Gi ut bok om livet ditt?

[AnonymBruker]

Sett deg inn i denne situasjonen;

Om du hadde hatt et innholdsrikt liv med mange gode historier, sorger, familie-drama osv, kunne du tenkt deg å gitt ut en bok om du visste at den hadde solgt bra?

Hadde du følt at du utleverte venner og familie, selv om du skiftet navn og stedsnavn på alt?

Hadde du fortalt venner og familie om boken, eller hadde du utgitt uten å fortelle det?

Anonymous poster hash: 7d305...e70

[Erazor]

Mange utleverer livet sitt allerede i bloggform.

Personlig hadde jeg nok ikke ønsket oppmerksomheten som følger med en slik bok. Jeg hadde nok også kjent litt på det at noen kunne ha blitt lei seg eller sint av det som ble skrevet. Men det er noe man må ta stilling til når man velger å skrive en slik bok. Når beslutningen tas, så får man stå for det valget man har gjort.

For øvrig synes jeg det er mest redelig å fortelle venner og familie om boken, og å la dem få lese gjennom passasjer som omhandler dem selv.

[AnonymBruker]

Sett deg inn i denne situasjonen;

Om du hadde hatt et innholdsrikt liv med mange gode historier, sorger, familie-drama osv, kunne du tenkt deg å gitt ut en bok om du visste at den hadde solgt bra?

Hadde du følt at du utleverte venner og familie, selv om du skiftet navn og stedsnavn på alt?

Hadde du fortalt venner og familie om boken, eller hadde du utgitt uten å fortelle det?

Anonymous poster hash: 7d305...e70

En gylden regel sier: Just because it happened to you doesn't mean it's interesting.

De aller, aller fleste har innholdsrike liv med gleder, sorger, familiedrama, knuste håp, oppfylte drømmer etc. Og de aller, aller færreste har liv det er interessant for andre å lese om. Og av de aller, aller færreste er det kun en ørliten brøkdel som er i stand til å fortelle om det på en for andre lesverdig måte.

Man vet aldri på forhånd om en bok vil selge bra. Og av de fåtall som får bøkene sine utgitt er det meget få som selger bra.

Folk kjenner seg igjen selv om stedsnavn og andre navn er endret, så en forfatter som vil beskytte sine kilder, bør skrive om historien, ikke bare endre fakta.

Det er svært vanskelig å holde skjult at man skriver, særlig hvis det er snakk om en hel roman. Det er noe litt annet enn et brevkurs vi snakker om her. Hvis man skriver om andre, selv om navn og steder er endret, så er man om ikke juridisk, så i hvert fall etisk, forpliktet til å la de som er omtalt i boken få lese gjennom manus og uttale seg. Oftest er det forlagsredaktøren som har et ansvar her. Det er bare å lese noen av artiklene som kom ut i kjølvannet av utgivelsen av Min Kamp, så får du et innblikk i hvor komplekst dette er. For å si det sånn, det hadde ikke endret så mye om Karl Ove Knausgård hadde kalt seg selv Mons, Linda hadde blitt til Ida, oppveksten hadde blitt lagt til Fredrikstad og de hadde bodd i Danmark osv.

Anonymous poster hash: 91608...5ff

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke utlevert familien min i ei bok bare for å tjene noen skarve kroner.

Anonymous poster hash: 0d2cb...bac

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja, det kan nok hende at andre ikke ville funnet boken interessant. Men det er jo en sjanse som alle forfattere må ta. Og jeg er enig i at venner og familie som blir utleverte i en bok må få sjansen til å lese om seg selv før den blir utgitt. For mitt tilfelle, så har jeg alltid hatt en stor skrivelyst, og jeg tror (uten å vite noe helt sikkert) at andre ville ha synes at boken var god.

Hva synes du er en god bok? Hva får deg til å ville lese ut hele boken?

Anonymous poster hash: 7d305...e70

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja, det kan nok hende at andre ikke ville funnet boken interessant. Men det er jo en sjanse som alle forfattere må ta. Og jeg er enig i at venner og familie som blir utleverte i en bok må få sjansen til å lese om seg selv før den blir utgitt. For mitt tilfelle, så har jeg alltid hatt en stor skrivelyst, og jeg tror (uten å vite noe helt sikkert) at andre ville ha synes at boken var god.

Hva synes du er en god bok? Hva får deg til å ville lese ut hele boken?

Anonymous poster hash: 7d305...e70

Det er da et altfor generelt spørsmål til å kunne besvare i denne tråden!

En god bok er ikke en bok full av litterært onani fra forfatterens side, ikke selvrettferdiggjørende, navlebeskuende.

Anonymous poster hash: 91608...5ff

[AnonymBruker]

Hva synes du er en god bok? Hva får deg til å ville lese ut hele boken?

Anonymous poster hash: 7d305...e70

Godt språk og spennende handling.

Anonymous poster hash: 0d2cb...bac

[studenten]

Jada, klart jeg kunne skrevet en bok jeg.. Alle kunne vel det?
Om hvordan jeg ble "frivillig voldtatt" som 14åring av min daværende kjæreste.

Hvordan jeg har levd nå10 år med trikotillomani (ansiktet),- og kommer meg faen ikke ut av det.

og barnesykdomen atopi som har fulgt meg med i voksenlivet og har tatt selvtillitten min ned til 35 %. Alle leger som ikke har peiling på hva de snakker om - prakker på meg ting for å få penger - selv om det er skadelig for meg. HVOR ER KUNNSKAPEN.
Hvordan jeg tror på alternativmedisin for sykdommene mine - hvordan sykdommene mine er bare MINE - fordi jeg holder de hemmelig.
psykopaten jeg delte livet med et år, som føltes ut som ti.

Hvordan det er å leve som "en av alle andre" med en familie som er mye fattigere enn hva folk egentlig tror.

jepp, kan bli en bok det. Flere faktisk, når jeg ser etter. men om den er interessant for andre? jeg tviler.

[AnonymBruker]

Ok, takk for alle svar

Ts

Anonymous poster hash: 7d305...e70

[Millimani]

Sett deg inn i denne situasjonen;

Om du hadde hatt et innholdsrikt liv med mange gode historier, sorger, familie-drama osv, kunne du tenkt deg å gitt ut en bok om du visste at den hadde solgt bra?

Hadde du følt at du utleverte venner og familie, selv om du skiftet navn og stedsnavn på alt?

Hadde du fortalt venner og familie om boken, eller hadde du utgitt uten å fortelle det?

Anonymous poster hash: 7d305...e70

Jeg ville fortalt nær familie og nære venner før utgivelsen, men ikke altfor mange under selve skrivingen. Skrevet utifra meg selv og mine opplevelser, prøvd å klare det uten altfor mange innspill.

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt et ekstremt tøft liv. Startet med barndom med fysisk og psykisk mishandling fra jeg ble født, så grovt seksuelt misbruk fra 3 års alderen. Og sånn fortsetter historien. Mye sykdom og drama i voksenlivet og.

Men jeg vil ikke ha det i en bok. Vil ikke at familie og venner skal vite alt. Og de som utførte dette mot meg lever ikke lenger, det er ikke for å beskytte de. Men det er skrevet så utrolig mange bøker om dette, det trengs ikke flere bøker. Selv leser jeg få sånne type bøker, og jeg elsker å lese.

Anonymous poster hash: 93f0f...dce

[Acalewia]

Absolutt ikke... Folk trenger ikke vite sånne ting om meg.

[AnonymBruker]

Bare et apropos, siden jeg allerede nevnte Knausgård (som man kan mene mye og mangt om) og siden mange har opplevd overgrep, svik, sykdom og drama mer enn bare familieintriger: Min Kamp-bøkene viser at det ikke er de store hendelser i livet, eller det som andre oppfatter som en god historie, som avgjør om man har med god litteratur å gjøre. Knausgård evner å skrive lesverdig om bleieskift og helt ordinære, dagligdagse, kjedelige ting. Det er det som er fortellerkunst, og det er det som gjør at han har solgt bøkene til en drøss med land og får stor oppmerksomhet på det internasjonale bokmarkedet.

Anonymous poster hash: 91608...5ff

[Gjest Badabing]

Jeg har blitt spurt om det, og jeg ble også spurt om å fortelle mer om livet mitt i en reportasje i et kvinneblad etter å ha stilt opp i et nasjonalt debattprogram. Jeg holdt på å freake helt ut etterpå og angret veldig selv om jeg kun fikk gode tilbakemeldinger. Jeg har fortsatt ikke turt å se innslaget flere år senere, og jeg kommer aldri til å dele noe offentlig igjen (annet enn Facebook), jeg tror faktisk ikke det er sunt for oss. Det er litt godt når overlevelsesteknikker som fortrengelse faktisk virker, og alt blir veldig voldsomt og nært når man deler dette med mange andre. Noen ganger er det godt å forsvinne litt og late som ting ikke har skjedd, og i alle fall gå videre.

Hilsen et løvetannbarn.

[Monstrum]

Hvis jeg en dag blir frisk nok til det, tror jeg kanskje jeg kunne skrevet ja. Både for min egen del, for å sette ord på vanskelige følelser og få en slags avslutning - men også i håp om at andre kan lære noe; om mobbing, om problemene man kan slite med i årevis etterpå, om spiseforstyrrelser, om å ikke bli trodd, om hvordan det er å ikke orke å være sosial pga angst, om at alle er forskjellige og én deprimert person trenger ikke oppføre seg som en annen..

Det er noe jeg har tenkt på en stund, men det kommer til å ta enda noen år med psykologsamtaler før jeg er i stand til det.

Tror ikke jeg vil sagt så mye til noen under skriveprossesen, men ville sagt fra før en evt utgivelse