Føler meg motbydelig

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med en fyr jeg elsker, og det vet jeg fordi jeg ikke klarer å se for meg livet uten han. Vi har kun vært sammen et par år, og før vi ble sammen var jeg ofte ute og festet, og hadde flere relasjoner til ulike menn og var generelt ofte på "farten". Jeg var avhengig av å få oppmerksomhet og ha spenning i livet. Når vi nettopp hadde blitt sammen følte jeg null behov for oppmerksomhet fra andre og det var bare oss to i verden. Nå begynner jeg å føle at mitt "egentlige jeg" kommer tilbake for å huke tak i meg igjen.

Jeg kunne aldri vært utro mot kjæresten min, til det er jeg alt for redd for å miste han og det vi har sammen, til. Men når jeg møter gamle flammer så, spesielt én av dem, så er det som om jeg aldri har vært i et forhold, og alt jeg vil er å kaste meg inn i armene hans og usikkerheten igjen. Dette er en fyr som er høyst ustabil og som aldri vil kunne love meg et forhold (i alle fall ikke i skrivende stund) og sexen mellom oss var langt i fra bedre enn med han jeg er i et forhold med nå.

Hvorfor føler jeg det sånn? Det er akkurat som jeg kjeder meg i et forhold, men kunne ikke lenger vært foruten. Føler jeg at jeg har blitt feigere av å ha fast følge, fordi jeg nå har knyttet meg til noe som jeg ikke klarer meg uten. Kjenner jeg meg selv rett så er det dette hodet mitt prøver å "fucke opp", nettopp fordi jeg ikke er vant til å ha noe som holder meg på jorda.

Anonymous poster hash: 0d532...16f

[AnonymBruker]

høres litt ut som at du bare trenger noe dramatisk i livet ditt for å "fylle på koppen" kanskje dere skulle tatt dere en skikkelig romantisk tur eller noe lignede

Anonymous poster hash: b46c8...e4d