Tiden før man flytter sammen når man har barn fra tidligere?

[AnonymBruker]

Jeg har en flott kjæreste, vi har vært sammen i ganske nøyaktig to år. Vi har hvert vårt barn fra tidligere. Jeg bor sammen med mitt barn, mens kjæresten bare har samvær annenhver helg med sitt barn fordi moren til barnet tok h*n med seg og flyttet. Kjæresten og jeg bor rundt halvannen times kjøring fra hverandre, og jeg er absolutt ikke klar for å bli samboer, så sånn blir det en stund.

Vi har det veldig fint sammen og et godt forhold, men vi har likevel noen utfordringer jeg sliter med å takle.

Eksen til kjæresten min, altså barnets mor, er ekstremt kontrollerende og sjalu. Det hadde vært slutt mellom dem i mange år før jeg kom inn i bildet, og hun har ny samboer og "nytt" barn med ham. Likevel takler hun veldig dårlig at han har gått videre, og lager mye konflikter. Hun sier han er så vanskelig å samarbeid med etter at han traff meg, mens det fra min side ser ut som han strekker seg langt og lenger enn lang. Et eksempel kan være at hun ringer ham en lørdag kveld og blir helt rasende om han ikke svarer, og så er krangelen i gang der hun beskylder ham for å prioritere meg forran barnet sitt fordi han ikke har tid til å snakke med henne (moren altså, ikke barnet) en lørdag kveld. Hvis hun spør om å bytte på samværshelgene svarer ja alltid ja når han kan, men hvis han f.eks. har planlagt noe med meg som ikke kan flyttes på, blir det samme regla om at jeg prioriteres forran barnet igjen.

Moren til barnet mener også at de helgene han har samvær, skal han være sammen med bare barnet. Frem til nå har jeg vært enig i at det er viktig at barnet ikke opplever at all alenetid med pappa forsvinner når han får seg kjæreste, så vi har vært veldig lite sammen de helgene han har barnet sitt. Jeg kjenner nesten ikke barnet hans, mens mitt barn treffer kjæresten min ofte fordi han besøker oss en ettermiddag hver uke og vi er sammen de helgene barnet til kjæresten min er hjemme hos moren sin og mitt barn ikke er hos faren sin.

Jeg luftet en gang tanken på å skjerme mitt barn også, men kjæresten og jeg er i grunnen enige om at hvis vi skal være sammen, holder det ikke å treffes bare når vi har barnefri. Mitt barn er derfor veldig glad i kjæresten min, ser på ham som en ekstra-pappa og ville tatt det veldig tungt om forholdet tok slutt. Og jeg synes da det er veldig sårt at jeg nesten ikke kjenner hans barn.

Så dere som har vært i samme situasjon, ikke nødvendigvis med kontrollerende eks, men med dine og mine barn og ikke vært samboere, hvor mye tid tilbragte dere sammen når dere hadde barna? Jeg så for meg i starten at vi etterhvert skulle begynne å være sammen noen av de helgene også, som en form for gradvis overgang til samboerskap. Jeg mangler veldig VI-følelsen i dette forholdet, og føler ikke egentlig at jeg er i et seriøst forhold, men bare er på date-stadiet ennå. Noe som er slitsomt og vondt etter to år.

Anonymous poster hash: b60fa...049

[AnonymBruker]

Beklager, men jeg hadde ikke funnet meg i at mannens x-kone la opp vår hverdag som familie. Jeg tror til og med jeg ville tenkt meg om en ekstra gang hvis mannen lot seg diktere slik.

Håper det ordner seg, og Masse lykke til :-)

Anonymous poster hash: fbdaa...393