Har vi virkelig vokst i fra hverandre?

[AnonymBruker]

Etter å ha holdt sammen i 10 år, med intensjoner om at det skulle være oss for resten av livet, føler jeg at det begynner å rakne.

Vi har ulike verdier. Han er mye mer liberal enn meg. Tidligere har det ikke vært noe stort problem, det er i forbindelse med barneoppdragelse det virkelig har kommet fram.

Vi er på ulike steder i livet. Han elsker å være etablert familiemann, bo på et lite sted og ha en trygg og stabil jobb.

Jeg ønsker meg inn til byen, oppleve nye ting, mer utdannelse og treffe flere mennesker.

Familiene våre kommer ikke overens.

Vi har sjeldent sex. Han tar aldri intiativ og de få gangene vi har oss irriterer jeg meg over at han begynner å bli skallet. (Ja, jeg vet det er stygt av meg...)

Vi har ikke felles humor, og lite å snakke om. Er vi ute og spiser går samtalen tregt.

Vet ikke helt hva som har skjedd, underveis. Det var da ikke slik før??

Er dette liv laga?

Anonymous poster hash: 4fd03...876

[AnonymBruker]

Skremmende å lese, slik har jeg og typen det nå etter fire år. Men nå har vi alltid hatt det sånn da, men selvom vi ikke har samme humor, og er HELT totalt ulike på både musikksmak og absolutt alt er vi fortsatt glad i hverandre, vi klarer ikke leve uten hverandre selvom vi helst skulle hatt en annen partner begge to som passer oss bedre. Jeg vil ut å reise, oppleve ting, treffe nye mennesker og nyte livet før vi starter familie. Han har en stabil jobb, vil på en gård osv.. jeg derimot vil bo litt mer nærme byen, i en koselig liten leilighet hvor jeg har venner og familie innen rekkevidde. Familien hans har kun møtt pappa, ikke resten etter snart fire år.

Anonymous poster hash: 7ebf8...631

[AnonymBruker]

Skremmende å lese, slik har jeg og typen det nå etter fire år. Men nå har vi alltid hatt det sånn da, men selvom vi ikke har samme humor, og er HELT totalt ulike på både musikksmak og absolutt alt er vi fortsatt glad i hverandre, vi klarer ikke leve uten hverandre selvom vi helst skulle hatt en annen partner begge to som passer oss bedre. Jeg vil ut å reise, oppleve ting, treffe nye mennesker og nyte livet før vi starter familie. Han har en stabil jobb, vil på en gård osv.. jeg derimot vil bo litt mer nærme byen, i en koselig liten leilighet hvor jeg har venner og familie innen rekkevidde. Familien hans har kun møtt pappa, ikke resten etter snart fire år.

Anonymous poster hash: 7ebf8...631

Hm. Vi er veldig knyttet til hverandre, såklart. Men jeg vet at det finnes menn der ute jeg hadde passet bedre sammen med. Og vice versa.

Har en mannlig kollega jeg snakker mye med, som får meg til å le og føle meg, vel, kvinnelig. Jeg er ikke interessert i han på den måten, men man tenker jo sitt...

TS

Anonymous poster hash: 4fd03...876

[AnonymBruker]

Hm. Vi er veldig knyttet til hverandre, såklart. Men jeg vet at det finnes menn der ute jeg hadde passet bedre sammen med. Og vice versa.

Har en mannlig kollega jeg snakker mye med, som får meg til å le og føle meg, vel, kvinnelig. Jeg er ikke interessert i han på den måten, men man tenker jo sitt...

TS

Anonymous poster hash: 4fd03...876

Vet akkurat hva du snakker om. Men jeg tror det har mer med at det er spennende å vite at man kan få en annen, og det er lov å leke litt med den tanken synes nå jeg da! Er viktig å la tankene flyte. Jeg har også mange kompiser som nå har blitt single, som jeg hadde passet SÅ mye bedre med enn han jeg er med nå. Men på en annen måte, så blir jeg dårlig om jeg ser meg selv med en annen i tankene. Når jeg drømmer at jeg er på vei til å være utro, så klarer jeg det aldri selv aldri i drømmene mine. Jeg tenker også ofte at, om det blir slutt vil jeg ha tilbake xen. Fordi vi hadde passet utrolig mye bedre sammen nå enn vi gjorde den gang. Men igjen, så er jeg veldig glad i kjæresten min og jeg tror det at vi er så knyttet til hverandre gjør at vi ikke klarer å se oss med en annen. Jeg er for all del ikke lykkelig med typen, men jeg tror ikke jeg hadde hatt det så mye bedre med en annen. Denne kjærleiken er snodig!

Anonymous poster hash: 7ebf8...631