Hvorfor skilte dere lag etter dere ble foreldre?

[AnonymBruker]

Dere som var kjærester og gjerne samboere/gift før dere fikk barn - hvorfor, og når i løpet, skiltes dere?

Jobbet dere noe for å få det til å funke førut?

Hvilke følelser satt dere med rundt det å splitte familien og mor&far til barnet?

Kunne det egentlig funket med litt jobb lagt inn i det?

Var det verdt det?

Anonymous poster hash: 4aa25...841

[AnonymBruker]

Ingen? Så flott da!

Anonymous poster hash: 4aa25...841

[AnonymBruker]

Ingen? Så flott da!

Anonymous poster hash: 4aa25...841

Ja ikke sant?

Forøvrig er vi ikke kommet så langt, og håper virkelig vi ikke kommer til et slikt punkt. Lover godt til nå

Tar denne som anonym, for det er veldig mange detaljer.

Kan svare på vegne av ei tidligere venninne som har vært igjennom et brudd med barn i bildet, utifra det hun har delt. Legger på mine observasjoner.

Hun var 22 år, han var 25 år. De var samboere.

1. Hvorfor og når:

Skilte lag da yngste var nesten 1 år, eldste på 4, rett før 5 år. Ungen i midten var 3 år.

Grunnen oppgitt til meg var at hun "mistet" seg selv, det ble så mange barn og hun var fortsatt ung. Hun savnet noe i forholdet, og mannen tilfredsstilte henne ikke i sengen. Ikke minst savnet hun en frihet. De fikk første barn da hun var 17 år, så det er forståelig hun kjente på den følelsen midt i småbarnsperioden med hele 3 småbarn.

2. Prøvde å finne ut av ting:

Nei, det gjorde de ikke. Hun vurderte brudd på egenhånd i ett par ukers tid, men fant ingen annen løsning enn å bryte ut.

3. Følelser rundt bruddet, det å splitte en familie:

Han ble lammet av sorg og sjokk, og ble veldig nedbrutt en stund. Hun hadde barna den perioden. Hun mente det var til det beste, og ga ikke uttrykk for sorg. I tillegg ble hverdagen en helt annen; alene med tre barn. Vet ikke om hennes følelser rett etter bruddet.

4. Ville det å arbeide for forholdet reddet det?:

Her kan jeg ikke svare på vegne av henne, men jeg vet de ville kommet igjennom det om hun tok dette opp med ham, og var åpen. Forholdet settes på prøve av småbarn til tider, og med 3 stk, fra 17-22 år.. Fullt forståelig.

5. Om det var verdt det:

Han kom best ut av det, sett utenfra. Hun ble ilag med en mann 1,5 mnd etter bruddet, men det ble slutt etter et halvt år. Etter bruddet med mann nummer to, startet hun en agenda mot barnefaren. Plutselig var alt han gjorde galt, det ble litt facebook-drama og stygge statuser om diverse som var tydelig myntet på barnefar. Ubehagelig for oss utenforstående å se at hun ble så bitter. Da det ble slutt med hennes nummer to, fant barnefaren seg en hyggelig kjæreste som fortsatt er ilag med barnefaren.

Jeg vet jeg ikke er den eneste som tenker at her er det hun som er sjalu i ettertid og ikke gjorde et gjennomtenkt/voksent valg. I ettertid har jeg fått vite av ei venninne av henne at denne mannen hun ble så fort ilag med etter bruddet var en som hadde henne i kikkerten på en fest, og at de hadde kost seg litt privat. Trist. For barnefaren er en real kjernekar, og barna er nå alle i den rolige ettertiden, ingen bleieskift og alle leker nå fint ilag. Tror forholdet kunne tatt igjen det tapte nå, for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 8b475...682