Føle seg deprimert når man har bursdag?

[AnonymBruker]

Jeg fyller år i dag, men selv om jeg bare er 21 år, så har det alltid vært sånn at jeg er så deprimert... Er det flere som har det sånn?

Om det er fordi oppmerksomheten ikke er som du ønsket, eller om du fikk for lite penger/gaver, eller i det hele tatt det er fordi du fyller år?!

Jeg har aldri brydd meg om oppmerksomhet, hvem vil ikke ha litt når man har bursdag en gang i året? Jeg tenker heller sånn at jeg vil kose meg med de nærmeste, det er jo det som betyr noe..

Foreldrene mine og søskna mine står hverandre nær, men ikke resten av familien. Men nå har jo dattra til kusina mi bursdag på samme dag som meg. Og jeg syntes det bare er koselig. Men hvorfor har de ikke tid til meg? Hvorfor vil de ikke si "gratulerer med dagen" som alle andre? Er jeg bare sjalu nå?

Nå er det mye som spiller inn. Men hvorfor må man ødelegge dagen sin ved å gå å tenke sånn? Det er helt meningsløst!

Nå har ikke jeg fått noe oppmerksomhet av familie på både mamma og pappa sin side, kanskje det er det jeg lengter etter?

Er det flere som har det slik?

Anonymous poster hash: e50c9...2a1

[Gjest FrkAnna]

Gratulera med dagen :D

Jepp, har alltid følt det samme, ikkje men så gale ifjor. Høyrer "Du får ikkje bursdagspresang i år, sida det snart er jul" kvart år.. Men, det er ikkje grunnen då. Kvifor eg er deppa på dagen, har eg ingen anelse om.

Kjøp deg ei kake eller nåke, (om ikkje du får ei) og få et skikkelig sukkerkick. Ikkje tenk på foreldra dine, idag kan du gjere kva du vil, akkurat det du har lyst til! Det er DIN dag!

[AnonymBruker]

Gratulera med dagen :D

Jepp, har alltid følt det samme, ikkje men så gale ifjor. Høyrer "Du får ikkje bursdagspresang i år, sida det snart er jul" kvart år.. Men, det er ikkje grunnen då. Kvifor eg er deppa på dagen, har eg ingen anelse om.

Kjøp deg ei kake eller nåke, (om ikkje du får ei) og få et skikkelig sukkerkick. Ikkje tenk på foreldra dine, idag kan du gjere kva du vil, akkurat det du har lyst til! Det er DIN dag!

Takk Det er kjipt å høre sånt! Jeg har allerede fått gave av foreldrene mine, faktisk i går. Å det får jeg vært år, men jeg forventer ikke noe av dem. Jeg er glad i dem og de er ikke problemet her. Jeg skal feire, men skulle bare ønske at folk kunne ta seg tid til meg, helst familien! Da jeg hinter og spørr om vi kan få til noe snart (finne på noe eller komme på besøk) men får aldri svar eller så er de opptatte.

Anonymous poster hash: e50c9...2a1

[AnonymBruker]

Har det alltid vært sånn, at dere (familien) ikke feirer bursdagen din?

Tror jeg kanskje misforsto innlegget ditt, er det foreldre og søsken du ønsker å feire med, eller er det tanter, onkler osv?

Har du prøvd å invitere de til å feire bursdagen din?

Anonymous poster hash: 660a3...e9d

[Gjest FrkAnna]

Takk Det er kjipt å høre sånt! Jeg har allerede fått gave av foreldrene mine, faktisk i går. Å det får jeg vært år, men jeg forventer ikke noe av dem. Jeg er glad i dem og de er ikke problemet her. Jeg skal feire, men skulle bare ønske at folk kunne ta seg tid til meg, helst familien! Da jeg hinter og spørr om vi kan få til noe snart (finne på noe eller komme på besøk) men får aldri svar eller så er de opptatte. Anonymous poster hash: e50c9...2a1

Du får sette deg ned å snakke med dei om korleis du har det. Dei forstår det nok

Håper det ordner seg <3 klem<3

[AnonymBruker]

Har det alltid vært sånn, at dere (familien) ikke feirer bursdagen din?

Tror jeg kanskje misforsto innlegget ditt, er det foreldre og søsken du ønsker å feire med, eller er det tanter, onkler osv?

Har du prøvd å invitere de til å feire bursdagen din?

Anonymous poster hash: 660a3...e9d

Vi var mye på besøk før. Men så ble det en krangel i familien min som jeg ikke overhode hadde noe med å gjøre da bestemor døde. Etter det så har alt blitt ødelagt. De inviterer ikke oss opp på middag, mens dem inviterer alle rundt seg.

Dette har ikke noe med foreldrene mine eller søskna mine å gjøre, for søskna mine kommer på besøk i dag og skal spise, men mest onkler og tanter osv.. Jeg har sagt det at det er bare å komme på besøk, selv når de har sagt de er der jeg bor nå for det hadde vært koselig. men det er som om jeg ikke kjenner dem, jeg var svært glad i kusina mi og tanta mi når jeg var liten. Jeg var så glad for å se dem når vi var på besøk hos bestemor før ho døde. Å når ho døde så var jeg hos kusina mi, jeg fikk ikke lov til å bli med på sykehuset. Å da gikk det veldig inn på meg, får ikke jeg lov til å si hade til bestemor før ho går bort? Det var bare tante og onkel. Men ikke vår familie.

Jeg skjønner det bare ikke. Jeg er bare så lei! Å når man håper at man kan få en gratulasjon fra tante som hadde betydd mye, så har ho ikke engang sagt noe. Ho skriver overalt på nettet om at barnebarnet hennes har bursdag osv. Men har ikke tid til å si noe til meg.. Kanskje jeg overreagerer, men det er bare sånn jeg føler og har det! Spesielt på bursdagen da de ikke kan ta seg tid til å skrive noe til meg.

Anonymous poster hash: e50c9...2a1

[Gjest Mrs. Random Nick]

Gratulerer med dagen!

Har du snakket med dine foreldre/tanter/onkler om dette? Alle trenger bekreftelse på at andre er glade i dem, og særlig på bursdagen ens. Har du spurt foreldrene dine/tantene/onklene dine om hvordan deres foreldre var mot dem da de selv var små?

I anledning dagen:

http://youtu.be/sXd2WxoOP5g (Here's To Never Growing Up - Avril Lavigne)

Endret 31. januar 2014 av Mrs. Random Nick

[Gjest snoopy_93]

Gratulerer med dagen!

Jeg sluttet å feire bursdagen min da jeg var 10år og ble baksnakket i selvskapet av de "kuleste" jentene i klassen.

I tillegg var 8 av 10 gaver kun såpe.

Så siden den gang har jeg heller sittet alene en å feire den og gleder meg som regel bare til dagen er over. Føler at mange av gratulasjonene kommer inn bare pga folk skal være hyggelige, at de ikke mener det på en måte..

I fjor feiret jeg sammen med kjæresten og hans familie, vi var tre stk som hadde bursdag. Tror ikke det skjer igjen.

Av flere grunner egentlig, velger å holde avstand til dem en tid fremover.

[AnonymBruker]

Gratulerer med dagen!

Har du snakket med dine foreldre/tanter/onkler om dette? Alle trenger bekreftelse på at andre er glade i dem, og særlig på bursdagen ens. Har du spurt foreldrene dine/tantene/onklene dine om hvordan deres foreldre var mot dem da de selv var små?

I anledning dagen:

http://youtu.be/sXd2WxoOP5g (Here's To Never Growing Up - Avril Lavigne)

Foreldrene mine sier at det bare er å holde seg unna hvis det er sånn jeg føler meg. Fordi tante er fortsatt sur på foreldrene mine pga arven osv... Jeg vet ikke om alt, fordi jeg var ikke mer enn 13-14 år da det skjedde og de skjermet barna for det. Men jeg er redd ting ikke vil bli som før.

Anonymous poster hash: e50c9...2a1

[Gjest TheRighteous]

Jeg er alltid lei meg på bursdagen min også, har vært sånn de siste årene.. Vet egentlig ikke helt hvorfor, men kanskje det ikke blir helt som forventet osv. Så du er ikke den eneste!

[AnonymBruker]

Gratulerer med dagen!

Jeg sluttet å feire bursdagen min da jeg var 10år og ble baksnakket i selvskapet av de "kuleste" jentene i klassen.

I tillegg var 8 av 10 gaver kun såpe.

Så siden den gang har jeg heller sittet alene en å feire den og gleder meg som regel bare til dagen er over. Føler at mange av gratulasjonene kommer inn bare pga folk skal være hyggelige, at de ikke mener det på en måte..

I fjor feiret jeg sammen med kjæresten og hans familie, vi var tre stk som hadde bursdag. Tror ikke det skjer igjen.

Av flere grunner egentlig, velger å holde avstand til dem en tid fremover.

Takk Det hørtes ikke morsomt ut, Men er vel sånn folk er...

Det er sikkert ikke morsomt å feire bursdag med flere som har bursdag. Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde, men hørtes ikke morsomt ut! Tenker på deg.

Anonymous poster hash: e50c9...2a1

[AnonymBruker]

Jeg er alltid lei meg på bursdagen min også, har vært sånn de siste årene.. Vet egentlig ikke helt hvorfor, men kanskje det ikke blir helt som forventet osv. Så du er ikke den eneste!

Det er godt! Det er litt kjipt..

Anonymous poster hash: e50c9...2a1

[AnonymBruker]

Da jeg fylte tredve år så gratulerte ikke venninna mi (som jeg hadde mest kontakt med) meg med dagen. Ikke før det var gått ca. en måned. Hun ble visst litt flau over det. Men hun "bekreftet" jo suksessen med å glemme bursdagen min året etter også. Noen mennesker bare er slik. Hun er heldigvis ikke venninnen min lengre, og det er en stor lettelse.

Anonymous poster hash: 6d947...997