svært usympatisk mann..

[Glorya82]

Hei. Jeg har vært i et av på forhold med en mann i snart 7 år. De siste tre årene har vi eid leil sammen og fått en unge som er to år. Han har hele tiden behandlet meg svært dårlig og vært manipulerende. Aldri noe som er hans feil, og jeg vet ikke hvor mye absurde ting jeg har endt opp med å si unnskyld for alle disse årene.. Ting han lager et helvete over kan for eks være at noe ligger i feil skuff, at man glemmer ubetydelige ting og kaller meg stygge nedlatende ting uten god grunn, som ubrukelig, idiot, risk, tulling, drittkjerring har vært dagligdagse ord. Nå har jeg fått nok og vil ut av forholdet. Han tar all energien fra meg. Etter at jeg gjorde det klart at jeg ikke orker mer har han gått å fått hjelp av psykolog for å nøste opp i vanskelige ting i barndommen. Han kommer fra en fam der kommunikasjonen er helt på lavmål/bånn. Han har vært mye bedre siste ukene og i svært godt humør. Han vil ikke ut av forholdet og lover gull og grønne skoger igjen. Han har siste året vært en helt fantastisk pappa for sønnen vår. Og så blir jeg i tvil.. Og med tanke på felles barn som var en av mine hovedgrunner for å gå fra ham da jeg så at vår sønn ble nervøs av at vi aldri var venner eller samarbeidet godt. Ville ikke at han skulle vokse opp med noe sånt. Jeg har selv gjort det og vet at det er et helvete for små barn og takle. Nå siste ukene som han har vært helt anderledes ser jeg at vår sønn blomstrer opp og er super lykkelig, og da river det i mamma hjertet med tanke på å bryte opp. Kan en svært usympatisk på grensen til psykopati forandre seg med psykolog hjelp eller er dette også bare et spill og manipulasjon? Noen her som har erfaring? Er super fortvilet og lost:(

[AnonymBruker]

Dette kan vel psykoligen hjelpe deg med å finne utav? Jeg mener du skal dra likevel. Plutselig endag så eksploderer det. Jeg lover.

Anonymous poster hash: 73be9...d32

[AnonymBruker]

De siste tre årene har vi eid leil sammen og fått en unge som er to år. Han har hele tiden behandlet meg svært dårlig og vært manipulerende.

Han vil ikke ut av forholdet og lover gull og grønne skoger igjen. Han har siste året vært en helt fantastisk pappa for sønnen vår. Og så blir jeg i tvil..

Hvis det du skriver er helt sant, er det vell egentlig ikke noe å lure på. Barnet kommer ikke til å mistrives mer av skilte foreldre, enn at det ser at du mistrives pga hvordan far behandler deg.

Anonymous poster hash: 0967f...4ea

[Gjest Ironically me]

Forandring (i partneren væremåte og sinn) på det planet du beskriver der, skjer vel helst i drømmer.

Ed: leif

Endret 31. januar 2014 av Ironically me

[Thinkerbell.]

Mannen går til psykolog og han har innsett at det er alvor. Selvsagt kan han endre seg. For et utrolig negativt menneskesyn dere har!

[lulle]

Jeg tror mannen din har fått "kniven på strupen". Han klarer å ta seg sammen motivert av dette. I løpet av et halvt år (og helt sikkert før det også) , vil han sprekke , og være tilbake til sitt gamle jeg.

[AnonymBruker]

Jeg tror også at mannen kan forandre seg. Jeg tror uansett om han gjør det, at det er et større spørsmål hvilke sår du har etter alt som har skjedd. Kan du føle trygghet i samliv med en mann som over flere år har drevet psykisk mishandling av deg?

Uansett flott at han jobber med sine problemer. Det vil gjøre ham til en bedre far. Kanskje du hadde hatt glede av å snakke med noen du også? Da kanskje du kan få sortere litt av hva du har opplevd og finne ut hva DU ønsker av livet og hvordan du kan leve ditt liv best og være en best mulig mor?

Jeg er fremdeles glad i en mann som behandlet meg omtrent som du beskriver at du har opplevd, og jeg synes oppriktig synd på han - at han ikke fikk en tryggere barndom og et fundament som gjorde at han kunne klart seg bedre emosjonelt i livet.

Men selv sliter jeg masse med ettervirkninger av forholdet etter at jeg kom meg ut. Jeg har "absurde reaksjoner" på noen ord, tonefall og blikk fra andre mennesker, og jeg takler ikke konflikter på noen god måte. Å være sammen med andre over tid er også slitsomt, jeg er hele tiden "i beredskap" for å plukke opp stemningsendringer og faresignal fra omgivelsene. Jeg har problemer med å kjenne etter hva jeg vil.

Jeg vet jo ikke om du kjenner på noe av dette, om du eventuelt har distansert deg fra det, eller om du har taklet eller takler det som har skjedd greit. Personlig tror jeg du kanskje trenger litt avstand en stund for å kunne kjenne etter hvordan du har det.

Lykke til uansett hva du velger.

Anonymous poster hash: 4e9ac...6e2

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at en sånn forandring ikke er mulig, for det vet jeg ikke.

Men jeg vet at en sånn plutselig forandring ofte er del av en psykopats spill når han merker at han har mistet makten over kvinnen.

Anonymous poster hash: 6b75a...404

[Gjest Heartbeat]

Muligheten for at han gjør en innsats i en kort periode på 3-6 mnd for å falle tilbake til gamle synder er mest logisk, men om han går til psykolog får man håpe han er på rett vei.

[AnonymBruker]

Den innsatsen kan han gjøre uavhengig av deg. Hva med å flytte fra ham og ev. fortsette et kjæresteforhold? Dersom det der det du vil og at du tror på forbedringer i forholdet deres. Vet du at du er ferdig så går du og så tar du ting derfra. Barnet er allerede så påvirket at at det at dere flytter fra hverandre betyr fint lite.

Anonymous poster hash: 1fa62...491

[Glorya82]

Takk for svar alle sammen. Jeg har sagt at vi bør flytte fra hverandre hvertfall for en periode slik at jeg kan se bedring over tid, først da kan jeg vurdere et forhold til ham igjen, men han vil ikke det. Han mener at jeg bør ha sett nok av forandring og at dette er vår sjanse til å få ordentlig orden på forholdet pga han får proff hjelp.. Men jeg greier ikke, må ha avstand til ham en stund og få slappet av og blitt meg selv igjen. Dette forstår han ikke og sier at da vil han heller videre til en evnt ny partner, og det fort. Han sier også daglig at han ikke forstår at heg vil bort fra ham da han føler så sterkt at vi er ment for hverandre.. Og at jeg ødelegger og påfører hele fam mye unødvendig smerte med dette.. Han går med gråten i øynene rundt meg hele tiden og varter meg helt sinnsykt opp, går på nåler nærmest. Dette er jo svært ubehagelig, når jeg ikke vil gi klem etc gir han meg super dårlig samvittighet og går helt i kjelleren. Dette er vel også bare manipulasjon fra hans side går jeg ut i fra:/

[Gjest Inferno]

Om han er psykopat kommer han ikke til å endre seg. Det ligger i hjernen, ikke i vanskelige opplevelser i barndommen.

Om du trenger en pause fra ham, gjør det. Vær klinkende klar på hva du vil og ikke inngå noen kompromisser. Bestem deg for hva du vil og fullfør det.

[AnonymBruker]

Du kommer til å angre om du blir. Når man i utgangspunktet finner det naturlig å oppføre seg sånn mot andre, og attpåtil noen man skal forestille å være glad i, så er ikke det bare å fikse. En så grunnleggende mangel på empati for andre mennesker, da har man en vesentlig skade i psyken som farger hele personligheten tvers igjennom. Dessverre er det svært mange som kan skrive under på dette av egne erfaringer med slike.

Kom deg vekk. For din egen del, og ikke minst, for barnets.

Anonymous poster hash: 1428c...116

[lulle]

Skremmende hvordan han prøver å manipulere deg. Jeg henger meg spesielt opp i det du skriver er at om du flytter ut vil han gå videre til en ny partner - fort - ., samtidig som ham mener at du påfører familien mye smerter. Og at dere er ment for hverandre. Denne mannen gir tydelige signaler på at han ikke er helt stabil. Du må komme deg vekk, få ting litt på avstand. Om han virkelig forandrer seg over tid , kan dere på nytt grunnlag prøve ut et forhold.

[melly666]

Jeg skjønner ikke hvorfor man alltid er psykopat hvis man er psykisk syk her på kg.

Men for å ta det ryddig. Anti-sosiale ("psykopater") er svært gode på manipulasjon, og det kan så klart være et spill for å holde på deg. På en annen side elsker ikke de mennesker - og vil ofte ikke orke å kjempe for deg ved å oppføre seg i henhold til sosiale koder hvis ikke du gir de goder. Og når du virker så lite på glid har jeg vanskeligheter for å se for meg at han ville orket å gå til psykolog og "skjerpet" seg hvis han virkelig var psykopat.

Men oppvekst i dysfunksjonelle hjem kan lede til mange symptomer på ulike personlighetsforstyrrelser. Man legger til seg usunne handlingsmønstre. Som f.eks. at man viser kjærlighet ved å være verbalt abusive. Slike handlingsmønstre kan forandres på, men det krever hardt arbeid over lengre tid - og innebærer å møte en rekke ubehagelige sannheter om seg selv og andre. Det er ikke gjort på en dag.

Samtidig er det viktig å gjøre klart at du må fokusere på hva som er best for deg selv og barnet. Man kan ikke bli i et giftig miljø bare fordi den andre er syk. Og jeg lurer veldig på hvorfor du har vært i et forhold med denne mannen så lenge og attpåtil fått et barn med han hvis han har behandlet deg som en dritt hele veien.

En ting jeg vil anbefale er å bli med han til psykologen. Få avklart ville (foreløplige) diagnoser h*n har satt på han eller mistenker at han har. Og jeg ville anbefalt deg å skaffe deg en egen psykolog for å jobbe deg gjennom all mishandlingen som har foregått opp til nå i dette forholdet (og din egen vanskelige barndom).

Om du bør bli eller gå kan ingen her svare deg på. Vi vet ingenting om denne mannen. Men jeg ville ihvertfall skaffet meg all mulig informasjon - og et nøytralt syn på deres forhold fra noen som har mulighet til å observere dere begge - før jeg hadde bestemt meg.

[AnonymBruker]

Dette er synsing fra meg.

Jeg tror at mennesker ofte kan forandre seg når de vil. At han ikke synes det er greit å være separert en stund,viser at han ikke har forståelse for hva du har opplevd og hvordan det har påvirket deg. For meg er det et stort varsko.

Jeg sier ikke at det å jobbe med seg selv for å få det bedre i livet er feil motivasjon, men å ikke forstå at han har skadet deg over år - og at det ikke kan viskes vekk med et "se jeg har ikke kalt deg noe stygt på en måned... eller hva han sier", da tror jeg ikke han har kommet til den innsikten han trenger for at dere skal leve godt sammen.

Har han i det hele tatt sagt unnskyld for det som har skjedd? Uten å forklare det med barndom eller ting du har sagt eller gjort?

At han nå beskylder deg for å påføre familien mye unødvendig smerte er skremmende. Han skyver fra seg eget ansvar. Har man blitt påført skade, trengs det tid for at skaden leges. Emosjonell/psykisk skade leges ikke over natten og ikke ved å "ha salt i åpne sår" ved å ikke gi deg den avstanden du trenger for å klare å kjenne etter om du kan bli trygg på han igjen.

Om han ikke forstår at du trenger og gir deg en "sikkerhetssone" en stund, tror jeg ikke du kommer til å ha et godt liv sammen med han.

Anonymous poster hash: 4e9ac...6e2

[Gjest Atheena]

Det er kanskje litt feil å ilegge han psykopatiske trekk, men ut fra hva du skriver så kan det være.

Det typiske er jo at kvinnen ikke innser at hun har blitt manipulert før de har fått barn. En psykopat kan heller ikke behandles av psykolog og etter å ha gått hos psykolog lærer de seg gjerne flere manipulasjonsmetoder, da ofte psykologen også blir manipulert. Dette med at han fort skal gå videre til ny viser jo egentlig at han ikke har forandret seg så veldig mye. Tror han er rett tilbake så fort han har deg i son hule hånd igjen.

Du kan Google litt om psykopater på nettet og se om han passer inn i forhold til symptomene.

[Anders42]

Hallo ! Du beskriver en psykopat, en manipulerende herskesyk person , og dersom du har rett og dine beskrivelser er korrekte tror jeg det er minimal sjanse for at det blir bedring på sikt . Hos en manipulator vil en fase av bedring bare være tilpasninger for å fortsatt ha kontroll. Les deg opp i temaet , det kan være lurt.

Jeg har levd noen år , sett mange forferdelige forhold , noen har endt i katastrofe andre i livslang konflikt eller rusmisbruk.

En ting er helt sikkert , uavhengig av din "sak". Stol aldri på en manipulator/psykopat.

[AnonymBruker]

Hvis han hadde klart å holde på forandringen i ett år, så hadde jeg vurdert den som troverdig. Men så stor endring i noen få uker er overhodet ikke til å stole på. Og uansett har du sikkert godt av en pause til å bygge opp deg selv igjen sånn at du også eventuelt kan bidra til at dere ikke gjentar gamle mønstre.

Anonymous poster hash: d4a4c...af1