29 år - den biologiske klokken går i spinn!

[AnonymBruker]

Hjelp! Jeg er 29 år, og uten barn! Jeg har samboer og alt er bra, og vi begge vil egentlig ikke ha barn helt enda da det er så mye annet vi holder på med for tiden. Likevel så er jeg redd tiden løper fra meg.. Jeg er redd for å ikke kunne få barn hvis jeg venter lenger, og jeg er 'redd' for å bli en "gammel" mor. Anyone? :-(

Anonymous poster hash: fa821...a5c

[Barcelone]

Jeg er 33 år og venter mitt første barn nå. Hvor lenge har dere vært sammen? Og hva er det dere holder på med som tar så mye tid? Du kan jo prøve å ta en prat med samboeren, så kan dere kanskje bli enige om et tidsperspektiv på når dere skal begynne å prøve.

[AnonymBruker]

Hva ER det med alle disse trådene med kvinner som tror de er for gamle til å få barn for tiden? Hvis du må spørre på et forum om du er for gammel, så er du definitivt ikke gammel nok.

Anonymous poster hash: b6f37...a57

[AnonymBruker]

http://www.youtube.com/watch?v=2ycMCyCxTPU

Anonymous poster hash: 4df8e...062

[AnonymBruker]

Klikk spill, lytt til, og tenk over den, TS...

Anonymous poster hash: 4df8e...062

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg nok begynt å stresse litt hvis jeg var 29 år og barnløs. Det er mange som sliter med å få barn i dag, og en av grunnene til det er at flere og flere kvinner venter for lenge med å starte prøvingen. Du er fortsatt ung, men hvis det er viktig for deg å få barn, synes jeg du bør snakke med kjæresten din om dette så snart som mulig og egentlig bare sette i gang Det kan hende du lett blir gravid, men det kan også hende det tar lang tid. En ting er vertfall sikkert, det blir ikke lettere med alderen

Anonymous poster hash: 6b627...e7f

[Teeny]

Er 28 og venter nr 1, men ser jeg kommer til å føde akkurat i gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende som er 28,5 år. Ble ferdig med laaaang utdannelse ifjor og kom ut i arbeid rett før vi ble prøvere. Har langt fra alt på plass, skulle gjerne bodd samnen med barnefaren, hatt fast jobb og eie bolig, men tenkte at det måtte bli nå eller så skjer det sikkert aldri. Utdanning og jobb på plass var i hvertfall mitt minstekrav. Føler dette er en fin alder for å få barn, men hvis jeg sammenligner meg selv med andre kvinner i familien min så begynte jeg nokså sent. Men dette er jo mer vanlig i dag, altså å begynne sent med barn.

[Barcelone]

http://www.youtube.com/watch?v=2ycMCyCxTPU

Anonymous poster hash: 4df8e...062

Skjønner ikke helt hva du skal frem til her som er relevant for TS?

[AnonymBruker]

29 år og stressa? jaja..

Anonymous poster hash: 5dee0...85c

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt jeg ts:) Hvorfor kan dere ikke begynne nå? Når og hva vil endre seg? Alle sier at 29 er så ungt, men det er bare kulturskapt av denne generasjonen, og det er helt naturlig at man har lyst på barn tidligere enn 30år, særlig når man har vært sammen med sin kjære en stund.

Vi fikk lyst på når jeg var 25, og fikk når jeg var 26. (Ja vi har begge tatt master og fått jobb osv, så det trenger ikke gå på bekostning av utdannelse)

Er vel noe med å prioritere det man virkelig syns er viktig å få ut av livet

Anonymous poster hash: 82470...1eb

[AnonymBruker]

Folk som har problemer med å få barn som 35-åring, ville mest sannsynlig hatt det som 25-åring også. Dette med den biologiske klokken er overdrevet. Det går helt fint å bli mor i 30-årene for de aller fleste (om du ikke har endometriose eller andre tilstander som hindrer fruktbarheten).

Anonymous poster hash: 6aa5f...b52

[AnonymBruker]

Dersom du har lyst på barn og er i et langvarig forhold, har det lite for seg å utsette barn lenger. H a skulle du oppnå med det?

Det vil alltid være mer man "kunne gjort først". Men livet fortsetter MED barn også. Bare på en bedre måte (synes jeg).

Anonymous poster hash: 54bd6...679

[Gjest Riskjeks]

Folk som har problemer med å få barn som 35-åring, ville mest sannsynlig hatt det som 25-åring også. Dette med den biologiske klokken er overdrevet. Det går helt fint å bli mor i 30-årene for de aller fleste (om du ikke har endometriose eller andre tilstander som hindrer fruktbarheten).

Anonymous poster hash: 6aa5f...b52

Helt enig.

For all del, oppfordrer ikke TS til å vente lenge, men hun har absolutt ikke dårlig tid.

[juliane]

Jeg er litt i samme situasjon. 29 og i et forhold med han jeg vil ha barn med i fremtiden, men grunnet ytre omstendigheter er det best å vente en stund til. Jeg har aldri hatt noe hastverk med å få barn tidligere, men for et års tid siden begynte den biologiske klokka å tikke noe voldsomt. Hadde jeg vært garantert å bli gravid med en gang vi begynte å prøve hadde det jo ikke vært noe problem, men jeg bekymrer meg jo for at det kommer til å ta lang tid. Er der at jeg begynner å bli lei meg fordi jeg vet barna mine ikke kommer til å få beholde besteforeldrene sine like lenge som jeg gjorde.

[Gjest elle82]

Folk som har problemer med å få barn som 35-åring, ville mest sannsynlig hatt det som 25-åring også. Dette med den biologiske klokken er overdrevet. Det går helt fint å bli mor i 30-årene for de aller fleste (om du ikke har endometriose eller andre tilstander som hindrer fruktbarheten).

Anonymous poster hash: 6aa5f...b52

Det er jeg forsåvidt enig i, men jeg ville ikke ventet til jeg var i midten av 30-årene med å finne det ut. Da har man plutselig litt dårligere tid og stresser mer med å få det til (vil jeg tro), noe som ikke akkurat hjelper på prosessen.

Ts, jeg ville ikke ventet så veldig lenge siden du føler deg klar og har det meste på stell. Som en annen skriver her, livet slutter ikke når man får barn, man tar de med seg videre på "reisen". Jeg personlig synes livet er mer innholdsrikt etter jeg ble mor som 31-åring, og føler jeg får gjort mer nå enn før siden jeg nå må prioritere og planlegge hverdagen mer. I tillegg setter jeg også mye mer pris på den tiden jeg har for meg selv nå enn før.

[Athene]

Jeg er nok mer tilhenger av å leve livet mens man kan. Barn medfører en annen tilværelse, som er fantastisk på sin måte. Men det å være 20-30, i et godt forhold, i jobb og med god økonomi gir en enorm frihet man ikke får igjen før barna flytter hjemmefra. Og det er godt å nyte hverandre og forholdet litt mens man er ung

Fall i fruktbarhet med alderen er kun noen promille frem til fylte 35. Om dere kan bli gravide i dag er det 99% sannsynlighet for at dere også kan bli gravide sammen om 3-4 år. Jeg og mannen sliter, men vi hadde slitt selv om vi begynte i tidlig i 20 årene. Så det er mange myter knyttet til dette med alder og frutkbarhet. Faktorer som røyking og fedme har for eksempel mye mer å si i fruktbarhetssammenheng enn alder.

Endret 1. februar 2014 av Athene

[AnonymBruker]

Jeg er 29 år og føder snart mitt andre og (etter planen) siste barn. Jeg er veldig fornøyd med å være ferdig med dette såpass "tidlig". Begge barna har vært planlagte, og vi følte ikke at vi ofret noe selv om vi "bare" var i midten av tjueårene da den første kom. Livet stopper absolutt ikke opp bare fordi man får barn, og du vil bli overrasket over hva man faktisk kan få til hvis man vil. Vet ikke hva som hindrer dere i å sette i gang nå, men sett dere ned og snakk om det. 29 år er jo ikke noen krise, men personlig ville jeg nok begynne å vurdere barn snart. Synes tanken på å ikke bli en eldre småbarnsmor enn nødvendig er ganske forlokkende.

Anonymous poster hash: ed163...a61

[Jetlag]

Bare få barn før 50-52 årsalderen så skal du se at det går bra.

http://www.sinnetshelse.no/artikler/homoner_kvinners_liv.htm

Det er vel ikke en krise og jeg tipper at du klarer fint å få barn ved 33-36 årsalderen. Du er bare 29 år og burde ikke bekymre deg enda. Vent 3-5 år til mannen er klar for å ha barn. Når mannen føler seg veletablert så kommer ønsket ditt til å bli oppfylt. Bare vent og se :D

Endret 1. februar 2014 av Jetlag

[barnesangen]

Fikk første og mest sannsynlig eneste bsrn da jeg var fylt 38 år. Møtte mannen i mitt liv da jeg var 32, giftet oss årer etter. Vu måtte ha hjelp til slutt, men vet i etteekant at vi med stor sannsynlighet måtte hatt det i tjue-årene også.

[AnonymBruker]

Det var litt godt å lese i denne tråden kjenner jeg.

Er i samme alder som TS, fyller 29 i slutten av året, og kjenner litt på de samme følelsene. Mest fordi jeg alltid har hatt en forestilling om at jeg skal ha barn før jeg er 30, men også fordi det forventes. Har vært sammen med samboeren i 6 år og vi har alt på stell, faste jobber og bolig med "barnerom"..

Blir konfrontert med det overraskende ofte, spørsmål om jeg er gravid o.l. Fra kollegaer og venninner spesielt.

Jeg vet at de bare spør fordi de synes det hadde vært så koselig, men kan likevel bli litt stressa av det.

Hadde en periode for 2-3 år siden der jeg var veldig babysyk, men samboeren var under utdanning så vi var enige om å vente. Nå har jeg gått i gang med mer utdanning ved siden av jobb og er ferdig neste år. Babysyken er helt borte og jeg kjenner det også bekymrer meg av og til, men skjønner at det sikkert er en sammenheng med at jeg har nok annet å tenke på.

For 3 år siden hadde det vært pur lykke å bli gravid og jeg kjenner litt på en slags redsel for at jeg ikke kommer til å finne tilbake til den følelsen.

Etter hvert som jeg skriver så ser jeg at dette høres ut som galskap, men sånn er det altså inni mitt 28 år gamle hode fra tid til annen.

Anonymous poster hash: ae49f...e01