Han kommer til å gjøre det slutt ikveld, hjelp

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg skal begynne, vært sammen i 3,5år, hatt opp og nedturer, men for det meste er vi glade sammen, reist mye, og har mange av de samme interessene.

De siste månedene har vi nok hatt en dårlig periode..det var ikke vært så god stemning som det pleier og vi har kranglet mer, og dt har vært ting jeg har slitt med på hjemmebane...vi tok en skikkelig oppvask for noen uker siden hvor han sa at han var usikker på om dette var riktig og han var usikker på om hna elsket meg. Dette såret meg så klart enormt og satt sine spor....vi valgte å prøve videre,, men så klart ble det jo rart etter dette. Hvordan skal jeg kunne slappe av og gi mitt beste når fyren er usikker? jeg ble stresset, og følte jeg var på prøve...og små ting ble til store fordi jeg følte meg truet...jeg er jo sikker på hvor jeg står i forhold til oss etter så lang tid.

Så hadde vi en krangel igår, og vi var sinte på hverandre. Jeg tok praten idag og prøvde å si unnskyld og si at vi legger det bak oss...da stopper han opp og sier at vi må ordne dette på en måte. Jeg spør hva han mener, og han sier at han er usikker på om vi klarer å gjøre hverandre lykkelige, og vi er for forskjellige som personer og har ulike interesser.. Jeg blir sjokkert, og føler ikke akk det. Han fortsetter og sier at han er enorm glad i meg, og at vi enten må gå skikkelig inn i oss selv og prøve, eller innse at det ikke funker og gjøre d slutt... jeg sier at det virker som han ahr bestemt seg for det siste og jobber imot oss, da blir det jo vanskelig!

Vi skal ta praten ikveld...noen som har erfaringer? hva skal jeg tenke eller gjøre? jeg ønsker jo at vi skal klare å bli lykkelige og gi alt, ønsker ingen andre..men samtidig skjønner jeg meg ikke på ujsikkerheten hans...er det bare å gi opp når han har kommet så langt i tankegangen? noen som har prøvd videre? hvordan skal man evt klare å gå til det bedre, gjøre hverandre sikrere?

Anonymous poster hash: 4fc0b...b5e

[AnonymBruker]

been there done that. vi gikk fra hverandre etter et år der ting bare ble verre og verre. vi var sammen i 5 år. var vanskelig for oss å innse hva som egentlig var problemet og få ting i perspektiv når vi gikk opp i hverandre. nytter ikke bare å si at ting må bli bedre. begge må endre seg og begge må også respektere hverandres uvaner og "feil"

det nytter ikke å spørre her om hva dere kan gjøre for å få det bedre. dere vet bedre selv hva problemene deres er.

men å fikse noe slikt skjer ikke på en dag. ikke på en uke heller. det krever en del..

jeg angrer på at jeg ikke gikk før. 1 år med bare dritt kunne jeg vært foruten

Anonymous poster hash: 721bb...15a

[fr.pia]

huffm

been there done that. vi gikk fra hverandre etter et år der ting bare ble verre og verre. vi var sammen i 5 år. var vanskelig for oss å innse hva som egentlig var problemet og få ting i perspektiv når vi gikk opp i hverandre. nytter ikke bare å si at ting må bli bedre. begge må endre seg og begge må også respektere hverandres uvaner og "feil"

det nytter ikke å spørre her om hva dere kan gjøre for å få det bedre. dere vet bedre selv hva problemene deres er.

men å fikse noe slikt skjer ikke på en dag. ikke på en uke heller. det krever en del..

jeg angrer på at jeg ikke gikk før. 1 år med bare dritt kunne jeg vært foruten

Anonymous poster hash: 721bb...15a

Huff hørtes ikke gøy ut, men hva tror du var problemet deres? hvorfor ble det plutselig dritt? jeg klarer ikke helt ta tak i vårt problem heller..skulle ønske jeg visste det. Det er vel ting vedh verandre som irriterer oss, og skulle ønske det var litt sånn og sånn..fokuset blir dreid over på det "negative" og vi glemmer det positive, som det faktisk er mye av! Sannheten er at det blir sjeldent grønnere på den andre sida, tror ingen av oss finner en perfect match slik vi ser for oss, det vil alltid være noe..hilsen TS

[AnonymBruker]

Kanskje det hjelper å gå fra hverandre en stund?

Anonymous poster hash: e60d2...8be

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon for et års tid siden, min samboer gjennom tre år var usikker på om han elsket meg og på om det skulle være oss for alltid. Helt jævlig, for som du sier hadde jo jeg tatt det valget for lenge siden. Vi ble enige om at vi skulle prøve å gjøre forholdet litt mer spennende: finne på mer sammen, ha mer sex, være mer romantiske. Må innrømme jeg følte meg som en hore i begynnelsen, vi hadde sex selv om alt i hele meg skrek at han ikke elsket meg og at jeg måtte trekke meg unna, jeg ga kjærtegn og komplimenter selv om alle instinkter tilsa at jeg skulle la være for ikke å blottlegge meg og gjøre fallet enda verre. Men det funket faktisk! Vi er fremdeles ikke helt tilbake til det punktet jeg trodde vi var på da han slapp bomben, men han har sagt at han elsker meg igjen og at han syns vi har det veldig bra sammen... Er ikke sikker på om det er nok, men er i alle fall glad for at jeg klarte å gi det en ny sjanse!

Anonymous poster hash: f6e52...e6d