Lei av å venninner som kjører over meg og hele tiden setter seg selv først

[AnonymBruker]

Har merket at jeg er en person som alltid føyer meg etter andres behov. Andre bruker av tiden min hele tiden. Jeg vet mange kommer til å si: " Du har seg selv å takke". Jeg vet det er jeg som må sette ned foten, men det er ikke lett. Det er en del av personligheten min og jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske. Det er først nå som voksen at jeg ser at jeg alltid sitter med skjegget i postkassa og at folk bruker meg.

Jeg skrev om min venninne som var på besøk for litt siden. Jeg har også flere andre venninner som ikke ser at jeg uansett vil sette deres behov foran, og til tross for at de vet dette, så kjører de på, for de vet de får det som de vil med meg. Jeg er den som går i snøværet fordi en venninne sier hun er forkjølet og ikke kan gå ut, eller så finner hun div. unnskyldninger for å slippe å gå ut. Når jeg kommer finnes det ikke snev av sykdom og hun forsnakker seg og sier hun har vært på handling. Hun ber meg på te og overbeviser. Dersom jeg ber henne blir det vridd til at jeg heller skal komme til henne. Jeg tar hensyn hele tiden. Jeg kan feks. høre med en venninne om vi skal gå en tur. Det ender så med at jeg venter til hun har spist, ryddet, drukket te osv. Deretter kan vi gå, også var jeg klar og spurte for 2 timer siden. En annen venninne spør alltid om jeg kan handle på tax free for henne. Jeg gjør det, og 3 dager etterpå drar hun selv til Syden. Jeg får spm. om jeg vil komme på middag hos noen, og ender opp med å handle inn alt det hun har glemt å kjøpe. Har en venninne som alltid er for sen. Hun "skal bare". Jeg står og venter på møteplassen mens hun står i et prøverom på H&M på andre siden av byen og unnskylder seg for forsinkelsen. Jeg har gjort om alle planene for å møte personen, og personen spiser av fritiden min.

Mange ganger har jeg kommet på middag hos venninner, også har de ikke en gang satt på ovnen.

Jeg har også blitt frastjålet lommebok en gang på byen. Ringte en venninne og spurte om hun ikke kunne være så snill som å låne meg 100 kroner til dagen etter Hun bor i en gate rett ved utestedet. Hun ble sur for at jeg vekket henne og sa nei.

Jeg er så ufattleig lei. Lurer på om jeg må bli mer egoist selv, nedgradere meg på den fronten, (noe som burde være positive egenskaper) til rett og slett å bli en sånn som de, eller om jeg skal velge å være sammen med de få venninne jeg har som er mer som meg. De finner aldri på å pushe grensene fordi de ser jeg går med på det. Vi har et mer balansert forhold. Problemet er at det er veldig få av disse.

Anonymous poster hash: 741df...8aa

[AnonymBruker]

vel, du har jo faktisk deg selv å takke. dessuten kan du ikke forvente at folk står klare med det samme du vil ha de med deg på noe. klart folk må få lov til å spise før de går ut.

si nei neste gang folk ber deg om å handle.

at du kjøper ting som er glemt til en middag er vel ikke noe problem slik jeg ser det. om en venninne tar seg bryet med å lage maten så hadde det ikke gjort meg noe å kjøpe litt ingredienser på veien.

neste gang noen er veldig forsinket så bare gå og finn på noe annet. hadde aldri giddi å stå å vente på noen som var veldig forsinka

Anonymous poster hash: 51a84...5bc

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal de tenke på deg før de tenker på seg selv? Du er på en måte venninnenes svar på nice guy.

[AnonymBruker]

Du er faktisk din egen lykkes smed. De har ikke bedt deg sette dine behov til side for dem, og det er ditt ansvar å passe på at du gjør det du føler deg komfortabel med.

Hva ønsker du egentlig å oppnå med dette innlegget? At vi skal si stakkars deg, så slemme venninnene dine er mot deg?

Du setter deg selv i en offer-rolle og syter om det etterpå.

PS - Noe av sytet ditt er faktisk ganske drøyt. Å greldre om at noen ikke har middagen klar når du skal kome på en uformell venninnemiddag blir rett og slett litt dumt.

Anonymous poster hash: f1935...97c

[AnonymBruker]

Hvem sier at middagen er uformell. Når du glemmer nesten alt du skal ha til middag og dette er stilen som alltid kjøres fordi de skal rekke trening. Jeg dropper trening fordi jeg ikke rekker det osv. Hvorfor gidder jeg. Meg det er noe galt med siden eksen fikk meg til å gjøre det utroligste, han jeg datet kom for sent 9 av 10 ganger.Takk for konstruktive tilbakemeldinger. Alle oppfører seg ikke slik, takk og lov. Ts

Anonymous poster hash: 741df...8aa

[AnonymBruker]

Hvem sier at middagen er uformell. Når du glemmer nesten alt du skal ha til middag og dette er stilen som alltid kjøres fordi de skal rekke trening. Jeg dropper trening fordi jeg ikke rekker det osv. Hvorfor gidder jeg. Meg det er noe galt med siden eksen fikk meg til å gjøre det utroligste, han jeg datet kom for sent 9 av 10 ganger.Takk for konstruktive tilbakemeldinger. Alle oppfører seg ikke slik, takk og lov. Ts

Anonymous poster hash: 741df...8aa

ehm..du ber om råd men du har jo tydeligvis allerede svaret på det du spør om så da forstår jeg ikke hvorfor du gidder å ta deg tid til å skrive dette innlegget. du har jo allerede gjort deg opp en mening

Anonymous poster hash: 51a84...5bc

[hjertesukka]

Du er nok det som på godt norsk kalles for en peoplepleaser. Du tror kanskje at dess mer du gjør for disse vennene, dess mer vil de like deg. Men det er som regel omvendt. Ingen liker noen som hele tiden legger seg selv til sides og løper hals over hodet. Og noen er flinkere enn andre til å utnytte dette.

Du må bare begynne å øve deg med å si nei, enten du har lyst eller ikke. Begynn i det små. Du kan jo starte med denne taxfreegreia. Si at du kan ikke kjøpe noe denne gangen, dessverre. Du trenger ikke oppgi noen som helst årsak. (noe peoplepleasere ofte gjør). Og ta det som en personlig seier den dagen du virkelig greier å sette foten ned.

[Måndagsbarn]

Du har to problemer du bør addressere;

1. rollen din i venninnegjengen, og

2. holdningen din til dem, tid, og deg selv.

Rollen din kan du endre ved å si nei når du egentlig ikke vil noe, egentlig vil noe annet, egentlig ikke har tid, egentlig vil trene, ogsåvidere ogsåvidere.

Holdningen din kan du endre ved å innse at alle har det travelt, alle glemmer ting, ingen er perfekte og at du må ta noen grep for å ikke se på alt og alle på en negativ "alle sårer meg"-måte.

Disse problemene du har, er de egentlig store problemer? Har du mat, et hjem, mennesker rundt deg som vil ditt beste? Er det noen av dem som ikke vil ditt beste, tror du, helt oppriktig? Er det din -oppfattelse- eller realiteten? Luk ut de menneskene som bare tar og aldri gir, fra livet ditt, og jobb med ditt egen selvsentrerte innenfra og ut-syn. Venninnene dine høres ikke ondskapsfulle ut, tror du noen av dem vil at du skal ha det kjipt?

Du kan tjene på å få litt spissere albuer, ta litt TAK i hverdagen og venninneforholdene dine og si for eksempel "Er du på et helt annet kjøpesenter nå som jeg er her? da beklager jeg, men jeg har ikke tid til å vente på deg, jeg trodde vi skulle treffes nå. Vi kan jo ta det igjen en annen dag det passer bedre for oss begge".

Det er en klisjé og alt det der, men livet er faktisk det du gjør det til. Beklager at jeg er så rett frem, men du høres sytete og litt stakkarslig ut i hovedinnlegget ditt, og det er livet for kort til. Hvis du bruker mye tid på å tenke at alle misliker deg, og jobber utifra den teorien i vennskapene dine, vil du til sist få rett. Slik fungerer du, jeg og alle andre. Vi er den vi sier, tenker og tror vi er!

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres ut som ei som stiller opp for alle andre når de trenger/"trenger" det. Helt klart at du stiller opp mer enn du burde, men kanskje du er litt redd for å trå andre på tærne?

Anonymous poster hash: 33393...8ec