Hvor er du i søskenflokken? tror du det har påvirket deg?

[AnonymBruker]

Jeg får ofte kommentarer på at jeg er sånn «typisk minstebarn» litt uselvstendig Happy-go- lucky. Heldigvis er samboeren min eldstebarn da som er superansvarlig om enn litt kontrollerende. God kombo for oss, men jeg lurer litt på om vi hadde vært sånn uansett eller om det stemmer det som alle sier om plassering i søskenflokken?

Hva tror du?

Anonymous poster hash: 63aa5...b8a

[Libertas]

Jeg er minstebanet i familien, og er mer selvstendig enn min eldste søster. Samboer er eldst, og jeg er nok litt mer ansvarlig enn han.

Tror ikke det har noe med hvilket nummer barn man er i rekken, men heller måten man har blitt oppdratt på og personligheten ens ellers.

[BlendaSensitive]

Eldst. Min mor var veldig bevist på å oppdra meg til en selvstendig jente. (födt med en spesiell tilstand, så hun ville herde meg + i god 70-talls ånd... )

Jeg er veldig veldig selvstendig, har problemer med å be om hjelp - vil klare alt selv. Men hjelper gjerne andre, blir litt storesöster/allvitende lett.

Er nok litt oppdragelse og litt personlighet også. Jeg var fra liten av sta, egenrådig, hissig, en kjemper. Og disse sidene ble oppmuntret av min mor. Mens svakheter ble avfeid. Tross at det gjaldt mobbing, sykdom, etc. "bare bit sammen tenna, thats life!"

[AnonymBruker]

Jeg er minstebanet i familien, og er mer selvstendig enn min eldste søster. Samboer er eldst, og jeg er nok litt mer ansvarlig enn han.

Tror ikke det har noe med hvilket nummer barn man er i rekken, men heller måten man har blitt oppdratt på og personligheten ens ellers.

Hvor i søskenflokken du er har jo oftest noe å si for måten du blir oppdratt på da!

Anonymous poster hash: 63aa5...b8a

[Anoia]

Mellomstebarn - selvstendig og diplomatisk, kjeder meg aldri alene

[Gjest Lolita8]

Minstemann her også. Veldig happy-go-lucky, selvstendig, positiv, trives i grunn best i mitt eget selskap.

Jeg har bestandig blitt pushet på av eldre og veldig ambisiøse brødre da. Så jeg takker dem mye for drivkraften jeg har.

[AnonymBruker]

Jeg er eldst av fire, og er antagelig den eneste av oss søsken som er en selvstendig person og tar mye ansvar. De andre har levd veldig på at det alltid skulle være min oppgave å blant annet lage middag når jeg kom hjem fordi jeg var eldst. Så lenge jeg var hjemme trengte ikke noen av de å løfte en finger fordi de visste at om ikke middagen var laget når foreldrene våre kom hjem, så var det jeg som fikk kjeft. Utrolig irriterende, særlig siden det ikke er så veldig stor forskjell aldersmessig

Anonymous poster hash: 001d3...fad

[Gjest Evans]

Jeg er eldst, og tror ikke det har påvirket meg nevneverdig.

Endret 31. januar 2014 av Evans

[Sophie-Ann]

Eldst, alltid ansvarsfull....dessverre....

[Gjest Inferno]

Jeg er mellomungen. Er mest intelligent, mest rebelsk, mest bråkete, mest talentfull, mest alt!

Storebror er kald og rolig og fokuserer på karriere og sånne kjipe greier, lillebror er den snille godklumpen som aldri gjør en flue fortred. Stakkars jævel.

[AnonymBruker]

Nr 2 av 3 barn. Er den som er har mest bein i nesa, er mest selvstendig, fornuftig og som er sterkest psykisk. Førstefødte var ''spesiell'' fordi h*n var førstefødt, og minstemann var ''gullungen''.

Opplevd omsorgssvikt fra flere hold i familie, så det er nok det som har preget meg og ikke nødvendigvis det at jeg var barn nr 2.

Anonymous poster hash: dc184...234

[AnonymBruker]

Eldst, og ja det har formet meg veldig. Litt kontrollerende, sjefete og tar fort ansvar. Slitsomt, ettersom det kan slå ut på både godt og vondt.

Derfor måtte jeg også vite jeg ikke ble sammen med noen som blir "pusegutter", for da kan jeg ta stor plass. Får enten en mammarolle eller sjefsrolle av slikt, og da kan man like gjerne være singel. Man skal da merke man er 2 i et forhold!

Selv om det er irriterende til tider, så er det veldig bra for min personlighet å ha en mann som ikke lar seg pille på nesen. Det var også i bakhodet da vi forlovet oss, og jeg visste jeg aldri havnet i samme fellen som forrige forhold: Jeg ble sjefen i forholdet, og han utslettet seg selv nesten. Kunne aldri diskutere, for han var så enig i alt, eller skiftet til min mening uten å mukke.

Anonymous poster hash: e72d9...476

[AnonymBruker]

Er yngst og eneste jente. Som liten fikk jeg "alt jeg pekte på", noe jeg ikke ser på som noen fordel nå i voksen alder. Etter fylte 18 har jeg derimot klart meg helt selv økonomisk og må nok det i årene fremover siden de har det litt dårligere økonomisk nå enn når jeg var liten. Har derfor (heldigvis) vendt meg til at ting koster penger, og man må prioritere og kan ikke få alt her i verden.

Anonymous poster hash: e7955...fe7

[--Dolly Duck--]

Jeg er eldst, uten at det har hatt mye å si.

[Påfugl]

Jeg er yngst og kjenner meg veldig igjen i typiske beskrivelser av minstemann. Beskrivelsen fra klikk.no er nesten helt meg, bare at jeg er litt mer tålmodig og litt mindre redd for å bli avvist.

Her fra klikk.no:

Minstemann er ofte en gledesspreder. De har gode sosiale evner, og er mestere i å få andre i godt humør. Har ikke noe problem med å få venner, og får de fleste til å føle seg hjemme.

Minstemann har lett for å kjede seg, og det tar ikke lang tid før de har mistet tålmodigheten. De er redde for å bli avvist, og kan til tider bli litt selvopptatte.

[AnonymBruker]

Jeg får ofte kommentarer på at jeg er sånn «typisk minstebarn» litt uselvstendig Happy-go- lucky. Heldigvis er samboeren min eldstebarn da som er superansvarlig om enn litt kontrollerende. God kombo for oss, men jeg lurer litt på om vi hadde vært sånn uansett eller om det stemmer det som alle sier om plassering i søskenflokken?

Hva tror du?

Anonymous poster hash: 63aa5...b8a

Det er jo de forholdene som varer lengst sies det. Der kvinnen er yngst i sin søskenflokk, og mannen eldst i sin. Perfekt match!

Anonymous poster hash: 63aa5...b8a

[AnonymBruker]

Jeg er mellomst og uhelbredelig diplomat i alle relasjoner jeg har.

Anonymous poster hash: b608f...c12

[Gjest Belle âme]

Yngst.

[AnonymBruker]

Førstefødte tar konsekvent mer ansvar og blir til og med født med høyere IQ enn nummer 2-3-4-5.

Andremann passer nesten alltid bedre inn sosialt enn førstemann.

Hvilket nummer du er har svært mye å si!

Anonymous poster hash: 7fa9c...789

[Alice123]

Jeg er eldst og er omtrent fem millioner ganger mer selvstendig enn mine yngre søsken. Jeg har heller ikke noen illusjon om at det er et sikkerhetsnett under meg, om jeg skulle tryne.

Mine yngre søsken derimot, har svært stor tiltro til at det alltid vil være noen der og fikse opp om det skulle gå galt.

Det er "helt normal" aldersforskjell mellom oss.