Er dette alt i livet?

[AnonymBruker]

Kun noen tanker i de sene nattetimer

Jeg er kun 23 år,med samboer gjennom 6 år. Jeg har hund,flere biler,eier ett stort flott hus,har fast jobb og alt er jo egentlig bare fryd og gammen..

Men jeg føler noe mangler,er dette alt livet har å tilby?

Jeg elsker min kjære,men tar jeg selv ofte i å kunne tenke hva hvis,hva om jeg dro,sa opp jobben,flyttet langt bort?

Livet ville vel ikke blitt bedre,eller ville det?

Jeg har heller aldri opplevd noen store tragedier her i livet ei noen veldig store oppturer...

Jeg har ikke opplevd mye her i livet,jeg er ikke bereiste,mange år på høyskole med mange venner .. Jeg er enkel!!

Men nå med hus og hjem kan vi ikke bare pakke å reise og oppleve verden,det vil si vi må selge vårt kjære hjem og hva mdr hunden da.. Det ville jo ikke gått. Ferie kan jeg ikke ta slik plutselig da jeg kun har 3 uker i sommer.

Jeg blir dratt mellom tanken på å starte familie med barn og det å faktisk dra fra alt å oppleve verden på egenhånd

Er dette alt livet har å tilby?

Anonymous poster hash: 87e62...d2c

[AnonymBruker]

Livet er hva du gjør det til. Mulighetene er der. Om du velger dem eller ikke er på din egen kappe.

Anonymous poster hash: 99b6d...a45

[AnonymBruker]

Hvordan vet man hva som er riktig

Anonymous poster hash: 87e62...d2c

[AnonymBruker]

Sett pris på det du har, og de gode vennene og familiemedlemmene i livet ditt. Livet varer ikke for evig og plutselig en dag kan tragediene ramme, og da får vi ikke alle disse gode dagene og minnene igjen. Selv om de kanskje virker litt kjedelige nå.

Hilsen ei som har reist og skjønt at gresset virkelig ikke er grønnere på den andre siden

Anonymous poster hash: 73d1d...dc1

[Sweet77]

Hvordan vet man hva som er riktig

Anonymous poster hash: 87e62...d2c

Det vet du ikke.

Om du safer eller aldri søker noe som egentlig utfordrer deg så kommer du fort i den situasjonen du står i nå. Ingen utvikling og dørgande kjedelig - "er dette alt livet har å osv..."

Finn ut hva du drømmer om, innerst inne, følg det og kjenn at du lever. Eller fortsett å spørre hva som er riktig. Sannsynligvis er det så enkelt, men det finner du ikke ut før du tar sjansen.

Om du tør. Men hva har du å tape, når alternativet er å bli sittende og lure på om "dette er alt livet har å tilby"?

[AnonymBruker]

Du har ett godt poeng

Jeg vil gjerne gi mine foreldre barnebarn og kjærlighet,jeg er enebarn og veldig kjær til mine foreldre,som vi også bygde hus siden av ..

Jeg vil aldri greie å flytte bort fra de

Jeg føler at jeg venter på at livet skal begynne,å kanskje det å stifte familie er livet for meg

Anonymous poster hash: 87e62...d2c

[AnonymBruker]

Sett pris på det du har, og de gode vennene og familiemedlemmene i livet ditt. Livet varer ikke for evig og plutselig en dag kan tragediene ramme, og da får vi ikke alle disse gode dagene og minnene igjen. Selv om de kanskje virker litt kjedelige nå.

Hilsen ei som har reist og skjønt at gresset virkelig ikke er grønnere på den andre siden

Anonymous poster hash: 73d1d...dc1

Syns det er dumt å bare infinne seg med at "sånn er det".

Vil du leve, oppleve ting, så må du bare gjør det! Jeg angrer ikke på at jeg ga opp A4 livet for å reise.

Anonymous poster hash: 8c76d...0e6

[AnonymBruker]

Kun noen tanker i de sene nattetimer

Jeg er kun 23 år,med samboer gjennom 6 år. Jeg har hund,flere biler,eier ett stort flott hus,har fast jobb og alt er jo egentlig bare fryd og gammen..

Men jeg føler noe mangler,er dette alt livet har å tilby?

Jeg elsker min kjære,men tar jeg selv ofte i å kunne tenke hva hvis,hva om jeg dro,sa opp jobben,flyttet langt bort?

Livet ville vel ikke blitt bedre,eller ville det?

Jeg har heller aldri opplevd noen store tragedier her i livet ei noen veldig store oppturer...

Jeg har ikke opplevd mye her i livet,jeg er ikke bereiste,mange år på høyskole med mange venner .. Jeg er enkel!!

Men nå med hus og hjem kan vi ikke bare pakke å reise og oppleve verden,det vil si vi må selge vårt kjære hjem og hva mdr hunden da.. Det ville jo ikke gått. Ferie kan jeg ikke ta slik plutselig da jeg kun har 3 uker i sommer.

Jeg blir dratt mellom tanken på å starte familie med barn og det å faktisk dra fra alt å oppleve verden på egenhånd

Er dette alt livet har å tilby?

Anonymous poster hash: 87e62...d2c

Jepp. Det er livet til en veldig heldig person som har mer enn de aller, aller, aller fleste på denne kloden. Helt i toppen av hva et menneske kan få faktisk. Materielt sett selvfølgelig.

Anonymous poster hash: c0591...ea0

[AnonymBruker]

Gidde du opp alt for å reise?

Hva gjør du i livet nå,er du fornøyd?

Syns det er dumt å bare infinne seg med at "sånn er det".

Vil du leve, oppleve ting, så må du bare gjør det! Jeg angrer ikke på at jeg ga opp A4 livet for å reise.

Anonymous poster hash: 8c76d...0e6

Anonymous poster hash: 87e62...d2c

[AnonymBruker]

Er dere fornøyd med hva livet har gitt dere?

Anonymous poster hash: 87e62...d2c

[Gjest HappyWaffle]

Hadde jeg hatt livet ditt skulle jeg vært evig takknemlig. Jeg er 22 år, å kan nesten ikke brødfø meg selv. Hus kan jeg bare drømme om å kjærligheten? Vel den lar vente på seg. Hvordan livet ditt er kommer helt Ann på hvordan du ser det men har du muligheten til det så gjør som hjertet sier. Du er ung å har fortsatt igjen mange år på å få barn om det er det det står på

[AnonymBruker]

Ja,jeg er vel utrolig heldig med å ha "alt p stell" til å være så ung.

Men jeg savner å være ung og "dum",ikke ha noe ansvar,regninger som skal betales,hus som skal vaskes,biler som skal fikses,familie å hjelpe ...

Jeg har nok en tidlig midtlivskrise

Anonymous poster hash: 87e62...d2c

[Gamerfrue]

Jeg tror noe av det du opplever er mangel på stimulans - som du blant annet får når du har et mål.

Det som er så sprøtt med å sette seg store mål i livet, er det at man på en måte blir litt skuffet når du endelig når det. En slags "now what"-følelse. Det er denne følelsen du sitter med nå, og den er det fullt mulig å gjøre noe med, sikkert må mange ulike måter. Det kan være nettopp det å sette seg et mål, men det kan for mange være vanskelig hvis du skal vri det ut av hodet med makt.

Det virker som om du lever i en boble av en komfortsone som ikke utfordrer deg nok. Det er utrolig deilig å leve i denne komfortsonen, men etter en stund lengter man etter noe mer. Det er den samme følelsen mange fikk da de gikk på skolen, i sommerferien. Det er DRITDEILIG i starten, og man vil aldri gjøre noe annet enn å sove lenge og slippe å tenke på læring og slikt. Men i løpet av sommeren begynner mange å bli rastløse, og når skolen endelig begynner igjen er det utrolig mange som ser på det å komme tilbake inn i disse rutinene igjen med glede og spenning, og er skikkelig motiverte.

Jeg tror det å ha glidd inn i denne luksustilstanden du beskriver uten særlig motgang kan være skikkelig frustrerende for en 23-åring, særlig når du ikke har måttet jobbe så hardt for å komme dit (?).

Du må rett og slett utfordre deg selv.

Det er ikke nødvendigvis synonymt med å gi opp livsstilen og hunden og huset, men du må også kjenne på selv hva som må til for å få tilbake livsgnisten.

[AnonymBruker]

Gidde du opp alt for å reise?

Hva gjør du i livet nå,er du fornøyd?

Jeg reiser enda mesteparten av året, jeg har mye strøjobber for å kunne reise. Har det helt perfekt.

Jeg er gift, har mann og ett barn, de reiser selvfølgelig med meg. Så vi har hjemmeskole, ungen har fått en helt fantastisk oppvekst. Vi sparer itillegg, så når vi er klare til å slå oss til ro så har vi muligheten til å kjøpe hus.

Å slå meg til ro i så ung alder som deg kunne jeg aldri tenkt meg.

Anonymous poster hash: 8c76d...0e6

[AnonymBruker]

Jeg bytter gjerne med deg når som helst!

Anonymous poster hash: cb7f4...d38

[AnonymBruker]

Begynn å jobb som frivillig. Det er tydelig at ditt liv har vært for enkelt og at du behøvet å innse hvor ekstremt heldig du er.

Anonymous poster hash: be53d...9b5

[Gjest Mupsi]

Livet er hva du gjør det til. Enkelt og greit!

[AnonymBruker]

Jeg tror noe av det du opplever er mangel på stimulans - som du blant annet får når du har et mål.

Det som er så sprøtt med å sette seg store mål i livet, er det at man på en måte blir litt skuffet når du endelig når det. En slags "now what"-følelse. Det er denne følelsen du sitter med nå, og den er det fullt mulig å gjøre noe med, sikkert må mange ulike måter. Det kan være nettopp det å sette seg et mål, men det kan for mange være vanskelig hvis du skal vri det ut av hodet med makt.

Det virker som om du lever i en boble av en komfortsone som ikke utfordrer deg nok. Det er utrolig deilig å leve i denne komfortsonen, men etter en stund lengter man etter noe mer. Det er den samme følelsen mange fikk da de gikk på skolen, i sommerferien. Det er DRITDEILIG i starten, og man vil aldri gjøre noe annet enn å sove lenge og slippe å tenke på læring og slikt. Men i løpet av sommeren begynner mange å bli rastløse, og når skolen endelig begynner igjen er det utrolig mange som ser på det å komme tilbake inn i disse rutinene igjen med glede og spenning, og er skikkelig motiverte.

Jeg tror det å ha glidd inn i denne luksustilstanden du beskriver uten særlig motgang kan være skikkelig frustrerende for en 23-åring, særlig når du ikke har måttet jobbe så hardt for å komme dit (?).

Du må rett og slett utfordre deg selv.

Det er ikke nødvendigvis synonymt med å gi opp livsstilen og hunden og huset, men du må også kjenne på selv hva som må til for å få tilbake livsgnisten.

Veldig godt innlegg!

Anonymous poster hash: ad632...b62

[AnonymBruker]

Vet du, du får starte å planlegge en reise. Reis alene. Ta ut litt ulønnet permisjon og dra et sted du alltid har drømt om. Selv pakket jeg kofferten for noen år siden og dro alene på roadtrip rundt i Amerika i 8 uker. Da fikk jeg utløp for reiselysten, og fikk prøve det å være alene ute i den store verden. Klare meg selv. Nå er jeg hjemme, gravid og koser meg med mannen min, og kan ikke vente med å starte voksenlivet for fullt. Jeg fikk rast fra meg i USA, og mannen ventet toldmodig hjemme. Han forstod viktigheten av reisen, for jeg satt med de samme tankene som deg. Har aldri tenkt sånn på livet etter den reisen.

Anonymous poster hash: f298b...854

[Hjordis]

Er enig med disse over som nevner mål, utfordringer og livsgnist.

Kanskje er det noen kurs du kunne prøve. Evnt bytte jobb til noe som engasjerer deg mer. Felles opplevelser med familie eller kjente beriker livet. Det trenger ikke være så drastisk.

Engasjer deg i ditt eget liv.