Så utrolig ensom etter bruddet

[Gjest Missfixit]

Er nyseparert, etter et 16 års ekteskap. Bruddet er ikke et totalt oppgjort faktum, og vi danser litt frem og tilbake med hverandre enda.

Det var jeg som ønsket separasjon, men har nå angret meg veldig. Vi har gått igjennom så mye sammen, og har hatt skikkelig vanskelige familieproblemer.
Grunnen til at jeg ønsket separasjon, var mye pga kommunikasjonsproblemer, krangling, mangel på nærvær og det at vi aldri gjorde noe sammen lenger. Følte meg innestengt uten noe respons fra han.

Vi har 2 barn, 2 gutter, og eldstemann har en rekke diagnoser. De siste årene etter at han startet på skolen har ALT dreid seg om han, tilrettelegging, rutiner og utallige adferds samtaler med diverse instanser etc. Så, som familie ble vi nok litt revet vekk fra hverandre, og hverdagen ble et stort slit.

Nå føler jeg meg så tom og alene, sitter her med et stort savn etter den mannen jeg en gang giftet meg med. Men jeg føler også savn etter flere venner. Har noen få veldig gode venner, som støtter opp rundt meg, men de har jo igjen sin familie, og er travelt opptatt. Ikke lett å sitte slik alene med alle tanker når man har rundet 40.

Er det noen fler der ute som også har det litt slik?

I så fall sender jeg en klem :-)

[AnonymBruker]

Er nyseparert, etter et 16 års ekteskap. Bruddet er ikke et totalt oppgjort faktum, og vi danser litt frem og tilbake med hverandre enda.

Det var jeg som ønsket separasjon, men har nå angret meg veldig. Vi har gått igjennom så mye sammen, og har hatt skikkelig vanskelige familieproblemer.

Grunnen til at jeg ønsket separasjon, var mye pga kommunikasjonsproblemer, krangling, mangel på nærvær og det at vi aldri gjorde noe sammen lenger. Følte meg innestengt uten noe respons fra han.

Vi har 2 barn, 2 gutter, og eldstemann har en rekke diagnoser. De siste årene etter at han startet på skolen har ALT dreid seg om han, tilrettelegging, rutiner og utallige adferds samtaler med diverse instanser etc. Så, som familie ble vi nok litt revet vekk fra hverandre, og hverdagen ble et stort slit.

Nå føler jeg meg så tom og alene, sitter her med et stort savn etter den mannen jeg en gang giftet meg med. Men jeg føler også savn etter flere venner. Har noen få veldig gode venner, som støtter opp rundt meg, men de har jo igjen sin familie, og er travelt opptatt. Ikke lett å sitte slik alene med alle tanker når man har rundet 40.

Er det noen fler der ute som også har det litt slik?

I så fall sender jeg en klem :-)

Livet er vel på mange måter bedre når man er i et samboerforhold/ekteskap enn når man er skilt/separert... Det blir fort ensomt, og ikke så lett å finne noen når man er over 40...

Lykken hadde du funnet hvis dere klarte å finne tilbake til hverandre igjen. Nå må du starte på nytt, rykke noen år tilbake og skape et nytt liv.

Lykke til!

Anonymous poster hash: aaaa0...ad6

[Gjest Missfixit]

Livet er vel på mange måter bedre når man er i et samboerforhold/ekteskap enn når man er skilt/separert... Det blir fort ensomt, og ikke så lett å finne noen når man er over 40...

Lykken hadde du funnet hvis dere klarte å finne tilbake til hverandre igjen. Nå må du starte på nytt, rykke noen år tilbake og skape et nytt liv.

Lykke til!

Anonymous poster hash: aaaa0...ad6

Det er denne ensomheten som er det verste akkurat nå da. Veien videre er både skremmende og ikke helt avklart. Men for å svare på det at det er ikke lett å finne noen når man er over 40, så har jeg hørt en del solskinnshistorier om folk som har funnet hverandre i godt voksen alder. Føler meg ikke så gammel akkurat..

[AnonymBruker]

Det er denne ensomheten som er det verste akkurat nå da. Veien videre er både skremmende og ikke helt avklart. Men for å svare på det at det er ikke lett å finne noen når man er over 40, så har jeg hørt en del solskinnshistorier om folk som har funnet hverandre i godt voksen alder. Føler meg ikke så gammel akkurat..

Klart mange som finner hverandre etter fylte 40, men det er ikke så lett. Er man slank, pen, god økonomi, aktiv på ski e.l. er man ganske attraktiv. Er man ikke dette, sliter man mer. Men for all del, har man øynene åpne og ikke er alt for kresen finnes det mange ledige menn rundt omkring...

Jeg er også over 40, singel (ufrivillig, og da er vel selvtilliten lavere også) og føler meg veldig ensom. Har mange venner, har barn, har familie, har hobbyer. Allikevel sitter jeg mye alene og synes det er et kjedelig liv. Hvorfor? Har så dårlig økonomi etter skilsmissen at jeg ikke har penger til å gjøre masse spennende. Det er rett og slett noe dritt.

Anonymous poster hash: aaaa0...ad6