hvordan skrive av far fra papira

[whoppii]

Hei.

jeg har en sønn som er snart 4. Barnefar har ikke noe med barnet å gjør.

når vi var samboere så brukte han vold imot meg forann gutten og mens jeg gikk gravid og han har kastet ting på han.. jeg kastet han ut og gjorde det slutt. det er litt over to år siden jeg kasta han ut. Han har ikke sett gutten siden da, men han har laget et helt helvette for meg siden det ble slutt, han har såtte ut rykte om meg om at jeg ikke tar meg av gutten,at jeg er manipulerende osv, han har fått folk jeg ikke har noe med å gjøre til å sende bekymrings meld på meg der jeg

blir anklaga for å gå på dop,barnet får ikke mat, barnet ligger i senga hele dagen med bæsje bleie osv og at jeg drikker å fester hele tiden, det ble sendt inn som anonym bekymring men jeg fann ut etter hvert hvem det var som hadde sendt inn den.

På di to åra så har jeg hatt bv på meg i et strekk pga barnefar, jeg har hatt mye hjemmebesøk av di/møter osv. barnet har blitt følgt opp av helsestasjon normalt, alt er normalt der og lege osv. så barnevernet har skreve at der ikke er noe form for omsorgssvikt,barnefar har selv stilt på møte med di å ska ha dem til å tro at han ikke har gjort noe gale, at det er min feil, siden han ikke kom så langt med det så skal han plutseli kreve samvær, kaller meg inn på famillieverns kontoret (vi fikk separerte timer) laget til samværs avtale der det skal være tilsyn, far skriver

under etter laaang tid og samværet kan. Starte, hører ingenting.

når avtalen ikke er gyldi lenger da skal han plutseli gi lyd fra seg og krever

samvær, jeg sa til han san som det var at han ikke kunne komme etter så lang tid å kreve samvær når avtalen har gått ut og at han ikke har benyttet seg av den. hevnen jeg får da er at bfar legger nytt rykte på meg og sier at jeg alltid har nektet han å ha noe med gutten og gjøre,jeg møtte alldri opp på famillieverns kontoret osv osv.

Jeg er utslitt av hele fyren. han driter i gutten å velger heller å snakke dritt om meg, intressen hans er å sette meg i mest dårli lys slik at han er den gode å jeg er den slemme,han får moren sin til å oppsøke stemoren min på jobben der hun anklager meg fordi tinga som han sier om meg. Slik var det under forholdet og at han brukte broren(alkoholiker) eller foreldra til å stå å kjefte på meg når han ikke fikk som han ville. han ødela meg helt, etter at jeg kom ut av forholdet aå har jeg blitt en sterk person,jeg tørr å stå imot han og det går sann utover meg og ungen.

jeg fikk mg nytt forhold med en som er fengslesbetjent, jeg er lykkelig og gutten min er det. han kaller han for pappa og han er så snill med oss. han hever ikke stemmen, han har hjelpt mg aå mye med å bearbeide ting som har skjedd før. Han har fridd og vi skal gifte oss om ca 2år<3 han tok opp temaet om at han ville bli far til barnet (skrive seg opp) og vi har diskutert det mye og det er noe vi virkelig vil for å få en stabil framtid for lillegutt. er det noen som vet hvordan en gjør det?

starte, hører ingenting i fra han,

[liv]

Uten fars samtykke så er det så og si umulig å få fars foreldreansvar bort. Må bevises ved dom at far er skadelig for barnet (Hvordan han er mot deg har ingen ting å si).

*erfart*

[Missy1]

Far kan ikke skrive fra seg farsskapet og du kan ikke få han til å gjøre det.

Isåfall må din nye mann søke om stebarnsadopsjon.

Dere må ha bodd sammen i minst 2år og være gift før dere kan søke om det. Hvis biologisk far har del av foreldreansvaret må han skrive under på søknaden, hvis ikke er det bare du som trenger å samtykke og biologisk far får en sjangse til å uttale seg i saken.

Det er vanskelig å få igjennom stebarnsadopsjon på så unge barn, men det kan gå an. Vi er i den prosessen nå (søkte ifjor sommer) der mannen min har søkt om å adoptere min 3.5år gamle gutt. Vi har vært sammen siden sønnen min var 5mnd og han har aldri kjent noe annen far.

Prosessen er slik at etter man har søkt sender bufetat et brev til biologisk far for å informere og gi han sjangse til å uttale seg. Etter det kommer barnevernet inn og intervjuer mor og stefar. Så sendes saken tilbake til bufetat og de fatter avgjørelsen

[AnonymBruker]

Far må si fra seg foreldreansvaret og han må samtykke til adopsjon av gutten.

Om far ikke gjør det så kan du ta ham til retten for å få drafømt foreldreansvar, men det er liten sjangse for at du vinner. Adopsjon uten fars samtykke kan du bare glemme.

Anonymous poster hash: ef575...3e4

[Missy1]

Far må si fra seg foreldreansvaret og han må samtykke til adopsjon av gutten. Om far ikke gjør det så kan du ta ham til retten for å få drafømt foreldreansvar, men det er liten sjangse for at du vinner. Adopsjon uten fars samtykke kan du bare glemme. Anonymous poster hash: ef575...3e4

Feil. Når far ikke har del i foreldreansvaret (som ikke er et selvfølge at han har) så kan adopsjonen fint gå igjennom selvom far setter seg på bakbeina og ikke vil. Det er den/de som har foreldreansvar som må samtykke (skrive under) til adopsjonen, mens den andre parten får mulighet til å uttale seg. Det er da til syvende og sist bufetat som fatter avgjørelsen utifra hva som er best for barnet

[*Frida*]

Me er det rett at barnet mister sin far på papiret, mister tap på farsarv blant anna, for at stefar skal blir ny far på papiret?

(Nå tenker eg på ts sin situajon, ikkje de andre).

[whoppii]

Men når far har kastet ting på barnet og har kvelt meg/slått meg forann barnet og slått meg mens jeg var gravid. står vi ikke sterkere da?

[liv]

Kommer jo helt ann på om det er dokumentert, blir fort ord mot ord. Tror du dessverre har en dårlig sak.

[whoppii]

Har vitner da pluss opptak

[Missy1]

Men når far har kastet ting på barnet og har kvelt meg/slått meg forann barnet og slått meg mens jeg var gravid. står vi ikke sterkere da?

Som sagt er det ikke bare å overføre farskap (juridisk) over på en annen mann. Dere må nok igjennom en adopsjonsprosess og det kan ta tid, iallefall siden dere ikke er gift ennå.

Hvis barnefaren er voldelig mot barnet må du snakke med barnevern om dette ift å holde igjen samvær.

[AnonymBruker]

Det er svært få som blir fradømt foreldreansvar, selv om de har utsatt både mor og barn for vold. Det er også vanskelig å få gjennom en stebarnadopsjon om biologisk far motsetter seg dette. Din nye samboer kan være som en far for sønnen din, selv om det ikke er juridisk. Det viktigste for barnet ditt er trygghet, omsorg og kjærlighet.

Anonymous poster hash: 4e4bd...6a1

[Gjest Blondie65]

Jeg antar at far vil ha samvær for å unngå høyt bidrag. Når dere søker om stebarnsadopsjon så bruk dette som argument overfor far - at han slipper bidrag hvis han sier fra seg foreldreansvaret og lar stefaren adoptere.

Ellers er det faktisk lurt å politianmelde truslene og ryktene han sprer. Gjør det klart for han og familien - ved hjelp av politiet - at dette finner du deg ikke i.

[AnonymBruker]

Feil. Når far ikke har del i foreldreansvaret (som ikke er et selvfølge at han har) så kan adopsjonen fint gå igjennom selvom far setter seg på bakbeina og ikke vil. Det er den/de som har foreldreansvar som må samtykke (skrive under) til adopsjonen, mens den andre parten får mulighet til å uttale seg. Det er da til syvende og sist bufetat som fatter avgjørelsen utifra hva som er best for barnet

Det skal MYE til for at det skjer når far ikke samtykker. Derfor skrev jeg som jeg skrev.

Har selv vært igjennom familievold der far først fikk 2 års fengsel for vold mot meg. Så fikk han 1 års fengsel for vold mot barnet. Far er fradømt foreldretetten og samværsretten, men likevel får ikke min nye mann adoptere så lenge far nekter. Det har med biologisk opphav og arv å gjøre.

Anonymous poster hash: ef575...3e4

[Gjest Gjest]

Me er det rett at barnet mister sin far på papiret, mister tap på farsarv blant anna, for at stefar skal blir ny far på papiret?

(Nå tenker eg på ts sin situajon, ikkje de andre).

Godt spørsmål og det her forholdet kan jo ryke...

[Missy1]

Det skal MYE til for at det skjer når far ikke samtykker. Derfor skrev jeg som jeg skrev. Har selv vært igjennom familievold der far først fikk 2 års fengsel for vold mot meg. Så fikk han 1 års fengsel for vold mot barnet. Far er fradømt foreldretetten og samværsretten, men likevel får ikke min nye mann adoptere så lenge far nekter. Det har med biologisk opphav og arv å gjøre. Anonymous poster hash: ef575...3e4

Vi er såpass langt i denne prosessen nå at barnevernet har vært inni bildet og det kom klart frem at de mente det beste for barnet var at denne adopsjonen gikk igjennom.

Men som sagt har ikke far foreldreansvar her så hvordan det hadde stilt seg om han hadde hatt det vet jeg ikke.

Uansett skal avgjørelsen tas utifra barnets beste og hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg definitivt klaget det vedtaket så langt jeg kunne. Med vold inni bildet kan jeg ikke forstå hvordan det ikke gikk igjennom med mindre du bare godtok avgjørelsen om avslag.

Det må også sies at alle situasjoner er forskjellige. Om barnet kjenner sin far, har samvær, kjennskap til fars familie osv. Disse tingene spiller inn

[Missy1]

Forresten forsvinner ikke biologisk opphav ved en adopsjon så det høres helt idiotisk ut.

Jeg er forberedt på avslag pga mitt barns alder, men jeg er også klar for å formulere klage og ta dette videre om vi ikke får medhold. Jeg vet hva som er best for barnet mitt og hvis de ikke har klart å få det med seg i denne prosessen kan jeg understreke dette i klagesak

[AnonymBruker]

Vi er såpass langt i denne prosessen nå at barnevernet har vært inni bildet og det kom klart frem at de mente det beste for barnet var at denne adopsjonen gikk igjennom.

Men som sagt har ikke far foreldreansvar her så hvordan det hadde stilt seg om han hadde hatt det vet jeg ikke.

Uansett skal avgjørelsen tas utifra barnets beste og hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg definitivt klaget det vedtaket så langt jeg kunne. Med vold inni bildet kan jeg ikke forstå hvordan det ikke gikk igjennom med mindre du bare godtok avgjørelsen om avslag.

Det må også sies at alle situasjoner er forskjellige. Om barnet kjenner sin far, har samvær, kjennskap til fars familie osv. Disse tingene spiller inn

Far er fradømt både foreldreansvar og samvær. Han har ikke hatt samvær på 4 år. Vi bor på hemmelig adresse og har byttet navn. Barnevernet gikk for adopsjon, men det gikk ikke igjennom.

Jeg har ikke klagd. Skal vente til barnet blir 12 år og kan uttale seg.

Anonymous poster hash: ef575...3e4

[Missy1]

Far er fradømt både foreldreansvar og samvær. Han har ikke hatt samvær på 4 år. Vi bor på hemmelig adresse og har byttet navn. Barnevernet gikk for adopsjon, men det gikk ikke igjennom.Jeg har ikke klagd. Skal vente til barnet blir 12 år og kan uttale seg. Anonymous poster hash: ef575...3e4

Hvorfor har dere ikke benyttet dere av muligheten til å klage?

Slik jeg forstår det så stilles ofte saken i et helt annet lys ved at en klage blir lagt frem, selvom det er med helt like opplysninger som i søknaden. Det har jeg selv erfart.

Vi kommer definitivt til å klage om det ikke går igjennom fordi vi ser at det er soleklart at dette er det beste for barnet.

Om bufetat trenger smør på flesk skal de få det.

[Medusa13]

Far er fradømt både foreldreansvar og samvær. Han har ikke hatt samvær på 4 år. Vi bor på hemmelig adresse og har byttet navn. Barnevernet gikk for adopsjon, men det gikk ikke igjennom.

Jeg har ikke klagd. Skal vente til barnet blir 12 år og kan uttale seg.

Anonymous poster hash: ef575...3e4

Barnet har rett til å uttale seg etter alder og modenhet. Barnekonvensjonen setter ingen nedre grense, og denne står over barneloven. Selv om barneloven opererer med aldersgrenser er disse mer symbolske. Du trenger ikke å vente til ungen er 12

[Medusa13]

Stebarnsadopsjon var et nytt begrep for meg. Jeg leste litt om det nå og ble overrasket. En så alvorlig sak bør da vitterligen gå gjennom rettssystemet og ikke bli avgjort av en saksbehandler i et offentlig organ. Hvordan er partenes rett til å uttale seg her, og hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt? Er dette kun en papir-sak, eller får partene mulighet til å uttale seg muntlig og imøtegå argumenter?