Har jeg mistet følelser for han?

[AnonymBruker]

Hjelp. Fra å gå og være skikkelig forelsket i min kjære blir jeg nå bare irritert av å snakke med han. Alt ved han irriterer meg!! Alle vaner om morgenen, alt ved sex og til og med dialekten hans har begynt å gå meg på nervene. Hva skjedde? Vi som planlegger barn og slikt. Jeg irriterer meg over at han ikke har bedre betalt jobb, han dusjer ikke så ofte som meg og det er til og bli kvalm av! Selv om eg har sagt det til han. I går ville han ha sex, han har vært på trening og svettet som en gris og på slutten av kvelden sa han at han ikke orket å dusje!!! Jeg ble kvalm og sendte han ut i dusjen. Og så tenkte jeg; hallo, vil han ha sex og nærhet uten å dusje svetten av seg? Er du helt idiot liksom? Åh herregud, kan godt hende det er PMS som slår til her men det har vært slik lenge! Nå drømmer jeg om en ny mann med bedre betalt jobb og litt bedre utseende, ikke de samme vaner osv. Har med andre ord gått skikkelig lei. Nå bor vi i en liten leilighet og jeg klandrer han for at vi ikke kan kjøpe oss hus fordi han har så mye små lån og lite betalt jobb så vi må vente noen år før det kan skje. Misunner venninnene mine som har blitt gift og hadde råd til skikkelig bryllup og her sitter jeg med en som irriterer vettet av meg, og som ikke kan oppfylle ønskene mine sukk....

Flere som har det slik?

Anonymous poster hash: dfe0c...bd0

[Thinkerbell.]

Hvor lenge har dere vært sammen?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner kanskje det at når man tjener så lite, at man kan dømme kjæresten for det. Men er det virkelig penger som betyr noe enn kjærligheten for hverandre? Penger er ikke alt, jeg fikk også høre dette (bare om pengene) av kjæresten min en stund, og gjør det innimellom. Vi har lite penger en mnd, kanskje mye så vi kan kose oss ekstra mye! Men sånn har vi hatt det i 3 år og vi har det fortsatt fint med hverandre. Men det spørs jo om du går å nevner dette til han ofte? Tror det at det ikke er så morsomt for han å høre det hver dag, syntes ihverfall ikke jeg! Men nå er jeg jo syk, så det å jobbe er vanskelig for meg... Nå vet jeg jo ikke om han har deltid/heltid, men bare rævva lønning. Eller om han tjener nok, men ikke kan se det?

Ikke vet jeg, men snakk heller med kjæresten å fortell han det du mener om jobb, kanskje han burde søke etter en litt bedre betalt eller større jobb. Bedre å sette seg ned en kveld og snakke rolig om det som plager både deg og han!

Anonymous poster hash: 1ca67...acb

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg har aldri nevnt til han at jeg er misfornøyd med jobben hans og hvor lite han tjener. Det er bare noe jeg holder for meg selv for jeg synes det er flaut å nevne. egentlig så tjener han bra men pga så mye dritt som han må betale så sitter vi igjen med nesten ingenting og klarer ikke spare en eneste krone! Jeg har bare ett lån og det er kredittkort! Han har masse lån og det føles som om det aldri tar slutt. Vanskelig å spare når man har så man klarer seg såvidt hver måned!

Vi har vært sammen i 2 år. Og klart penger er ikke alt! Men det er med på å ødelegge humøret mitt! Jeg vil ha hus eller Iallefall et større sted å bo med tanke på at vi begge ønsker oss barn og her blir det trangt! Og det virker som om han synes det er greit! Men jeg holder på å få klaustrofobi av hele plassen! Greit nok at lykken kan ikke kjøpes for penger men å ønske seg hus er ikke så umenneskelig vel? Og det får vi ikke før vi 30 eller noe. Begge er 25. Vet ikke, jeg forventet bare litt mer av livet når jeg var yngre og tenkte at når jeg blir 25 så bør alt være på stell. Men ting er så rotete! Har ikke råd til en dritt og nå irriterer jeg meg over ting han gjør og sier, bare han sier noe. Jeg som var så forelsker for ett år siden. Jeg orker ikke ha sex med han lenger, gjør det kun fordi jeg må.

Anonymous poster hash: dfe0c...bd0

[AnonymBruker]

Derfor er det veldig viktig at dere snakker sammen om det! Er ikke sikkert at du finner deg noen andre der ute som er lånfrie, men er det ikke bedre å få han til å slutte å ta opp mer lån, hvis han har så mye. Nå vet jeg jo ikke om dissa låna han har er fra før dere møtte hverandre. Men det er bedre å sette seg ned og snakke om det og tenke over hva dere kan gjøre sammen for å få det til å funke? Skjønner frustrasjonen din, det er sikkert ikke morsomt for deg.

Tror alle ønsker seg et eget hus, større plass og barn. Men da må du jo også få det til å funke. Hvis man kjøper et hus sammen, så må man jo også vite om man vil leve resten av livet samme med han i det nye huset med barn osv når dere har råd til å skaffe dere hus.

Anonymous poster hash: 1ca67...acb

[AnonymBruker]

Han er egentlig en utrolig snill, omtenksom og herlig mann. Klart jeg vil leve med han for resten av livet. Men har rett og slett blitt skikkelig lei av han, måten han er på for tiden er bare så deprimerende. Ikke gidder han å rydde etter seg. Og hvis jeg skal ha noe hjelp så må jeg mase på han for at han skal gjøre det. Senest forrige uke spurte jeg han om han kunne henge opp klærne fra vaskemaskinen. Når jeg kom hjem så var ikke det gjort. Og det var så rotete fordi han hadde en kompis på besøk. Går det an å være så sløv? Ser han ikke at det ligger ting strødd og han gidder ikke ta det? Føler han er så passiv, sitter bare der når han kommer hjem fra jobb. Sex er så kjedelig at jeg kunne sovnet under akten: jeg tenner ikke på han lenger tror jeg. Men det er vel ikke nok grunn til å gjøre det slutt ? Jeg elsker han men jeg tenner ikke på han, går det an?

Ts

Anonymous poster hash: dfe0c...bd0

[AnonymBruker]

Han er egentlig en utrolig snill, omtenksom og herlig mann. Klart jeg vil leve med han for resten av livet. Men har rett og slett blitt skikkelig lei av han, måten han er på for tiden er bare så deprimerende. Ikke gidder han å rydde etter seg. Og hvis jeg skal ha noe hjelp så må jeg mase på han for at han skal gjøre det. Senest forrige uke spurte jeg han om han kunne henge opp klærne fra vaskemaskinen. Når jeg kom hjem så var ikke det gjort. Og det var så rotete fordi han hadde en kompis på besøk. Går det an å være så sløv? Ser han ikke at det ligger ting strødd og han gidder ikke ta det? Føler han er så passiv, sitter bare der når han kommer hjem fra jobb. Sex er så kjedelig at jeg kunne sovnet under akten: jeg tenner ikke på han lenger tror jeg. Men det er vel ikke nok grunn til å gjøre det slutt ? Jeg elsker han men jeg tenner ikke på han, går det an?

Ts

Anonymous poster hash: dfe0c...bd0

Den der ser jeg! Jeg jobber ikke så mye, pga jeg er syk så for meg så er det vanskelig å jobbe. Men han er flink og står på, men jeg syntes det er greit at jeg står for det meste for ryddinga hjemme når jeg ikke jobber. Men pga det greiene, så har jeg "influensa" lignende symptomer så jeg ligger rett ut i flere dager. Å hvis jeg spørr han om å rydde vekk noen klær jeg har bretta sammen på bordet, kan det ta et par timer før han klarer å komme seg opp av sofaen, mens jeg tar alt annet. Svinesti når han har vært alene hjemme. Sånne ting kan man ikke få gjort noe med, så skulle gjerne hatt noen råd til sånt selv! Spilling med engang han kommer hjem, 3-4 timer på kvelden... Men sånn er det.

Men du burde snakke med han om det. Det er bedre så slepper det å ende med en stor krangel den gangen du ikke orker mer.

Anonymous poster hash: 1ca67...acb

[Havbris]

Tror nok du blir nødt til å snakke med han om hvordan du har det, men vær nøye på hvordan du ordlegger deg. Det virker som du irriterer deg over alt, og det er ikke sikkert han synes det er godt å høre at du klager på så mye. Å oppleve klager fra en kjæresten kan fort oppleves som å ikke være bra nok, og det er ikke godt. Hva er den viktigste forandringen du ønsker deg? Jeg tror du må ta dette skritt for skritt og akkurat nå har nok irritasjonene hopet seg litt opp. Noen kameler kan du sikkert svelge og så får du finne ut av hva som trenger en endring først. Og hans stemme må også få en plass.

[AnonymBruker]

Dette høres ut som tankene mot min kjæreste når jeg gikk på p-piller.. Herregud jeg begynte rett og slett å hate ham og alt han gjorde irriterte meg. Måten han pustet på, måten han tygde maten på, ting han gjorde, ting han fortalte meg, ting han ikke fortalte meg, osv osv. Nå er kanskje ikke dette ditt tilfelle men du kan jo tenke over det. Om han virkelig er så sløv og nedlesset i gjeld som du hevder må du vurdere om dette er noe du kan leve med. 25 år er for øvrig ikke noen alder! Da jeg var 25 for et par år tilbake bodde jeg på 18 kvadrat og studenthybler.

Nå går jeg mot 30. Jeg og samboer har jobber og tjener helt greit men har for øyeblikket ikke tenkt å kjøpe noe. Jeg har lån som jeg betaler på selv av min egen lønn og vi deler ellers faste utgifter. Økonomien er overkommelig og vi har også mulighet å reise bort et par ganger i året. Det høres i grunn litt rart ut at dere bor i et kott og begge tjener bra, til tross for han har et lån (er det snakk om millioner i lån eller? ) . Det er vel mulig å finne større boliger for en overkommelig pris.

Jeg irriterer meg selvsagt fremdeles over samboer av og til. Tror nok det er vanlig. Han er irritert for at jeg ikke vanner blomster, jeg er irritert for at han aldri tar initiativ til å lage felles middager eller handling på butikken, osv. For eksempel kan jeg titt og ofte stikke innom en matbutikk og kjøpe ting vi trenger mens han drar kun sammen med meg hvis vi planlegger det. Han kan aldri handle noe på egenhånd. Ellers er han ekstremt ryddig og hjelper til med husvasking, osv. I grunn kan jeg leve med at jeg ikke liker alt ved han og han ikke liker alt ved meg... Tror det skal litt til for at alt skal være 100% perfekt!

Anonymous poster hash: cc87c...193

[AnonymBruker]

Er du sikker på det er han som irriterer deg eller er du irritabel for tiden ? Har du noen du kunne planlegge å ta en ferie sammen så du fikk litt tid for deg selv ?

Anonymous poster hash: 04689...aaf

[AnonymBruker]

Hvilken dialekt har han?

Anonymous poster hash: e2774...065