Er hun syk?

[AnonymBruker]

Jeg har en venn som sliter med samarbeidet med eksen sin.

De har barn sammen, men greier ikke å kommunisere.

Historien:

Etter flere år i et dårlig forhold, greide han endelig å komme seg ut. Det var en tung tid, han slet masse med skyldfølelse, men maktet ikke å være sammen med denne kvinnen lenger, da hun i årevis har brutt han ned mer og mer. Både i forholdet og i ettertid slet han med angst og depresjon, men har nå kommet til et bra punkt i livet. Han har fått seg en ny kjæreste, ny jobb, og kan endelig se lyst på fremtiden.

Eksen hans tok det også veldig tungt, og er bitter, sint og lei. Det er forståelig, da de har et lite barn sammen, og hun sikkert føler seg forlatt, avvist osv.

Men måten hun har håndtert bruddet på, er jeg sterkt uenig i! Jeg vil gå så langt at jeg mener hun terroriserer ham. Hun ringer til alle døgnets tider, opptil 50 ganger pr/døgn, kun for å kjefte, skrike og prøve å bryte ham ned. I løpet av en dag kunne det bli så ille at han måtte skru av tlf sin, da han fikk angst hver gang den ringte. Det stoppet ikke denne kvinnen. Da ringte hun rundt til hans familiemedlemmer, hans venner, den nye kjæresten hans og hennes familie (som hun ikke kjenner overhodet), og til og med sjefen hans, bare for å få tak i ham. Det hun fortalte dem, var løgner. Løgn på løgn. At han var utro mot henne, at han hadde brutt avtaler, at han var syk og gal, at han hadde sviktet som far osv.

Det verste av alt, er at hun bruker ungen "for alt den er verdt". Ungen er 4 (!) år, og går rundt å sier "pappa har vært utro mot mamma", "pappa vil ikke bo sammen med meg mer", "pappa er syk", "......(den nye kjæresten) er en ond heks" osv. Jeg blir kvalm.

Denne moren nekter ham samvær, samtidig som hun kan ringe å be ham slippe alt han har i hendene (selv om han er på jobb), for hun trenger ham til ditt og datt. Tidligere fikk den dårlige samvittigheten hans ham til å stille opp, for å så komme hjem til henne å finne ut at det ikke var noe som stod på likevel, hun skulle bare kontrollere ham.

Det har gått så langt at han har involvert advokat, da hun ikke vil samarbeide om samvær. Han har også fått tips om å dra til politiet å vise meldinger med trusler hun har skrevet, for å få henne til å se alvoret. Han vegrer seg selvfølgelig for dette, men er også redd for hvordan barnet har det hjemme hos mor. Hun ringer å kjefter, mens ungen hører på. Ungen gråter, sier "slutt å rop", "slutt å krangle" osv.

Jeg skjønner at denne moren ikke har det bra, og at hun umulig kan være frisk. Det er vondt å se hvordan dette påvirker min venn, og jeg er redd for hva denne kvinnen kan komme på å gjøre. Enten mor ham, seg selv, barnet eller den nye kjæresten hans.

Er det noen med erfaringer?

Anonymous poster hash: ed67d...4b9

[QueenOfTheSidewalk]

Synes han bør sende en bekymringsmelding til barnevernet i tillegg til at han anmelder henne for trusler og trakassering.

[AnonymBruker]

Han må ta vare på ALT hun kommer med skriftlig og gå til sak for å få hovedomsorgen umiddelbart. Han må være ekstremt nøye på at det han ønsker å sikre barnet best mulig kontakt med begge foreldrene OG stabile oppvekstforhold.

Anonymous poster hash: 4f501...d41

[AnonymBruker]

Ja, det er det jeg og flere andre venner av ham råder ham til. Han har masse dokumentasjon i form av meldinger/mail på trusler, trenering av samvær osv. Barnevernet har vært nevnt. Dette er ikke sunt for den stakkars ungen. Jeg tror han er litt redd for hva det vil gjøre med henne dersom hun skulle miste foreldreretten, samtidig som han ser at barnet lider under morens væremåte. Hun elsker nok barnet sitt, men skjønner ikke konsekvensene av det hun sier og gjør. Du kan ikke, og skal ikke sitte å "betro" deg til et lite barn. Hun har sagt så mye forferdelig om både han og kjæresten hans, om at de er syke, gale, psykopater, løgnere osv. Hun har virkelig ingen hemninger. Prøver å sette alle hun kjenner (og ikke kjenner) opp i mot ham. Det er jo trakassering. Og en sak for barnevernet/politiet.

Anonymous poster hash: ed67d...4b9

[AnonymBruker]

Jeg mener hun har de samme trekkene vi ser hos en psykopat, uten at jeg er i noen form for stilling til å sette en diagnose:

1. Blid og sjarmerende utad

2. Manipulerende

3. Lyver til fordel for seg selv, og for å sette andre i dårlig lys

4. Skjønner ikke konsekvenser av handlingene sine

5. Besatt av hva han gjør, hvor han er osv

6. Det virker nesten som hun tror på sine egne løgner, hun lager sin egen virkelighet

7. veldig intens

8. Ekstremt opptatt av hvordan ting ser ut utad. Alt skal være "perfekt"

9. Blir hun konfrontert med løgn, prøver hun å forklare det med nok en løgn

10. plutselige humørskiftninger

Noen med faglig bakgrunn eller erfaringer som har noen innspill?

Anonymous poster hash: ed67d...4b9

[minister-mio]

Ille for kompisen din, forferdelig for barnet hans. Barnet lider jo helt tydelig.

[AnonymBruker]

Ja, det er virkelig ille. Vi i rundt føler oss maktesløse, vil så gjerne komme med gode råd, men har ikke kapasitet til å forstå hele situasjonen så kompleks som den har blitt. Håper bare på det beste for ham og barnet, og også for barnemoren. Hun trenger tydeligvis hjelp, hun kan heller ikke ha det godt med seg selv slik som ting er blitt.

Anonymous poster hash: ed67d...4b9

[AnonymBruker]

Ingen med erfaringer?

Anonymous poster hash: ed67d...4b9