikke finner en annen som blir viktigere enn det du føler for den personen.

[Gjest Anonymous]

Til deg "gjest" som skriver at du går hos psykolog. Jeg vurderer det veldig sterkt, men er redd for å bli fordømt. Min situasjon er på en måte lik din. Jeg elsker en kollega. Det som gjør det så vanskelig for meg er at jeg hadde et forhold til han, og han er gift. Jeg var dum nok til å tro på hans utsagn om problemer i ekteskapet osv. den gamle leksa......

Da jeg begynte å stille krav, dumpet han meg. Jeg klarer ikke å komme over han. Tør heller ikke prate med noen om dette, jeg har jo involvert meg i en som er gift (har sett hvordan folk her inne fordømmer utroskap). Vil en psykolog gjøre det ? Tok det lang tid å få time? er det dyrt?

Hvordan kan psykologen hjelpe deg å omgås kollegaen din i hverdagen? Jeg har så problemer med å utføre jobben min om dagen, men har ikke lyst at det skal gå så langt at jeg må skifte jobb.

[nyibyen]

jeg har en kjenning som ikke taklet dagliglivet etter bruddet med kjæresten. Han gikk til psykolog. Ettersom jeg har forstått hjalp ikke samtalene ham noe særlig. De rådene psykologen kan gi, er det samme som vi alle gir hverandre: Tenk på noe annet, gå ut med venner, ta tiden til hjelp.

Men psykologen skrev ut resept på anti-depressiva som han gikk på en liten stund. Det var vel den største forskjellen på gå til en psykolog og å snakke med venner.

[Gjest Anonymous]

nå er det bare 10-12 dager siden hun gjorde det slutt med meg, men jeg føler at det begynner å bli bedre å leve i hverdagen enn det var første uka. hadde ikke matlyst, fikk ikke sove og lå og skreik i timesvis før jeg fikk sove en time så måtte jeg på arbeid igjen.

denne uka har jeg tatt fri frajobb lsik at jeg kan være masse sammen med venner, for jeg tror det har hjulpet å prate med venner. en veninne av meg hadde det akkurat slik jeg har det og vi har pratet masse sammen og det er godt.

jeg ser lys langt langt borte..

men jeg er ikke over henne, jeg elsker henne fortsatt mer enn noe annet på jord.

men hun føler ikke det samme, så det er ikke noe jeg kan gjøre til eller fra som gjør at jeg får henne tilbake føler jeg..

vertfall ikke nå..kanskje senere, men jeg vil ikke ha noen falske forhåpninger så derfor prøver jeg bare å gå videre så får jeg heller ta det som det kommer i fremtiden..

kanskje kommer hun tilbake ,som jeg håper.men jeg vet ikke hva jeg føler om en måned eller to. hun har tross alt såret meg mer enn jeg trodde det gikk ann å bli såret. skal til psykolog over helgen, og kanskje får jeg mye hjelp der til å glemme å gå videre.

men hun vil alltid ha den plassen hun har i hjertet mitt.for alltid.

[Gjest Anonymous]

Du må rett og slett ta tiden til hjelp, kjære deg, - og så må du tørre å kjenne på at det gjør faen så vondt!

Det gjør vondt når sånt skjer, men smerten er ikke farlig, den er bare pokker så ubehagelig.

Det samme som jeg sier til ungene mine (to av dem som har hatt tendenser til å ty til dop når hodet blir for fult av følelser), du må TØRRE å kjenne på det, og godta at det gjør vondt. Sett deg ned og kjenn etter, la hjernen få jobbe med det. Prøver du å koble det ut vil hjernen aldri bli ferdig med det.

Lykke til, søte du - dette går bra!!

[Gjest gjest1]

Du må rett og slett ta tiden til hjelp, kjære deg, - og så må du tørre å kjenne på at det gjør faen så vondt!

Det gjør vondt når sånt skjer, men smerten er ikke farlig, den er bare pokker så ubehagelig.

Det samme som jeg sier til ungene mine (to av dem som har hatt tendenser til å ty til dop når hodet blir for fult av følelser), du må TØRRE å kjenne på det, og godta at det gjør vondt. Sett deg ned og kjenn etter, la hjernen få jobbe med det. Prøver du å koble det ut vil hjernen aldri bli ferdig med det.

Lykke til, søte du - dette går bra!!

Dette var meg, men jeg logges jo alltid ut dersom jeg snur ryggen til et øyeblikk

[Gjest gjestigjen]

Hei.

Fikk time etter ca en uke. Det koster 400 pr time. Men jeg synes det er verdt det.

Du blir garanter ikke fordømt av en fagmann. Men du kommer til å få hjelp til å forstå dine egne reaksjoner og å bearbeidet de. Jeg har fått beskjed fra min terapeut at det er langt fram for meg, men jeg synes at jeg allerede er blitt sterkere og at jag takler Han bedre...

Noen ord i farten dette her, men svarer gjerne på fler spørsmål.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

jeg undersøkte med legen min angående psykolog.

jeg har det vel egentlig ikke slik at jeg på død og liv trenger å gå til psykolog, men jeg tror det hadde vert godt å pratet med noen som har litt "ærfaring"..

har vert masse sammen med venner, og vi har gjort mere sammen den siste måneden etter hun dumpa meg enn vi har gjort det siste året føler jeg. ser nå i ettertid at vi var alt for mye sammen, og jeg jobbet for mye, og ga vennene alt for lite tid. jeg trengte vel egentli litt fridtid.. men jeg savner henne utrolig masse, og hadde det vist seg at hun kom tilbake ville ting ikke blidd slik det var før. håpet er borte om at hun kommer tilbake, men hverdagen går greit nå selv om at jeg tenker på henne hele tiden.

det jeg skulle si var egentlig at ventetiden på psykolog her i nord er 6-8 måneder hvis man faktisk er så heldig at man kommer dit i det hele og store.

[Gjest Gjestigjen]

Hei på deg igjen.

Fint at det går litt lettere for deg. Det beste er sikkert at du klarer brasene på egenhånd og sammen med venner.

For min del tror jeg nok at det beste vår å gå i terapi. Jeg lukket meg inne og orket ikke å være sosial. All glede og andre følelser var borte. Jeg var bare trist og trøtt. Det jeg ville mest var å sove. Men nå har jeg disse ukentlige samtalene med psykologen, og jeg merker at jeg er på vei opp igjen. Det går seint, men noe skjer iallefall. Kjærligheten er tøff!

Har du prøvt private psykolger? Det er ikke alltid de har like lang ventetid som de offentlige.

Lykke til. Meningen er nok at vi skal vokse og bli sterkere etterhvert etter slike nedturer.

[Lovvi]

Heisann!

Jeg har også vært igjennom en tung tid. Jeg innså at jeg satt fast i vonde tankemønstre som jeg ikke klarte å bryte ut av på egen hånd.Derfor fikk jeg time hos en psykoterapeaut. Det var det lureste jeg noen gang har gjort! Denne behandlingsformen går ut på samtale, mens terapeaut banker lett på punkter på kroppen. Denne bankingen gjøres for å løse opp spenninger og låsninger som ligger i kroppen i sammenheng med dine tanker og følelser.

Denne behandlingen er svært effektiv og har nå blitt tilstrekkelig dokumentert og godkjent som behandlingsform på psykiatriske sykehus. Etter to ganger føler jeg meg som et nytt menneske! Jeg har skjønt hvorfor jeg har følt og reagert på de forskjellige måter. Jeg har fått roen igjen, jeg har vært istand til å nøste opp i den røde tråden som går gjennom hele mitt liv. Psykoterapeaut anbefales på det sterkeste!

[Flowery]

Private psykologer er litt dyrere, men der kommer du til fort. Jeg bestilte time hos en og kom til etter 1 uke. Det koster kr. 500,- for en time, men det er verdt det! Da kan du jo gå der til du kommer til hos den andre..?

[Flowery]

Ville også si at det er godt å høre at du har det bedre. Det er alltid verst i begynnelsen og det er faktisk riktig at tiden leger alle sår.. Lykke til videre. :blomst_opp:

[Gjest Anonymous]

takk for rådene alle sammen!

jeg tror faktisk ikke, selv om at det kanskje hadde vert bra, at jeg trenger å gå til psykolog. jeg har så mage rundt meg å prate med, har pratet endel med besteveninna hennes også(uten at x'dama får vite), og det går bedre og bedre. det er tungt men det går..

har fått vite litt mere hos veninnen hennes og innser vel egentlig at det ikke går lengre, selv om at jeg vil.. vil jo alltid ha et lite håp, men ikke noe stort. kanskje treffes vi noen år senere og så finner vi ut at vi vil på nytt.. jeg klarer dette! savner henne utrolig mye, men jeg klarer det.

så lenge jeg ve at hun har det bra, så har jeg det bra!

[Gjest Kjære deg]

Hei, du, jeg vil også anbefale deg å "få ut alt du tenker på" på www.parforhold.no under temaet "kjærlighetssorg". Der er det mange i din situasjon, noen i slutten mens andre nettopp har blitt dumpet.

Jeg skrev av meg alt "sinnet og frustrasjonene" der og jeg brukte ca. ett helt år på å komme over eks-samboeren som dumpet meg. Kjærligheten kan være svært tøff.

En psykolog kan ikke hjelpe deg mer enn vennene dine og forumer som dette (og parforhold.no). Jeg hadde et usigelig helvete i flere måneder. Så lettet tåken, men det gjorde fortsatt vondt. En vanlig reaksjon er at den dumpede håper og tolker signaler fra den som "bare vil være venner"..Det som hjalp meg best var derfor når jeg hadde brutt kontakten HELT med eks'en. Det var hardt i begynnelsen, for jeg ville bare sende sms, ringe og sende mails. Og håpe at han skulle ombestemme seg..

Når det har gått 6 måneder, eller kanskje et helt år, så vil du bli glad igjen- men du MÅ ta tiden til hjelp også. Sterke mennesker blir ennå sterkere når de tåler at ting tar TID. De svakere sjeler, som ikke takler å ha det smertefullt, de får anti-depressiva.

Jeg har tro på at sår på sjelen må leges akkurat som skrubbsår: det tar sin tid før det gror sammen igjen Du har ikke annet valg enn å kjenne på det smerte-stadiet du befinner deg i nå. Trøst deg med at det varer ikke for alltid- skyene letter og solen titter frem igjen: en dag snart.

Det er helt greit at du ikke har lyst på ting du ellers hadde lyst på før..det er helt ok at du sover mye, gråter og snakker med venner og andre. Det er helt ok at du blir sint på henne etterhvert. Alt du føler er helt greit.

[Gjest Anonymous]

takk for synspungtene! alt hjelper meg litt lengre på vei føler jeg..