avskjed på grått papir!!!

[Gjest Anonymous]

jeg har ei barndomsvenninne som har hørt lite fra seg det siste 1, 5 året. det er stort sett jeg som har tatt initiativ til kontakt. jeg har av den grunn fått følelsen av at "noe" er galt og tenkt litt på hennes lille interesse for å ha kontakt med meg, vært skuffa og litt lei meg- har ko savnet henne.

Poenget...her om dagen sendte jeg en melding til henne, vi sendte litt fram og tilbake før jeg skrev at jeg var litt skuffa over at hun tok så lite kontakt fordi jeg ser på henne som en god venninne jeg ikke vil miste. da fikk jeg til svar at jeg kunne bare være så skuffa jeg bare ville, hun har hatt mye å gjøre i det siste. jeg skrev at det er jo ikke bare i det siste hun har hørt lite fra seg... da skrev hun at vi var jo blitt så forskjellige, vokst fra hverandre og at hun hadde fått seg nye venner...hun virket irritert!!

jeg ble så sjokkert, selv om jeg hadde mistanke. poenget er at jeg kjenner ikke denne glade, tolerante jenta igjen! har aldri blitt behandlet så dårlig av en venn i hele mitt liv. begynner jo å lure på om hun er så fornøyd i ekteskapet sitt som hun burde, eller om hun bare rett og slett

har vokst seg til en kjerring? noen kommentarer.

skal jeg ta kontakt med henne igjen?...

[Gjest Poirot]

Jeg hadde ikke giddet å ta noe mer kontakt. skjønner godt du er skuffet.

[Gjest agurk]

Drit i henne og finn deg noen som behandler deg bedre. Synes ikke venninner skal være slik uansett om man har vokst fra hverandre eller ikke.

[Gjest Anonymous]

fra gjest

nei, jeg skrev jo også i smsen at jeg syntes det var dumt hun ikke kunne akseptere at vi var ulike...men for henne var jeg ikke nok verdt å ta vare på...sånn føler jeg det...

noen mennesker bare overrasker deg veldig...

takk for svar

[Gjest gjest1]

nei, jeg skrev jo også i smsen at jeg syntes det var dumt hun ikke kunne akseptere at vi var ulike...men for henne var jeg ikke nok verdt å ta vare på...sånn føler jeg det...

noen mennesker bare overrasker deg veldig...

Når to mennesker vokser i fra hverandre og blir for ulike har det ingenting å gjøre med å være verdt noe for hverandre eller ikke.

Føler hun at dere har vokst i fra hverandre er det slik det er. Selv om noen har kjent hverandre lenge er det dermed ikke en selvfølge at det skal fortsette å være slik for all fremtid.

Når to mennesker har vokst så langt fra hverandre at det ikke finnes et felles ståsted, hva skal det da snakkes om? Hva skal vennskapet kretse rundt? Fortiden? Da er det kun sentimentale minner igjen og det er knappest noe å bygge videre på.

Man kan ikke tvinge noen til å være venn med en mer. Selv om du syns det er dumt av henne og ikke ha sagt i fra tidligere, syns du det tydeligvis nå. Uansett hva hun hadde gjort hadde det vært "dumt", eller hva?

Enkelte vennskap må revurderes og det har ingenting med å være verdt noe å gjøre, det er noe som du føler men som ikke er reellt.

Vær lei deg en stund og deretter gå videre du også og finn noen som du har noe til felles med.

[LarsLarsere]

Sånt er alltid trist, min erfaring er at de fleste som kommer forsvinner igjen en eller annen gang. kjenner meg godt igjen.

[Gjest gjest1]

Venner kommer og går. Vi forandrer oss hele tiden, og sklir i alle forskjellige retninger. Hun føler vel at du ikke har noe mer å gi henne da, og det kan du ikke gjøre noe med.

Jeg har også en venninne som stadig ymter frempå at hun prøver å bevare vennskapet men at jeg virker lite interessert, og hun ber meg komme innom henne. Aldri et ord om at hun kan komme en tur til meg, selv om jeg var hos henne de to-tre siste gangene vi møttes.

jeg føler at jeg har vokst fra henne, og at hun tømmer meg for energi når vi er sammen. Hun er full av seg selv og sine personlige og familiære greier, og interesserer seg svært lite for verden utenfor sin egen. Det blir for tomt og kjedelig for meg, så jeg orker ikke anstrenge meg for å holde kontakten med henne. Hun behøver nok meg mer enn jeg behøver henne, men det kan jeg ikke forholde meg til.... sånn er det bare. Men jeg ville jo aldri sagt det til henne på den måten som du fikk beskjed om. Man er da ikke slem heller.....

[Gjest tusjen]

Jeg og min venninne har vokst fra hverandre. Vi var erteris fra barn og til vi var 17 år. Da flyttet jeg så langt vekk at vi mistet kontakten litt etter litt. Nå har det gått mange år (15) og vi prates kanskje 1 gang hvert år. Det holder lenge for oss begge...

Det blir bare slik av og til. Det er ikke feil på noen av oss (dere). Det er mange ting som spiller inn. (F.eks. familliesituasjon, interesser og det at man har blitt voksne etc.)

Jeg synes nok din venninne var uhøflig og jeg ville ikke gjort noe mere for å ta kontakt med henne selv om det er leit. Det er tydelig at hun ikke er interessert. Bry deg heller om dine andre venninner.

hilsen tusjen

[birgitte242]

Det er kjempetrist, men venner vokser fra hverandre..

Jeg synes hun var veldig klar i sin avvisning, la henne være i fred og finn deg en venn som setter pris på deg :-)