Hvordan vite når nok er nok?

[Gjest fast bruker]

Har vært sammen med min kjære i flere år. Vi har alltid hatt noen mer eller mindre alvorlige problemer (husarbeid, han vil ha sex, jeg vil ikke, økonomi etc...). Dette har vi til en viss grad klart å leve med. Vi har prøvd å løse det, og ting har blitt bedre til det plutselig har kommet tilbake igjen. Det har vært ganske vanskelig. Nå har ting blitt værre. Vi er i forskjellige faser av livet og det er vanskelig å finne løsninger. Et kompromiss vil ikke fungere, da vil begge bli misfornøyde. Vi vet ikke hvordan vi skal klare å løse det. Jeg er i midten av 20-årene, ganske ung. Synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, og det synes han også. Forholdet har mange sterke sider, hans personlighet er flott. Men forholdet har også sine svake sider, jeg tror vi i utgangspunktet er for forskjellige til å kunne dele resten av livet. Det er også sider ved han jeg har vanskelig for å akseptere. Alle disse problemene gjør at jeg tviler på mine følelser for han, misforstå meg ikke, jeg er kjempeglad i han men vet ikke om dette er den store kjærligheten. Jeg er så fortvilet, skal jeg bli og bruke resten av livet til å være usikker, eller skal jeg gå og kanskje miste han som kanskje er mannen i mitt liv?

Alle råd og synspunkter tas imot med stor takknemlighet.

[Gjest Danielle 73]

Er han det? mannen i ditt liv. Er det sånn du vil ha det, så lenge du ikke er fornøyd syntes jeg ikke du skal ta til takke med hva som helst. Jeg får inntrykk av at du allerede har bestemt deg for å gå fra ham. Men uansett så det beste du kan gjøre er å lytte til magefølelsen.

Prøv å finn ut av hvilken mål, meninger og verdier dere har, vei oppmot hverandre og sammenlign. Da får du en bedre oversikt. Og det vil være lettere å ha noe å forholde seg til.

Lykke til med avgjørelsen

[Gjest Pbrina uinnlogga]

Jeg fant mannen i mitt liv når jeg var ganske ung, 18 år. Elsket han over alt på jord, hele leksa. Men etterhvert begynte jeg å føle som deg; at man er "for forskjellige til å kunne dele resten av livet". Jeg veide for og imot i over to år, før jeg endelig klarte å ta mot til meg og gå fra han. (Han hadde også sine tvil om meg, men var såpass avhengig av meg (psykisk, ikke økonomisk) at han heller aldri gjorde noe mer enn å true med å gjøre det slutt.)

Jeg var 25 år og gruet meg til "å begynne på nytt" med alt; leilighet, finne ny kjæreste, å måtte bli kjent en ny mann på samme måte som jeg kjente han så utrolig godt, alt dette føltes utrolig vanskelig å utsette seg selv for.

Man vokser fra hverandre, man får ulike interesser og prioriteringer og man befinner seg plutselig på ulike steder i livet. Det skjer, helt uten at man helt kan forklare hvordan det skjedde, men det skjer. Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men dersom man føler at ting burde vært bedre enn de er, ting burde vært lettere enn de er nå, og dersom denne følelsen overskygger det gode man har sammen, så trenger man en forandring. Et forhold er ikke enkelt, men man skal ikke hele tiden trenge å spørre seg selv om det er meningen å ha det så vanskelig. Du må trives der du er for å ha det godt med deg selv.

Lykke til med avgjørelsen din.

[Gjest Anonymous]

Det er bare du som kan vite om nok er nok. Av og til tar følelser slutt, eller går over i vennskap. Det er ofte vanskelig å innse at det ikke er mer å hente i et forhold. Spesiellt om det har vart en stund, og en har mange gode minner sammen. Men at man slutter å være kjærester, trenger ikke alltid bety at man ikke kan forsette ett vennskap.