Samlivet kræsjer pga spørsmål om røykeslutt.

[AnonymBruker]

Ja, hva kan man si.

Hun vil gjerne at jeg skal slutte.

Det har hun villet lenge (mer enn ett år.)

Mens jeg som er den som skal slite med røykeavvenningen ikke har noe jeg skulle ha sagt.

Jeg har prøvd å slutte en god stund, men det er vanskeligere å gjennomføre enn det hun får med seg.

Så jeg røyker fortsatt daglig, selv om jeg ikke tar så mange røyk som før.

Hun maser om å ta halve sigaretter i stedet for hele, for å "trappe ned enda mere".

Jada, jeg har trappet ned en masse. Men halve røyk funker ikke for meg og nå har jeg gått tilbake til å kjøpe sterkere røyk, igjen.

Så da blir hun irritert og surver.

Hun driver i tillegg og gjemmer røyken min, så jeg må lete igjennom hele leiligheten når jeg er desp etter en sigarett.

Morsomt.

Jeg blir like irritert hver gang.

Nå er det kommet til det punktet der vi krangler ukentlig om min røyking.

Når jeg er frustrert og røykesjuk finner nemlig hun ut at det er et fint tidspunkt å konfrontere meg med at jeg burde ha sluttet for lengst og at jeg bør la være å ta den røyken, hvis jeg mener alvor med å slutte.

Jeg begynner å få veldig nok av det.

Jeg merker at irritasjonen min er på vei til å tippe over i rent sinne mot henne fordi hun viser såpss liten aksept for meg og hva jeg vil.

Hver gang jeg faktisk røyker sitter jeg og tenker på at det ikke er sunt for lungene, så det er ikke som at jeg ikke vil slutte pga helsemessige årsaker.

Men det er ikke så enkelt, når man har røyket fast siden man var 16.

Jeg føler at det at jeg røyker er en side av meg og min personlighet.

At jeg er en mann som røyker er en del av meg som person.

Men det fnyser hun av.

Det er sånn hun ser det bare en uvane og ikke et trekk ved en person.

Hvorfor skal det være sånn at det er henne som har mest rett til å mene noe, når det kommer til røyking.

Hun har såklart rett på det området at det er skadelig for lungene.

Men hvorfor skal det ikke kunne være noe argumetn at dette er meg og jeg røyker? Det er tross alt ikke alle som får skadel helsen av røyking heller.

Mange lever et langt og friskt liv, selv om de røyker hele sitt voksne liv.

Så det begynner å irritere meg så mye at forholdet vårt lider under det, at hun ikke kan vise aksept for at jeg kanskje ikke kommer til å slutte helt med røyking noen sinne.

Hva tenker andre? Er det hun sum har definisjonsmakten, her? Eller betyr det faktisk mere hva den som faktisk røyker synes?

Det må sies at jeg ikke hadde kommet på å slutte å røyke, hvis det ikke var fordi hun bad meg om å slutte til å begynne med.

Å røyke mindre for å bli sunnere, ja. Men ikke å aldri ta meg en røyk i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 69bb5...63d

[AnonymBruker]

Men hvorfor skal det ikke kunne være noe argumetn at dette er meg og jeg røyker? Det er tross alt ikke alle som får skadel helsen av røyking heller.

Mange lever et langt og friskt liv, selv om de røyker hele sitt voksne liv.

Så det begynner å irritere meg så mye at forholdet vårt lider under det, at hun ikke kan vise aksept for at jeg kanskje ikke kommer til å slutte helt med røyking noen sinne.

Hva tenker andre? Er det hun sum har definisjonsmakten, her? Eller betyr det faktisk mere hva den som faktisk røyker synes?

Anonymous poster hash: 69bb5...63d

Jeg blir faktisk så illitejt at jeg staver feil, nål jeg skriber om det...

Anonymous poster hash: 69bb5...63d

[Floskelfrosk]

Jeg føler at det at jeg røyker er en side av meg og min personlighet.

At jeg er en mann som røyker er en del av meg som person.

Men det fnyser hun av.

Det er ikke en del av din personlighet, det er en uvane som du er avhengig av. Det handler om viljestyrke, men jeg sier ikke at det er lett. Du risikerer å miste henne.

Men håpløst av henne å gjemme sigarettene, det forverrer bare hele situasjonen og er ikke en spesielt moden løsning.

[Gjest Gaea]

Skjønner deg, jeg. Er vanskelig for mange å slutte selv når de ønsker det selv også, ekstremt mye vanskeligere når man blir tvunget inn i det uten å ville.

Jeg hadde nok akseptert litt forsiktig mas fra partner, hun vil vel ditt eget beste. Men jeg hadde blitt ganske forbanna om min partner hadde konfrotert meg og vært kranglete stadig vekk, samt gjemt det unna. For min del er ikke det OK. Hun burde være glad for at du prøver, at du har greid å kutte ned litt, og akseptere at det går litt i ditt tempo (for det er sannelig ikke alle som hadde giddet å prøve kun for noen andres skyld altså).

Endret 31. januar 2014 av Gaea

[AnonymBruker]

Er hun allergisk mot røyk? I så fall har du ingenting du skulle ha sagt.

Anonymous poster hash: 40bce...dbe

[AnonymBruker]

Røyking er så mye som en del av din personlighet som heroin er for en annens personlighet.

Jada, det er mange som lever et langt liv selv om man røyker, men det betyr IKKE at kroppen ikke tar skade av det uansett.

Men så tenker jeg således at hun var fullt klar over at du røyket når dere ble sammen, så å komme nå og kreve at du skal slutte blir rett og slett for dumt.

Anonymous poster hash: 9cfba...bdf

[Gjest Blondie65]

Hvis man er allergisk mot røyk eller hysterisk motstander av røyk så er man ikke sammen med en røyker. Man er faktisk kørka at man tror man har noen som helst rett til å bestemme at en annen person skal mases ihjel om å slutte å røyke og går til det skritt å gjemme unna sigarettene til partneren.

Hvordan hadde hun likt det dersom han hadde gjemt unna kredittkortet hennes fordi han ikke likte hennes pengeforbruk som de var såkalt "enig" om at hun skulle kutte ut?

Det er ikke det at jeg mener det er supert å røyke, at det er en del av noens personlighet og at jeg forsvarer noens røyking med at noen lever lenge og ved god helse på tross av røykingen. *)

Men den som røyker må selv ta et valg om å slutte når de har den rette motivasjonen for det. Det meste er lett med rett motivasjon - enten det er å bestige Mt Everest, gå 8 mil på ski til Marcealonga eller ta av 50 kg. Kjennetegnende for alle disse motivasjonsrådene er at en må ønske det sterkt nok selv til at motivasjonen kommer. Bare spør Geir Skau hvorfor han ikke har trent på denne måten før og jeg tenker du får er svar inntil med det jeg skriver her. Spør noen om de har forsøkt å gjøre en slik bragd og fått det til fordi andre saboterte dem og tøt og maste om dette. Svaret du får er nei. Man kan selvsagt bli motivert av at andre har fått til noe og tenke "det skal jeg også klare". Men motivasjon kommer ikke av andres masing.

Det er tid for å være ærlige med hverandre: du røyker, hun slutter å mase. Du slutter når du er klar, i mellomtiden tar du hensyn ved å aldri røyke inne, i bilen eller slik at hun blir plaget. Det er din helse og ditt problem, så lenge dere ikke har barn. Du må ta konsekvensene av ditt syn på dette og manne deg opp til å fortelle hvordan ting skal være. Du risikerer riktignok at forholdet tar slutt, men det er kanskje like greit når forholdet er bygget på løgnen om at du skal slutte og tullet om at hun kan bestemme at det skal gjennomføres.

*) Tesen: "mange lever et langt liv uten å bli syk på tross av at de røyker" fortjener egen gjennomgang.

Det er ikke det at det ikke er riktig som er problemet. Det er misforståelsen som ligger i bunn av uttalelsen som er problemet. Det er STATISTISK større sjanse for å pådra seg en rekke dødelige sykdommer og tilstander samt aldring av huden ved at man røyker. At noen - på tross av at de røyker - lever et langt liv uten disse sykdommene er ikke det samme som at røyking ikke er farlig. Sjansen for å unngå disse sykdommene reduseres grunnet røyken.

Siden det ikke er 100 % garantert at man blir syk og dør av røyk må jo noen være i minimums enden av statistikken også. Siden man ikke kan "velge bort" sykdom fra risikoen ved å røyke så er det høyt belegg for å si at røyking fører til sykdom og for tidlig død. Siden dette også gjelder passiv røyking og at en røyker dør fra sin kjære og sine barn grunnet røykerelaterte sykdommer er det høyt belegg for å si at å røyke er en egoistisk handling. Det er likevel røykerens valg - med de konsekvenser det valget medfører.

[AnonymBruker]

Jeg hadde bedt henne dra til helvete og sagt at jeg slutter når jeg vil. Det hun driver med er destruktivt, kontrollerende og kommer aldri til å hjelpe deg. Og så hadde jeg sørget for å alltid ha ekstra røyk i bilen eller noe sånt, så kan hun fortsette å gjemme røyk til hun har stort nok lager til å åpne sin egen butikk.

Anonymous poster hash: aa090...d9a

[AnonymBruker]

Jeg synes også måten hun gjør det på er destruktiv, kontrollerende og umotiverende. Slike endringer klarer man bare med indre motivasjon. Hennes måte å "støtte/motviere" vil uansett hva som skal endres og hvem som skal endre noe virke mot sin hensikt.

Enten så gjør man ting på trass, man gir opp fordi man ikke klarer det, eller man blir sinna/frustrert eller såret over å bli behandlet respektløst.

Selv er jeg temmelig allergisk mot røyk og var sammen med en som røyket. Han røyket kun ute, men sluttet selv fordi han så at jeg ble dårlig av det selv om han tok henyn.

Jeg kunne kommet til å avslutte et forholdet fordi han røykte og jeg ble syk av det. Jeg håper og tror at jeg ville avsluttet forholdet om jeg var sammen med en som behandlet meg slik du beskriver - og som ikke var villig til å slutte med det/innse at man ikke har rett til å behandle andre slik.

Anonymous poster hash: ec7f9...76d

[Odelsguten]

Men det er ikke så enkelt, når man har røyket fast siden man var 16.

Jeg føler at det at jeg røyker er en side av meg og min personlighet.

At jeg er en mann som røyker er en del av meg som person.

Det er tross alt ikke alle som får skadel helsen av røyking heller.

Mange lever et langt og friskt liv, selv om de røyker hele sitt voksne liv.

Anonymous poster hash: 69bb5...63d

Er det slik at du følte noe manglet i livet ditt før du ble 16 og kunne røyke? Var du ulykkelig da?

Sikker på at det er en del av personligheten din?

Ellers er det slik at ALLE får skadet helsen av røyking. Alle dør ikke av røykingen. Det er kun 50% som dør av røykingen. Å si at mange lever et langt og friskt liv selv om de røyker er bare tull. I så fall får du finne frem kilder.

Jeg er selv en røyker og er sikkert dummere enn de fleste siden jeg fortsetter selv om jeg vet skadene.

[Løvefrøken]

Jeg synes hun går for langt her. Men vil også minne om at hvis dere har barn, får barn eller har besøk av barn har disse krav på et røykfritt miljø, det gjelder også passiv røyking, som de opplever selv om du går ut...

Men så lenge det bare er dere to syns jeg hun kan håndtere dette annerledes.

[Pinkee]

Man kan ikke endre andre, men man kan endre seg selv! Dette bør hu dama der fortest mulig innse.

Man slutter ikke å røyke fordi alle andre vil, bare når man selv vil.

Hvis hun ikke klarer å innse det, er det kanskje like greit dere går hver deres vei? For hva er neste post som skal endres når hun har fått deg til å slutte å røyke? Vil hun ikke ha deg slik du er, hvorfor er hun sammen med deg da? For det du kan bli, bare hun får bestemme?

Kanskje du skal snu på flisa? Bestemme at hun ikke får sminke seg feks? Mase masse om vasking hvis hun gjør det, gjemme sminken hennes osv?? Hva hadde hun sagt da?

[AnonymBruker]

Du sier du vet det er dårlig for lungene?
Røyking er største risikofaktor for nesten alle tilstander på toppen av dødsstatistikken.
Hva vil det egentlig si å være frisk uansett? At man ikke har en diagnose?
ALLE som røyker får nedsatt lungefunksjon, uansett om de ikke får en KOLS- eller kreftdiagnose.

Anonymous poster hash: 05aa4...c04

[AnonymBruker]

Tror heller du må finne frem kilder her, er hvertfall tull at ALLE får skadet helsen av røyking. De fleste gjør det, men noen holder seg friske hele livet selv om de røyker.

Uansett, jeg hadde klikka hvis jeg hadde vært deg ts. Selv om man er sammen med noen så betyr ikke det at den ene kan bestemme over den andre! Hyggelig at hun bryr seg og er bekymret for helsen din, men det får da være grenser.

Nei, det er ikke tull.

En ting er at røyk er gift og øker fare for kreft, hjertesykdom, hjerneslag +++.

-Men røyk setter flimmerhårene i luftveiene midlertidig ut av spill, slik at man blir mer utsatt for infeksjoner. Det svekker også lungefunksjon slik at man får "dårlig kondis" som vi sier på folkemunne.

Dette oppfattes ikke som sykdom i befolkningen, men svekkelse av helsen er det da likefullt.

Anonymous poster hash: 05aa4...c04

[skruf]

Jeg skjønner godt at hun vil du skal slutte, men det er ikke bra av henne å holde på å mase sånn. Røyking ER skadelig, tro det eller ei, og selv om du ikke får lungekreft eller kols i morgen så vil du før eller siden øke risikoen betraktelig jo lengre du røyker. Hun er jo glad i deg og vil det beste for deg.

Derimot så er jeg fullstendig enig i at du får ikke til å slutte før du virkelig vil det selv. Jeg er på fjerde året helt røykfri nå, og jeg har hatt mange halvhjerta slutteforsøk der jeg sprakk med brask og bram. Dette var slutteforsøk der jeg prøvde å slutte pga mange maste. Den dagen jeg virkelig bestemte meg så klarte jeg det. Mannen min har alltid vært ikke-røyker, men selv om han sa at han hadde et ønske om at jeg skulle slutte så maste han aldri. Han kjøpte t.o.m røyk til meg hvis han var på butikken og jeg var tom.

Nå, fire år etter så kan jeg godt skjønne at han ikke syntes noe om røykinga mi. Jeg synes selv røykere lukter ille f.eks. Men jeg er veldig takknemlig for den støtten han ga meg da jeg sluttet for godt. Skal ikke legge skjul på at jeg hadde skikkelige nikotinabstinenser, og var nok et lite mareritt å bo med. I begynnelsen så fikk jeg ukespremier av han:) 1 uke røykfri=en god bodylotion, 2 uker røykfri, osv osv. Det var ei skikkelig gulrot!

Forøvrig så synes jeg det blir litt dumt å sammenligne å slutte å røyke med at hun skal slutte med sminke…. røyking er direkte skadelig for deg, det er ikke mascara og lipgloss...

[bebisss]

At hun vil du skal slutte forstår jo jeg også, men om du røyket når du traff henne så syns jeg det er rart av henne å komme med den røykesluttkrigen nå, Hun visste du røykte før dere ble sammen og de fleste vet at det er veldig vanskelig å slutte å røyke.

Min eks ble ett troll når han ikke fikk røyken sin, så jeg ble bare glad hvis han hadde røyk, for da gikk ikke irritasjonen hans over på meg.

Men, hun burde hjelpe deg på en annen måte, støtte deg og si at hun er stolt av deg når du klarer å trappe med, det gir en bedre selvfølelse enn å måtte løpe rundt å lete etter røyken tidlig en morgen. Det blir jo klart en sur tone i forholdet da.

[Angelheart2]

Greit nok at hun visste at du røyket da dere ble sammen og dermed ikke har noen rett til å kreve at du skal slutte, men her syns jeg det er du som er taperen.
Om du virkelig ønsker å ha et liv med denne dama så er det faktisk ikke så vanskelig å slutte!
Det er KUN motivasjon det går på. Og hva er vel en bedre motivasjon enn å kunne leve et godt liv sammen med en man elsker.

Jeg har selv vært røyker i over 16 år, men syns det faktisk var skuffende enkelt å slutte når jeg bare gikk inn for det.
I dag ville jeg ikke ha ofret en tanke engang på en potensiell kjæreste dersom han røyker. Det stinker av ALLE røykere og det er faktisk skikkelig turn-off å se noen med sigaretten mellom leppene.

Metodene hennes for å hjelpe deg med røykeslutten kan kanskje diskuteres, men jeg syns du burde anstrenge deg litt mer for å prøve i steden for å bli vrang og vanskelig fordi hun maser.
At det skal være så vanskelig å komme over røykesuget, at man blir dårlig av å slutte eller at humøret blir dårligere er bare noe man bruker som dårlige unnskyldninger for ikke å ha god nok viljestyrke.
Det fysiske røyksuget varer faktisk kun i noen sekunder, resten er dårlig vane.

I dag forstår ikke jeg at noen velger å fortsette med røyken og jeg må innrømme at jeg ser litt ned på de som ikke klarer å slutte.

Endret 31. januar 2014 av Angelheart2

[AnonymBruker]

Dere må sette dere ned og bli enige om noe, fortsetter det på den måten så kommer hele forholdet til å bli ødelagt. Bli enige om noen spilleregler som begge følger, så slipper dere å mase om det. Her har vi det sånn at gubben aldri røyker hjemme, aldri røyker når han er sammen med meg, og ikke kommer hjem stinkende av røyk. Ellers får han nå bare putre i vei. I tillegg har han kjøpt seg E-røyk, som fra et helsemessig synspunkt er sukkertøy i forhold, og dessuten ikke stinker så jævlig. Den er et fint kompromiss.

Problemet med røyking er at det er så helseskadelig. Jeg får vondt i hjertet ved tanken på alle giftstoffene kjæresten faktisk betaler haugevis av penger for å utsette seg for.
Jeg hater tanken på at den jeg elsker over alt på jord sannsynligvis kommer til å plages med KOLS i årevis, bli invalidisert av det, for så å dø av lungekreft.
Jeg hater tanken på at røykere gjennomsnittlig dør 11 år tidligere, så jeg blir sittende alene i alderdommen.
Jeg hater tanken på at røyking skader blodkarene og øker sannsynligheten for impotens. Jækla gøy når sexlivet ryker på grunn av noe så meningsløst som røyking.

Og alt dette bekymrer jeg meg for nettopp fordi jeg elsker mannen og faktisk har tenkt å være sammen med ham resten av livet. Vi har vært sammen i 10 år så langt. Og jeg håper han snart blir voksen og begynner å ta vare på seg selv. Hadde det vært jobben som tvang ham til å utsette seg for alle disse giftstoffene hver jævla dag, så hadde han jo saksøkt dem forlengst...

Anonymous poster hash: 35bbe...976

[Marsipan]

Jeg skjønner ikke hva det er med voksne mennesker som tror de har rett til å bestemme sånne ting for andre! Hun kan oppmuntre deg, støtte deg og fortelle deg hvor inderlig hun ønsker at du slutter, men å gjemme unna røyken for deg er bare en patetisk form for hersketeknikk.

Jeg sluttet selv for et år siden, etter å ha røkt i 20 av mine 34 år, og det var overraskende enkelt. Fordi jeg var innstillt på det selv! Har prøvd å slutte etter press fra andre tidligere, det gikk ikke fullt så bra...

Du må ville det selv for å lykkes!

Det kan være bryet verdt å prøve hypnose, f.eks., eller få resept på "røykesluttpiller", dersom du ikke finner motivasjonen i seg selv.

Det jeg kan fortelle deg, er at jeg ikke føler jeg manger noen ting i livet mitt uten røyken! Jeg trodde jeg slappet av da jeg røkte, men sannheten er at røyken bare førte stress med seg. Det var alltid en røyk jeg måtte rekke å ta før jeg skulle *sett inn hva som helst*.

Jeg anbefaler å slutte, du kommer ikke til å angre. Men avgjørelsen må du ta selv!

[AnonymBruker]

Vil du det sterkt nok, klarer du det.
Du vil trappe ned, men du vil ikke slutte helt, og da kommer du ingen vei.

Bestefar røykte i rundt 20 år, men da sønnen sa at da han ble stor, skulle han røyke akkurat som han. Da sluttet bestefar på dagen, og la tobakken vekk for godt. Han har aldri rørt en sigarett siden. Rett og slett fordi han fikk en større grunn til å slutte enn seg selv, og det ga han mye mer viljestyrke, og da var det et hellhjertet forsøk.

Samme med meg, røykte ikke lenge da, men røykte vel 5-10 røyk om dagen i 2 år.. Det gikk plutselig opp for meg hvor tullete det var, og at jeg hadde jo planer om å slutte om noen år uansett, så hvorfor ikke bare gjøre det nå? Og da sluttet jeg. Tok 1 røyk på fest en sjelden gang, men jeg går veeldig lite ut, så det tilsvarer vel 4 røyk i året, med tanke på at jeg ikke røyker hver gang jeg går ut engang, så det er lov..

Det kan jo være en ide da? Slutte å røyke til hverdags, men ta en røyk på fest?
Men som sagt, du kan ikke slutte halvhjertet, du må virkelig ville det. Det er flere grunner enn bare lungene, det kan redusere livet ditt med mange år, det vil si at din fremtidige familie vil miste deg mye fortere enn de ønsker, du vil se eldre ut enn alderen tilsier (de hadde nemlig en undersøkelser hvor de hadde 2 tvillinger, 1 hadde røykt hele sitt voksne liv, andre hadde ikke røykt, og du så god forskjell), du vil få stygge tenner og tannkjøtt, du vil ha dårlige kondis, du vil tape mye penger (tenk på alt du bruker på 1 år, og gang det med resten av livet), osv. Som du ser fins det mange dumme ting med å røyke, men vet du hva? Det fins ingen dumme ting med å være en ikke-røyker.

Anonymous poster hash: c9710...b49