Kan dette forholdet fungere?

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i et halvt år nå og som jeg har det veldig fint med. Han er utrolig god og snill, sexlivet er veldig bra og han er min beste venn (vi var venner før vi ble sammen). Likevel er jeg veldig usikker på om vi passer sammen på lang sikt, da vi er ganske ulike. Disse ulikhetene fører til at vi noen ganger kan ha problemer med kommunikasjonen, både i form av misforståelser (som kan føre til krangler) og fordi vi rett og slett mangler ting å snakke om til tider. Når vi sitter hjemme i stua går som regel samtalen greit, men med en gang vi feks. skal på tur sammen (gåturer eller bilturer) blir det ofte lange pauser med stillhet hvor ingen av oss egentlig kommer på noe å snakke om. Jeg er en person som ikke er spesielt glad i smalltalk, men som elsker å snakke om ”dypere” temaer som politikk, religion, livet og døden, mens han er mer av typen som liker å snakke om hverdagslige ting og typisk ”nerdete” temaer som teknologi, filmer, bil osv.

Jeg føler på mange måter at jeg kan snakke med ham om alt, og noen ganger kan vi ha dype og fine samtaler, men ofte kommer denne stillheten snikende og gjør meg usikker. Jeg ser på kjærestepar som går tur sammen og snakker ivrig med hverandre og kjenner at jeg blir litt misunnelig på kjemien dem i mellom, og jeg merker jo også at det er flere venner jeg har bedre kjemi med enn kjæresten, og motsatt. Jeg så utrolig glad i denne mannen og vil så gjerne at det skal fungere, men kommunikasjon og kjemi er jo i bunn og grunn alfa og omega i et forhold, så kan dette fungere i lengden?

Anonymous poster hash: 4e382...d68

[AnonymBruker]

Man trenger vel ikke å snakke hele tiden? Noen ganger kan stillhet være helt greit det og! Men det kommer jo an på om det blir en trykkende stillhet da...

Jeg og kjærsten min er veldig like, på alle områder, og kan prate om alt. Likevel kan vi godt gå tur og ikke prate hele tiden, eller ha en kjøretur i stillhet... Så jeg tror ikke du skal tenke så mye på akkurat det.

Anonymous poster hash: 53666...142

[Majott]

Ja, jeg tror dette kan fungere i lengden, såfremt dere har felles verdier og en felles "grunnmur" sånn sett.

Jeg kunne også ønske at mannen min var bedre på å bare prate, men han er ikke det. Han kan prate mye om det han interesserer seg for, men vi har ulike interesser, så det blir ikke så veldig for min del. Vi har også lange tider uten prating i bil osv. Vi har etterhvert fått mange fellespunkt som vi prater endel om eller kommenterer, og han er intelligent så det holder, så når han først kommer i gang, så kan vi prate mye. Men jeg husker at jeg i starten lurte på hva vi kunne prate om, for han er ikke så pratsom av natur.

Det at man prater med hverandre hele tiden, betyr ikke nødvendigvis et godt forhold. Det er mye mer som må være til stede for at forholdet skal være godt. Så om dere har alt det andre, så har dere et bedre utgangspunkt enn mange andre, selv om andre prater mer.

Jeg har vært sammen med mannen i 12 år nå. Og om det skulle bli slutt mellom oss, så ville jeg nok lett etter en mann som var som han. De er sjeldne. Han bryr seg virkelig om meg, jeg kan alltid regne med han. Han har humor, ler mye, og er veldig snill og tolerant overfor andre. Samtidig er han typisk mann, og har typiske manneinteresser som han bruker mye tid på. Vi har samme holdninger og verdier, og det betyr veldig mye på lang sikt. Jeg har aldri hatt et så nært forhold til noen som jeg har til han.

Se heller på hvordan han er som person istedet for hvor mye/lite han prater. Kan hende du har en skjult skatt her

Tenk også på at du ikke kan finne ALT i EN mann. Noe må du hente fra andre også. Det at han ikke prater så mye, kan oppveies av at du prater med venninner, og finner noe hos dem som mannen ikke har.

Og om du finner en mann som er lett å prate med, så kan det hende han mangler andre ting som du synes er viktigere.