Mulig å ha et kjærlighetsforhold uten forelskelse?

[AnonymBruker]

Spør fordi jeg har møtt en mann som jeg er forelsket i, men som ikke er forelsket i meg.

Er det noen par som starter slik, og at begge to etterhvert kommer til å elske hverandre -selv om en manglet den stormende forelsket-følelsen? Eller er noe slikt dødfødt i utgangspunktet?

Anonymous poster hash: a79fd...609

[nillepose]

Det går helt fint an det, at han kan bruke tid på å forelske seg Har skjedd mange venninner/kompiser av meg. De eller den de holde rpå med har brukt litt tid på å forelske seg, så har det plutselig skjedd!

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig dødfødt.

Anonymous poster hash: 601e6...972

[AnonymBruker]

Først blir man betatt,så forelska, deretter bunner det ut i kjærlighet. Er han ikke betatt, så er det liten sjans for at han vil bli forelska i deg.

Men, hvor lenge har dere data?

Anonymous poster hash: 601e6...972

[AnonymBruker]

Først blir man betatt,så forelska, deretter bunner det ut i kjærlighet. Er han ikke betatt, så er det liten sjans for at han vil bli forelska i deg.

Men, hvor lenge har dere data?

Anonymous poster hash: 601e6...972

Ca. en måned, men ikke møtt hverandre mer enn tre ganger totalt - pluss at vi har snakket på tlf., sendt meldinger.

Anonymous poster hash: a79fd...609

[AnonymBruker]

Jeg endte opp i et forhold med mine beste venn gjennom flere år, var langt ifra forelsket da vi ble kjærester (han var det), men han endte med å bli den jeg har vært aller mest forelsket i og elsket aller høyest - så det er absolutt mulig. Jeg trodde jeg hadde hatt min "store kjærlighet" før han, men han her slår alt. Aldri vært så forelsket verken før eller siden, og samtidig var det bygget på mye stødigere grunn fordi vi hvertfall for min del på en måte jobbet oss oppover.

Anonymous poster hash: 0f75d...6fa

[AnonymBruker]

Jeg endte opp i et forhold med mine beste venn gjennom flere år, var langt ifra forelsket da vi ble kjærester (han var det), men han endte med å bli den jeg har vært aller mest forelsket i og elsket aller høyest - så det er absolutt mulig. Jeg trodde jeg hadde hatt min "store kjærlighet" før han, men han her slår alt. Aldri vært så forelsket verken før eller siden, og samtidig var det bygget på mye stødigere grunn fordi vi hvertfall for min del på en måte jobbet oss oppover.

Anonymous poster hash: 0f75d...6fa

Takk for dette! Men, hvor lang tid tok det før du begynte å bli forelsket i ham? Og, var det noe spesielt som gjorde at du ble forelsket i ham, eller bare at dere generelt ble bedre kjent med hverandre?

Anonymous poster hash: a79fd...609

[AnonymBruker]

Takk for dette! Men, hvor lang tid tok det før du begynte å bli forelsket i ham? Og, var det noe spesielt som gjorde at du ble forelsket i ham, eller bare at dere generelt ble bedre kjent med hverandre?

Anonymous poster hash: a79fd...609

Det tok en stund. 2-3 mnd, enda lenger før jeg var sikker. Men det er vel litt fordi vi gikk fra mangeårige venner til kjærester også, var litt som å date broren sin i starten. Forelskelsen kom med at vi skapte ting sammen, små ting som bandt oss sammen som interne spøker og lik måte å se på ting, og at vi var masse sammen og alt handlet om oss to. Plutselig en dag kunne jeg ikke tenke meg å våkne uten han, og jeg savnet alle de små tingene som jeg aldri før hadde tenkt over at jeg likte med han når han ikke var der.

Anonymous poster hash: 0f75d...6fa

[AnonymBruker]

Det tok en stund. 2-3 mnd, enda lenger før jeg var sikker. Men det er vel litt fordi vi gikk fra mangeårige venner til kjærester også, var litt som å date broren sin i starten. Forelskelsen kom med at vi skapte ting sammen, små ting som bandt oss sammen som interne spøker og lik måte å se på ting, og at vi var masse sammen og alt handlet om oss to. Plutselig en dag kunne jeg ikke tenke meg å våkne uten han, og jeg savnet alle de små tingene som jeg aldri før hadde tenkt over at jeg likte med han når han ikke var der.

Anonymous poster hash: 0f75d...6fa

Så heldig du er! Og han, selvsagt. Problemet mitt er vel og at han jeg dater har sagt at han er rimelig sikker på at en forelskelse ikke vil komme, at han kjenner seg selv veldig godt etc. Men, dumme meg klamrer meg fremdeles til den bittelille muligheten om at en vakker dag....Vi har møttes få ganger, og alt har vært lovende trodde jeg.

Lurer på hva jeg kan gjøre for å øke sjansen for at han føler noe mer, men er redd for at holdningen hans om at det sannsynligvis ikke blir mer kan påvirke hvordan han reagerer på ting vi gjør sammen i de kommende ukene.

Tips?

Anonymous poster hash: a79fd...609

[AnonymBruker]

Så heldig du er! Og han, selvsagt. Problemet mitt er vel og at han jeg dater har sagt at han er rimelig sikker på at en forelskelse ikke vil komme, at han kjenner seg selv veldig godt etc. Men, dumme meg klamrer meg fremdeles til den bittelille muligheten om at en vakker dag....Vi har møttes få ganger, og alt har vært lovende trodde jeg.

Lurer på hva jeg kan gjøre for å øke sjansen for at han føler noe mer, men er redd for at holdningen hans om at det sannsynligvis ikke blir mer kan påvirke hvordan han reagerer på ting vi gjør sammen i de kommende ukene.

Tips?

Anonymous poster hash: a79fd...609

Så heldig du er! Og han, selvsagt. Problemet mitt er vel og at han jeg dater har sagt at han er rimelig sikker på at en forelskelse ikke vil komme, at han kjenner seg selv veldig godt etc. Men, dumme meg klamrer meg fremdeles til den bittelille muligheten om at en vakker dag....Vi har møttes få ganger, og alt har vært lovende trodde jeg.

Lurer på hva jeg kan gjøre for å øke sjansen for at han føler noe mer, men er redd for at holdningen hans om at det sannsynligvis ikke blir mer kan påvirke hvordan han reagerer på ting vi gjør sammen i de kommende ukene.

Tips?

Anonymous poster hash: a79fd...609

Hm, innser at dette kanskje er en litt "kjedelig" tråd sammenlignet med de mange ekstreme temaene som florerer her om tidligere prostituerte som kjærester, ekser som ligger med nye damer og lyver om det, utroskap, "billige jenter" etc. Uansett jeg er litt redd og fortvilet for tiden pga. min situasjon, og vil sette stor pris om flere kan dele erfaringer - enten de har vært lignende situasjoner som har endt lykkelig, eller ulykkelig.

Anonymous poster hash: a79fd...609

[FantasDick]

Er det ikke du som laget flere tråder om dette?

Get over it, han vil ikke ha deg.

[AnonymBruker]

Er det ikke du som laget flere tråder om dette?

Get over it, han vil ikke ha deg.

Nei, er ikke det. Men det er vel noe som ofte er problem tydeligvis.

Anonymous poster hash: a79fd...609

[AnonymBruker]

Så heldig du er! Og han, selvsagt. Problemet mitt er vel og at han jeg dater har sagt at han er rimelig sikker på at en forelskelse ikke vil komme, at han kjenner seg selv veldig godt etc. Men, dumme meg klamrer meg fremdeles til den bittelille muligheten om at en vakker dag....Vi har møttes få ganger, og alt har vært lovende trodde jeg.

Lurer på hva jeg kan gjøre for å øke sjansen for at han føler noe mer, men er redd for at holdningen hans om at det sannsynligvis ikke blir mer kan påvirke hvordan han reagerer på ting vi gjør sammen i de kommende ukene.

Tips?

Anonymous poster hash: a79fd...609

Man kan jo ikke tvinge noen til å få følelser for deg, så det er slett ikke sikkert det noen gang kommer til å skje. Men! Jeg har fått en "mann som aldri blir forelsket" til å få følelser for meg, og det var ved at vi hadde jevnlig kontakt, lot han bli nysgjerrig på meg, sa jeg ikke var interessert og ble med det noe han "måtte" ha.

Anonymous poster hash: 0f75d...6fa

[AnonymBruker]

Så heldig du er! Og han, selvsagt. Problemet mitt er vel og at han jeg dater har sagt at han er rimelig sikker på at en forelskelse ikke vil komme, at han kjenner seg selv veldig godt etc. Men, dumme meg klamrer meg fremdeles til den bittelille muligheten om at en vakker dag....Vi har møttes få ganger, og alt har vært lovende trodde jeg.

Lurer på hva jeg kan gjøre for å øke sjansen for at han føler noe mer, men er redd for at holdningen hans om at det sannsynligvis ikke blir mer kan påvirke hvordan han reagerer på ting vi gjør sammen i de kommende ukene.

Tips?

Anonymous poster hash: a79fd...609

I løpet av bare én mnd (inkludert tre møter + telefonsamtaler og meldinger) har han allerede fastslått at han ikke er forelsket, og heller ikke kommer til å bli det. Var jeg deg, ville jeg droppet det hele. Lar du det hangle og gå, blir det bare verre for deg. Å glemme en du har kjent i bare én mnd bør være forholdsvis enkelt.

Anonymous poster hash: a8732...cad

[spegel]

veldig enig i siste AB som skrev her. La han gå. Godt mulig du kan få han til å holde kontakten med deg lenge, selv om han ikke forelsker seg i deg. Det gjør bare dine følelser for han mye sterkere, og vanskeligere og komme over, når han en dag ikke gidder mer med deg, eller treffer en annen.

[darth Vader]

Jeg har vært forelsket tre ganger i mitt liv. Hver gang tok det minst 2-3 mnd før jeg begynte å få ordentlige følelser for jenta. Noen faller med en gang, mens andre faller langsomt.

Noe jeg også var helt åpen og ærlig om med disse jentene. Det gjorde de selvfølgelig skeptisk, men til slutt endte vi i forhold. To av de langvarige og bra.

Endret 1. februar 2014 av darth Vader

[AnonymBruker]

Det går helt fint an det, at han kan bruke tid på å forelske seg Har skjedd mange venninner/kompiser av meg. De eller den de holde rpå med har brukt litt tid på å forelske seg, så har det plutselig skjedd!

Men hvor lang tid er "litt tid"? Og hva følte de i utgangspunktet?

Anonymous poster hash: a79fd...609

[AnonymBruker]

Jeg har vært forelsket tre ganger i mitt liv. Hver gang tok det minst 2-3 mnd før jeg begynte å få ordentlige følelser for jenta. Noen faller med en gang, mens andre faller langsomt.

Noe jeg også var helt åpen og ærlig om med disse jentene. Det gjorde de selvfølgelig skeptisk, men til slutt endte vi i forhold. To av de langvarige og bra.

Oppløftende! Takk. Men, du følte altså ingen form for forelskelse i starten, kun at du likte dem og var seksuelt tiltrukket, eller ikke det heller?

Anonymous poster hash: a79fd...609

[AnonymBruker]

I løpet av bare én mnd (inkludert tre møter + telefonsamtaler og meldinger) har han allerede fastslått at han ikke er forelsket, og heller ikke kommer til å bli det. Var jeg deg, ville jeg droppet det hele. Lar du det hangle og gå, blir det bare verre for deg. Å glemme en du har kjent i bare én mnd bør være forholdsvis enkelt.

Anonymous poster hash: a8732...cad

Det du skriver er selvsagt logisk, men likevel -så lenge det finnes en bitteliten sjanse så klarer jeg ikke å gi slipp på den. Svakt, og kanskje blir det verre for meg, men jeg vil jo heller ikke sitte der når jeg er 90 år og tenke "hva om...."

Anonymous poster hash: a79fd...609

[darth Vader]

Oppløftende! Takk. Men, du følte altså ingen form for forelskelse i starten, kun at du likte dem og var seksuelt tiltrukket, eller ikke det heller?

Anonymous poster hash: a79fd...609

Jeg synes de var søte/pene og interessante personer, men jeg hadde ingen ordentlige kjærlighetsfølelser før etter 2-3 måneder. I starten var jeg seksuelt tiltrukket og vi hadde det gøy sammen. Jeg tenkte overhodet ikke på det tidspunktet at det skulle utvikle seg til seriøse forhold. Flere av mine kompiser er på samme måte. En av mine beste venner datet en jente i nærmere et halvt år før han virkelig falt for henne og ville gjøre ting mer seriøst. De er nå gift og har barn sammen.

Jeg sier ikke dette for å gi deg håp, men fordi jeg takler ikke denne ideen om at forelskelse må skje med en gang eller så "er man ikke rett for hverandre". Folk er forskjellig.