Svigermor er alkoholiker

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym selv om jeg i utgangspunktet aldri gjør dette.

Jeg har en fantastisk kjæreste, som igjen har en flott, utrolig koselig familie. Mor og far er skilt, men samarbeider godt, far er gift på nytt, mor er alene.

Han har to søsken, en søster og en bror, og de er alle veldig hyggelige å være rundt.. bortsett fra mor. Altså, hun er alltid utrolig hyggelig og tar meg godt i mot, men hun kan f.eks aldri kjøre/hente noen av barna noe sted (kjærestens søsken er noen år yngre og går fortsatt på u.skole/vgs), de har vent seg til dette, men jeg reagerer fortsatt. På en vanlig hverdag kl 16 kan hun ikke hente datteren sin fra fritidsaktivitet, og datteren må reise over 1 time med buss hjem over en strekning som tar 15 min med vanlig bil, fordi mor allerede er godt nedi flasken, iblant til og med flaske nr 2.

Jeg er med på at det er fint at barna er selvstendige, og de er utrolig veloppdragne og fine mennesker alle tre, men at ingen av dem synes det er leit/vanskelig at mor drikker så mye/ofte, finner jeg litt rart.

Jeg har merket litt i det siste at kjæresten min har klaget litt på at hun i høytider (jul/nyttår) er veldig sentimental og vanskelig å være rundt, men ellers sier han det går bra.

Jeg bekymrer meg tydeligvis mye mer for henne enn det han gjør, for jeg ser henne slik jeg har sett alkoholikere i min egen familie; det endte med at både bestemor og bestefar i praksis drakk seg i hjel. Det er leit og vondt for meg at jeg var for ung til å forstå hva de slet med, og jeg prøver å hinte til kjæresten min at de kanskje skal prøve å nå frem til henne med hjelp.

Hver gang vi er ute og reiser pleier vi ha med noe til familien hans/min, og det er jo ofte lett å f.eks ta med en flaske vin. Slike gaver kan vi ikke gi til moren hans, og det føles litt kleint at hun konsekevent får sjokolade, hudkremer o.l. mens far og stemor alltid får en flaske. Jeg tror hun skjønner tegninga, men vi føler det er greit å begrense fokuset på alkohol.. hun er jo godt voksen.. vi burde ikke måtte, i så ung alder, "passe på" at hun ikke drikker seg fordervet, liksom.

Vi er tidlig i 20-årene og vet ikke helt hva vi skal gjøre med dette.. jeg føler meg dum som bekymrer meg så mye og vil ikke tråkke deres familie på tærne, men føler meg samtidig mer eller mindre involvert. Noen tips?

Anonymous poster hash: 7c9eb...865

[lillemeg90]

Har dere neoen gang prøvd å snakke med henne om dette?

[AnonymBruker]

Har dere neoen gang prøvd å snakke med henne om dette?

Jeg har ikke snakket med henne om det da jeg nok føler at jeg som sagt ikke er nærmeste familie eller er den rette til å ta opp noe så personlig med henne. Jeg har oppfordret kjæresten min til å ta det opp, og de få gangene han har gjort det blir hun (som forventet) opprørt og vil ikke snakke med ham om det. Jeg tror eneste løsning blir at hele familien tar det opp med henne slik at hun kanskje skjønner at forbruket hennes er over streken.. Noen tips til hva jeg kan si til kjæresten for at han kanskje prøver å få med resten av familien på det?

Anonymous poster hash: 7c9eb...865

[AnonymBruker]

Hun er et voksent menneske og hun vet helt sikkert at hun drikker for mye. La henne ta sine valg selv. Hun har det sikkert vanskelig nok som det er. Det er mange grunner til at noen drikker og det hadde blitt sten til byrden om noen skulle fortelle henne om sånne ting sett utenfra.

Anonymous poster hash: b50a3...5aa

[AnonymBruker]

Hun er et voksent menneske og hun vet helt sikkert at hun drikker for mye. La henne ta sine valg selv. Hun har det sikkert vanskelig nok som det er. Det er mange grunner til at noen drikker og det hadde blitt sten til byrden om noen skulle fortelle henne om sånne ting sett utenfra.

Anonymous poster hash: b50a3...5aa

Tror du på det du skriver selv, nå? Alkoholisme rammer jo ikke bare mennesket som drikker, og denne dama har i tillegg barn som opplever at mor er for full i hverdagssettinger til at hun kan bli med dem på fritidsaktiviteter, henting og helt vanlige ting som mødre deltar på for barna sine. Da er det ikke bare hennes valg, hun velger jo på barna sine vegne, og det går i aller høyeste grad utover unge tenåringer og deres liv når mor er alkoholiker. Du har tydeligvis aldri hatt pårørende som drikker, eller vet noe om hvordan det er å leve med dem tett innpå seg.

Anonymous poster hash: 7c9eb...865

[AnonymBruker]

Jeg er svigermor med et problematisk forhold til alkohol, men de har ikke barn og jeg spurte sønnen min om han hadde fortalt at jeg sliter med alkohol til henne når de hadde vært sammen i ett års tid. Det hadde han gjort og faktisk ble jeg lettet. Men det plager meg at det er noe vi ikke prater om sammen. Hvis de har tenkt å gifte seg regner jeg med at de har pratet om mitt problem. Det er ikke det at jeg drikker for mye på julaften og i sosiale sammenhenger og ikke kan oppføre meg, men han sier at han blir urolig og stresset og engstelig når jeg drikker. Grunnen er at han har sett at jeg ofte drakk alene og noen ganger også var sovnet på sofaen når han var tenåring og det har selvsagt satt sitt preg.

Jeg savner mer åpenhet, men det er vanskelig og gjensidig. Mange familier bærer på løgner som forties ihjel. Jeg bruker å spørre om det er greit med vin til maten og har sagt at jeg ikke kommer hvis jeg har drukket på forhånd. Men noen ganger gir jeg blaffen og tar meg en drink før jeg kommer selv om jeg bare skal hjelpe til med noe praktisk. Jeg skjuler det så godt jeg kan, drikker kaffe og tar pastiller, men tror ikke at andre ikke kan lukte det? Jeg lurer meg selv, men siden jeg er voksen og ikke har ansvar for barn føler jeg at jeg kan gjøre som jeg vil. Jeg har alltid vært det sorte fåret i familien. Min søster satte min mor opp mot meg og der fortsatte det. Vi er likevel venner etter mange runder med avstand. Min søster har også rusproblemer.

Jeg tror jeg får et stort problem med tillit hvis jeg blir bestemor, men kommer aldri til å røre en dråpe hvis jeg skal ha ansvar for barnebarn. Hvis de er skeptiske skal jeg kjøpe en promilletest. Det er åpenheten jeg savner, det er der alkoholen kan ramme mest og skaper usikkerhet og bekymringer som kan slå ut i både fysiske og psykiske plager også for pårørende. Uten fortielse og løgn ville det vært lettere, for begge parter.

Du sier at hun har tenåringer hjemme. Som de fleste familier tier man og prøver skjule. Det er ikke lett. Men en måte å ta opp praten med henne på er å si at dere ser at hun drikker for mye og vet at hun sliter, si at hun må prøve å ta bedre vare på seg selv. Det er ord som varmer og varme ord kan hjelpe å sette i gang en positiv prosess.

Hun er garantert klar over at hun har et problem.

Anonymous poster hash: 5a84e...732

[AnonymBruker]

Tror du på det du skriver selv, nå? Alkoholisme rammer jo ikke bare mennesket som drikker, og denne dama har i tillegg barn som opplever at mor er for full i hverdagssettinger til at hun kan bli med dem på fritidsaktiviteter, henting og helt vanlige ting som mødre deltar på for barna sine. Da er det ikke bare hennes valg, hun velger jo på barna sine vegne, og det går i aller høyeste grad utover unge tenåringer og deres liv når mor er alkoholiker. Du har tydeligvis aldri hatt pårørende som drikker, eller vet noe om hvordan det er å leve med dem tett innpå seg. Anonymous poster hash: 7c9eb...865

Men det er uansett viktig å ikke ta på seg ansvar man ikke har. Her må det profesjonelle inn. Om du er bekymret for barna, er en bekymringsmelding til barnevernet det rette. Kanskje hun skjønner alvoret da. Hun trenger antakelig hjelp fra sin fastlege til et behandlingsopplegg.

Anonymous poster hash: 9208d...95e

[AnonymBruker]

I de beste familier spiller man på lag for å holde fordømmelse og barnevernet på avstand. Sånn er det bare. Det er trist, men skjer. Men hvordan kan det hindre henne å drikke mindre om dere gir henne en flaske vin? Kanskje usynligjøringen ikke er bra. Men det er ikke ditt ansvar. Du har også hatt nær omgang med alkoholikere i din familie.

Tenker mest på barna som bor hjemme. De er ungdommer, men likevel barn og sårbare.

http://www.retretten.no/

Anonymous poster hash: 5a84e...732

[AnonymBruker]

Selv har jeg hatt to svigermødre, en far og en mann som er/har vært alkoholikere. Den ene svigermoren fikk akutt leversvikt og holdt på å dø. Det er ikke bare hennes problem at hun drikker, det går utover hele familien på et eller annet tidspunkt. Barna hennes burde kanskje ta en ordentlig prat med henne utifra omsorg og bekymring. Bare et råd.

Anonymous poster hash: 354e2...6a8

[lillemeg90]

Fortell kjæresten din at hun kan få leversvikt å dø før hun får barnebarn. Det er en virkelig tankevekker.

[AnonymBruker]

Dere er i begynnelsen av tyveårene. Da tenker jeg at det er veldig viktig at du ikke gjør noe direkte i forhold til svigermor. Det eneste du kan gjøre er å forsøke å påvirke kjæresten din til å igjen forsøke å hjelpe moren. Men både de og hun er nok fullt klar over problemt og de vet at det blir for tøft å ta tak. Vanskelig situasjon.

Anonymous poster hash: 8fbbd...932

[AnonymBruker]

Leversvikt er ikke det eneste hun kan få. Det er ikke noe særlig for hverken den det gjelder og resten av familien når den det gjelder får korsakoff syndrom i forholdsvis ung alder. http://no.wikipedia.org/wiki/Korsakoffs_syndrom

Anonymous poster hash: b9aac...00d

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis aldri hatt pårørende som drikker, eller vet noe om hvordan det er å leve med dem tett innpå seg.

Anonymous poster hash: 7c9eb...865

Jo jeg vet det. Ingen kan få et menneske til å slutte med å drikke hvis ikke vedkommende er klar for det selv. Da hjelper det ikke hvor godt man vil denne personen og hvor gjerne man vil hjelpe. Hvis en ikke når inn, går det ikke. Folk som drikker så mye, vet det selv i sine klare stunder. Feier det kanskje under teppet igjen, skal bare ha en til hver gang, men vær sikker på at de vet det. Alkoholisme har mange ansikter. Ikke bare ett.

Anonymous poster hash: b50a3...5aa