Dere som skilles etter et lengre ekteskap? Hvorfor?

[AnonymBruker]

Lurer på hva som får begeret til å renne over slik at man tar skrittet og går ut at av et lagt ekteskap? Man er da som regen veletablert, med hus, hytte, biler og unger. Så det må være et veldig tøft valg å avslutte alt. Hva som fikk dere til å bryte ut, angret dere på det i etterkant?

Anonymous poster hash: 1800e...5e6

[AnonymBruker]

For noen har begeret vært fullt fryktelig mange ganger. År etter år, men ingenting blir bedre. Da må en innse at det ikke vil gjøre det heller. Er det ikke til å leve med, er det bedre å gå fra hverandre enn å fortsette å ha det elendig.

Anonymous poster hash: b598d...6ad

[AnonymBruker]

Lurer på hva som får begeret til å renne over slik at man tar skrittet og går ut at av et lagt ekteskap? Man er da som regen veletablert, med hus, hytte, biler og unger. Så det må være et veldig tøft valg å avslutte alt. Hva som fikk dere til å bryte ut, angret dere på det i etterkant?

Anonymous poster hash: 1800e...5e6

Vi hadde det greit nok, men lite intimitet og sex igjen, mer som venner/kollegaer. Mannen åpnet opp for forelskelse med en kollega, havnet til sengs og tok det fatale valget å bli sammen med denne framfor å jobbe med utfordringene vi hadde i samlivet vårt.

Så i løpet av et par raske måneder flyttet han ut og vraket alt vi hadde bygget opp....

Anonymous poster hash: f36f8...226

[AnonymBruker]

Vi hadde det greit nok, men lite intimitet og sex igjen, mer som venner/kollegaer. Mannen åpnet opp for forelskelse med en kollega, havnet til sengs og tok det fatale valget å bli sammen med denne framfor å jobbe med utfordringene vi hadde i samlivet vårt.

Så i løpet av et par raske måneder flyttet han ut og vraket alt vi hadde bygget opp....

Anonymous poster hash: f36f8...226

Det er så typisk. Blir kvalm av å høre sånne historier!

Anonymous poster hash: c12d2...e5a

[AnonymBruker]

Fordi hun het Johanne.

Anonymous poster hash: f48bd...ae1

[Britt Banditt]

Fordi hun het Johanne.

Anonymous poster hash: f48bd...ae1

[AnonymBruker]

Når man en dag skjønner at man har forsaket nok ved å være i ekteskapet

Når man vil leve et liv definert av en selv

Når det meste av det en trodde et ekteskap ville inneholde, viste seg å mangle

Anonymous poster hash: ad6c9...02d

[AnonymBruker]

Jeg var gift i nesten ti år, og det var ti år med slit fordi han aldri tok initiativ til å snakke om oss, ta ansvar for oss, i tillegg var han utro allerede når vårt første barn bare var noen måneder gammelt. Jeg mistet alle mine følelser tilslutt, og jeg hadde begynt å tenke på selvmord. Da var det på tide å gå.

Anonymous poster hash: 827e3...060

[AnonymBruker]

Jeg valgte å avslutte forholdet fordi etter gjentatte forsøk på å bygge opp forholdet igjen, etter å ha mistet alt av følelser, så måtte jeg se alt tapt.

Jeg måtte fatte en beslutning som ikke påvirket bare meg, men meg og tre andre personer. Derav min eks og to unger.

Jeg tok en innvendig kamp i nesten ett år før jeg gikk til det steget ved å gjøre det slutt. Det var hardt, men nødvendig. Jeg følte jeg råtnet bort, og virkelig hadde mistet meg selv.

Nå lever jeg et nytt liv, med en ny kjæreste og er lykkelig!

Anonymous poster hash: 1262d...9f3

[Marie90]

Utifra research er det mange grunner. Men noen gaar igjen;

- ingen sex eller intimitet

- forsok paa samlivsterapi uten resultat, utmattelse

- midtlivskrise

- en potensiell ny kandidat som er mer attraktiv

- daarlig behandlig av partner, mangel paa respekt, kun krangling og mas

Som regel er det vel en kombinasjon av faktorene over.

Jeg forstaar begge sider. Forstaar frustrasjonen til noen som blir "forlatt" etter aa ha bygget opp et liv sammen. Men forstaar ogsaa frustrasjonen til en som lever i et sexlost ekteskap der man bare fungerer som en pengemaskin, bleieskifter eller snomaaker. Det er jo ikke et liv.

Man har plikt til aa forsoke aa lose problemene, men hvor lenge? Man lever ikke vig, og ikke for andres skyld.

[AnonymBruker]

Utifra research er det mange grunner. Men noen gaar igjen;

- ingen sex eller intimitet

- forsok paa samlivsterapi uten resultat, utmattelse

- midtlivskrise

- en potensiell ny kandidat som er mer attraktiv

- daarlig behandlig av partner, mangel paa respekt, kun krangling og mas

Som regel er det vel en kombinasjon av faktorene over.

Jeg forstaar begge sider. Forstaar frustrasjonen til noen som blir "forlatt" etter aa ha bygget opp et liv sammen. Men forstaar ogsaa frustrasjonen til en som lever i et sexlost ekteskap der man bare fungerer som en pengemaskin, bleieskifter eller snomaaker. Det er jo ikke et liv.

Man har plikt til aa forsoke aa lose problemene, men hvor lenge? Man lever ikke vig, og ikke for andres skyld.

Her er jeg litt uenig med deg. Det å skifte bleier, forsørge familien sin og måke snø er faktisk viktige deler av livet. At det ikke er nok sex og intimitet i samlivet, er det kanskje mulig å gjøre noe med. Mens å ha et trygt og godt liv kan være mer vanskelig å få til..

Anonymous poster hash: f36f8...226

[AnonymBruker]

Vold. Etter at han begynte å bli voldelig har jeg fått nok og flyttet for meg selv. Han er ikke lenger den mannen jeg giftet meg med.

Anonymous poster hash: 44279...692

[AnonymBruker]

Vi hadde det greit nok, men lite intimitet og sex igjen, mer som venner/kollegaer. Mannen åpnet opp for forelskelse med en kollega, havnet til sengs og tok det fatale valget å bli sammen med denne framfor å jobbe med utfordringene vi hadde i samlivet vårt.

Så i løpet av et par raske måneder flyttet han ut og vraket alt vi hadde bygget opp....

Anonymous poster hash: f36f8...226

Skjønner han godt jeg. Man lever en gang. Du kunne gjort noe for å prøve å bedre samlivet.

Anonymous poster hash: 306e1...cec

[AnonymBruker]

Skjønner han godt jeg. Man lever en gang. Du kunne gjort noe for å prøve å bedre samlivet.

Anonymous poster hash: 306e1...cec

Skjerp deg, du vet ingenting om de to!

Anonymous poster hash: 827e3...060

[AnonymBruker]

Skjønner han godt jeg. Man lever en gang. Du kunne gjort noe for å prøve å bedre samlivet.

Anonymous poster hash: 306e1...cec

Det vet du strengt tatt ingenting om. Har ikke sagt noe om hva jeg/han gjorde og ingenting om hvordan han oppførte seg mens vi var gift.

Hold dritten for deg selv.

Anonymous poster hash: f36f8...226

[AnonymBruker]

Utifra research er det mange grunner. Men noen gaar igjen;

- ingen sex eller intimitet

- forsok paa samlivsterapi uten resultat, utmattelse

- midtlivskrise

- en potensiell ny kandidat som er mer attraktiv

- daarlig behandlig av partner, mangel paa respekt, kun krangling og mas

Som regel er det vel en kombinasjon av faktorene over.

Jeg forstaar begge sider. Forstaar frustrasjonen til noen som blir "forlatt" etter aa ha bygget opp et liv sammen. Men forstaar ogsaa frustrasjonen til en som lever i et sexlost ekteskap der man bare fungerer som en pengemaskin, bleieskifter eller snomaaker. Det er jo ikke et liv.

Man har plikt til aa forsoke aa lose problemene, men hvor lenge? Man lever ikke vig, og ikke for andres skyld.

Premisset du legger til grunn her, er altså at det er mannen som forlater kvinnen? Og det pga et "sexløst ekteskap" (han vil og hun vil ikke) og at han fungerer som pengemaskin (kvinner er de som er økonomisk avhengige og dessuten økonomisk storforlangende), er bleieskifter (for det er jo kvinnens oppgave å skifte bleier egentlig) eller snømåker. Basert på det du skriver, tror jeg ikke din research har gitt deg godt nok informasjonsgrunnlag til å konkludere som du gjør. Det du refererer som fakta, er for en stor del fordommer.

Anonymous poster hash: c0f03...ce2

[AnonymBruker]

Etter hvert ble forholdet en rutine, der vi "vokste fra hverandre" og vel egentlig irriterte hverandre mer enn vi gledet hverandre. Vi holdt nok sammen fordi konfliktene ikke var store nok til å bryte ut, de praktiske konsekvenser ble for store.

Men da ungene var ute og ikke trengte oss mer, var det tid for å bryte opp. Og jeg har ikke angret, kanskje delvis fordi jeg raskt fikk en ny samboer (som jeg ikke hadde møtt da vi bestemte oss for å bryte opp). Hun er fortsatt alene etter 5 år. Vet ikke om hun er like fornøyd med livet...

Generelt tror jeg at Marie90 beskriver en situasjon mange vil kjenne seg igjen i,

Anonymous poster hash: d47f8...df1

[AnonymBruker]

Etter hvert ble forholdet en rutine, der vi "vokste fra hverandre" og vel egentlig irriterte hverandre mer enn vi gledet hverandre. Vi holdt nok sammen fordi konfliktene ikke var store nok til å bryte ut, de praktiske konsekvenser ble for store.

Men da ungene var ute og ikke trengte oss mer, var det tid for å bryte opp. Og jeg har ikke angret, kanskje delvis fordi jeg raskt fikk en ny samboer (som jeg ikke hadde møtt da vi bestemte oss for å bryte opp). Hun er fortsatt alene etter 5 år. Vet ikke om hun er like fornøyd med livet...

Generelt tror jeg at Marie90 beskriver en situasjon mange vil kjenne seg igjen i,

Anonymous poster hash: d47f8...df1

Menn finner en ny nesten med en gang (og alt for ofte før bruddet), mens kvinner lever alene... Ganske typisk situasjon dette.

Anonymous poster hash: f36f8...226

[Marie90]

Premisset du legger til grunn her, er altså at det er mannen som forlater kvinnen? Og det pga et "sexløst ekteskap" (han vil og hun vil ikke) og at han fungerer som pengemaskin (kvinner er de som er økonomisk avhengige og dessuten økonomisk storforlangende), er bleieskifter (for det er jo kvinnens oppgave å skifte bleier egentlig) eller snømåker. Basert på det du skriver, tror jeg ikke din research har gitt deg godt nok informasjonsgrunnlag til å konkludere som du gjør. Det du refererer som fakta, er for en stor del fordommer.

Anonymous poster hash: c0f03...ce2

Ja, jeg viste til tilfeller der mannen forlater kvinnen, ettersom det er det jeg har erfaring med - kjenner menn som har gjort dette, og flere som vurderer det.

Det gjor det ikke til et universelt tilfelle - mange kvinner som forlater mannen ogsaa. Men jeg kan ikke snakke for dem.

[AnonymBruker]

Ja, jeg viste til tilfeller der mannen forlater kvinnen, ettersom det er det jeg har erfaring med - kjenner menn som har gjort dette, og flere som vurderer det.

Det gjor det ikke til et universelt tilfelle - mange kvinner som forlater mannen ogsaa. Men jeg kan ikke snakke for dem.

Ok, hvis det er dine egne erfaringer du refererer til, skjønner jeg mer av det du skriver i #10

Anonymous poster hash: c0f03...ce2