Er man dårlig foreldre om barna ikke går på ski?

[Gjest New_Girl]

Jeg syns i hvert fall at alle barn burde få muligheten til å prøve. Ta de med ut en søndag nå og da og ta det helt i deres eget tempo. Liker de det ikke, så lar man være, men jeg syns ikke ens egne dårlige erfaringer skal ta fra barna noe de kanskje syns er kjempegøy.

Jeg ser egentlig på det å lære å gå på ski litt på samme måte som å lære å sykle og svømme. Det er liksom en del av barnas oppvekst.

[AnonymBruker]

Men det er pussig hvilken særposisjon ski har i forhold til fotball, korps, teater og friidrett.

Tja, jeg følte vi spilte fotball i hver gymtime jeg, men vi hadde bare en skidag i året... Og korps er jo ikke akkurat noe man kan gjøre sammen som familie på søndagene. Men det er klart, hvis føret tillater det kan man jo gjerne gå på bena, sykle, gå med truger e.l.

Jeg vil ikke si at man er dårlige foreldre hvis man ikke lærer barna å stå på ski, det er bare ett av mange valg man tar på vegne av barna sine. Men det kan jo være greit å øve litt slik at barna lett kan være med hvis noen forslår en skitur eller en tur i slalåmbakken. Jeg synes imidlertid man kan være dårlige foreldre hvis man ikke oppfordrer til og legger til rette for noe slags fysisk aktivitet, alene eller sammen som familie.

Anonymous poster hash: 1c83a...a35

[Sjokoladenøtt]

Men hva hvis du ikke selv kan gå på ski da? Og barna ikke kan sendes avgårde selv?

Det er ikke alle som bor på ett sted hvor barna bare kan gå ut å gå på ski.

Skal man da kjøpe dyrt utstyr man ikke klarer å håndtere, og rett og slett ikke klarer, for å bli med barn på skitur som da ikke blir gøy fordi de voksne ikke klarer det?

Anonymous poster hash: de539...987

Altså, foreldra trenger jo ikke gå på ski, de kan gå ved siden av.

De fleste klarer å ta på seg sko og sette foten i den bindinga. Og uansett, barneski kan man få billig, brukt eller nytt Tviler på at problemet ligger der.

[Marsipan]

Jeg syns i hvert fall at alle barn burde få muligheten til å prøve. Ta de med ut en søndag nå og da og ta det helt i deres eget tempo. Liker de det ikke, så lar man være, men jeg syns ikke ens egne dårlige erfaringer skal ta fra barna noe de kanskje syns er kjempegøy.

Jeg ser egentlig på det å lære å gå på ski litt på samme måte som å lære å sykle og svømme. Det er liksom en del av barnas oppvekst.

100% enig!

Man trenger ikke gå milelange turer hver søndag, men de påtvungne skidagene blir unektelig litt morsommere dersom man i det minste behersker grunnleggende skigåing.

Jeg vil kanskje ikke gå så langt som å si at man er en dårlig forelder hvis man ikke lærer barna å gå på ski, men jeg syns det er dårlig gjort å ta fra dem en potensielt morsom vinteraktivitet fordi man ikke liker den selv.

Selv har jeg vannskrekk, og er en dertil dårlig svømmer. Og nettopp av denne grunn har jeg nå sikkert hundre timer på tribunen i svømmehallen, mens barna har vært på svømmekurs og siden også livredningskurs. Det kostet meg ganske mye å slippe dem uti bassenget der, og de første gangene de hoppet fra tremeteren måtte jeg snu meg bort, men i ettertid er jeg utrolig glad for at de har lært å bli glade i vann!

Som New_Girl mener jeg også at sykling, svømming og skigåing er nærmest obligatorisk når man har barn.

[Daria]

Vi gikk mye skiturer da jeg var barn, og jeg har forsåvidt både gode og mindre gode minner fra det, men som voksen er jeg ikke noen utpreget skigåer. Tror det er tre år siden sist jeg hadde ski på beina, og jeg kan ikke love at det skjer i år heller. Men jeg er overbevist om at hvis jeg noen gang får barn, blir det ut på tur i marka sommer som vinter, med og uten ski - det hører jo med i en god norsk oppvekst Til og med lillebror, som jeg ikke tror har stått frivillig på ski på over 15 år, kjøpte seg ski og gjenoppdaget gamle kunster da avkommet begynte å gå.

Jeg vil ikke si at man er en dårlig forelder om man ikke går på ski med barna. Men om man overhodet ikke introduserer dem for skigåing setter man dem utenfor det som tross alt fortsatt er en utpreget del av norsk kultur, tradisjon og fellesskap.

[Vera Vinge]

Jeg ville absolutt ha lært barna å gå på ski, selv om jeg hatet det selv. Man trenger jo ikke å dra på tur alle sammen, selv om det selvsagt hjelper på motivasjonen til barna. Men om man hater det, ville jeg tatt dem med til et jorde og latt dem få gå litt der i blant. Så blir de kanskje ikke supergode, men trenger heller ikke å ta sine første fraspark foran hele klassen på skidag.

Selv er jeg et ordentlig skimenneske, og skiløyper i nabolaget var et stort ønske da vi så på hus f.eks. Men, jeg skjønner jo at skikulturen vår må være kjedelig for de som misliker den slags. Men jeg mener nå likevel at man som foreldre bør kjenne en plikt til å gi barna hvertfall en viss innføring i de tingene som regnes som en del av vår kultur. For å ta et annet eksempel, er jeg ikke kristen, men jeg syns det er viktig at barna kjenner til noen viktige prinsipper og historier fra kristendommen, når vi en gang har en statskirke osv.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Noen burde ikke få barn. Hvorfor få barn når man ikke følger dem opp?

Anonymous poster hash: e378b...df8

[Gjest Magdalene]

Jeg tenker bare at jeg ikke gidder å bruke masse penger på utstyr som aldri blir brukt. Jeg hater snø, og går ikke ut om vintern om jeg ikke MÅ. Altså kommer ikke barna til å være i nærheten sv noen ski.

Anonymous poster hash: 15d98...f73

Er du seriøst ikke ute med barna dine på vinteren? Hjelpes! Håper ikke du bor i Norge da.

[Mafalda]

Tja, jeg følte vi spilte fotball i hver gymtime jeg, men vi hadde bare en skidag i året... Og korps er jo ikke akkurat noe man kan gjøre sammen som familie på søndagene. Men det er klart, hvis føret tillater det kan man jo gjerne gå på bena, sykle, gå med truger e.l.

Anonymous poster hash: 1c83a...a35

Sant, men jeg tenkte mer på den særstillingen skigåing har, spesielt i foreldrenes egne øyne.

Det er ingen som ser rart på herr og fru Pettersen hvis de ikke lærer ungene å spille hockey, eller tuba, eller tennis. Men hvis skigåing velges bort, da er man liksom litt... dårlig forelder. Det lukter Se og Hør, Grandiosa og BigBrother av å ikke gå på ski.

En av grunnene til min intense motvilje mot ski er nok akkurat det at selve skigåingen er godt mikset med forventninger, "sånn må vi gjøre det, fordi alle andre gjør det", og gjerne ganske store mengder selvskryt. Det er ikke måte på hvor mye appelsiner og bålkos og barnlig entusiasme som deles i barnehagegarderoben mandag morgen, og det til tross for at i alle fall to av barna knapt er i stand til å gå uten ski på beina og den tredje hyler som en stukken gris hver gang han må kle på seg. Det blir så innmari... tvangsidyll, av den typen min mor vartet opp med da jeg var liten- den remsa dere vet om at det jammen er godt det kom snø, og Mafalda elsker å gå på ski hun, vi tok hundrekilometersmerket i fjor.

Ikke noe av dette er for så vidt skienes egen feil

Og som sagt, jeg har ikke turt å gjøre annet enn å legge opp til at ungene blir habile skigåere. Kanskje de holder på tradisjonen i voksen alder, det hadde vært flott. Eller så kan de i det minste oppleve gleden over å velge dette vekk, rett og slett fordi de ikke synes det er noe gøy- hvis de slekter i overkant på mora si.

Selvfølgelig. Noen burde ikke få barn. Hvorfor få barn når man ikke følger dem opp?

Anonymous poster hash: e378b...df8

Nei, si det.

Men må det være ski? Som i: hvis du ikke liker å gå på ski, burde du ikke få barn?

Apropos skidag: på vår skole har vi åtte valg den ene dagen i året. To er langrenn, ett er slalåm, de andre er skøyter, gåturer og aking. Jeg har som sagt syntes det er viktig å gi ungene en innføring i skigåing, men akkurat skidagen ser jeg på som en veldig lite viktig begrunnelse. Jeg tror man skal lete veldig lenge etter skoler i Oslo-området som ikke har alternativer til ski på vintersportsdagen.

[pinar]

Jeg skulle hvertfall ønske mine foreldre hadde lært meg det.

Men når vi hadde aktivitetsdager på barneskolen var det alltid et valg mellom ski, aking og skøyter.

[Druid]

Hva tenker dere om foreldre som ikke lærer barna sine å gå på ski?

Anonymous poster hash: 7a638...d1c

Gode foreldre gjør det ungene har glede av og opplever mestringsfølelse av. Jeg har barn som hadde lite glede av å gå på ski, jeg elsket det i min barndom. Barnas hensyn kom før mine gode minner.

[AnonymBruker]

Jeg ble tvunget ut på ski hele min barndom. Hytta lå en times skigåing fra bilvei, og vi måtte bære brød, poteter, appelsiner og melk ++ inn til hytta. Jeg har et ben som er lengre enn det andre, å jeg fikk ofte vondt i ryggen av å gå på ski, men det ble ikke tatt hensyn til. Mamma skjelte og spelte når vi skulle ut på ski, for pappa gjorde ikke det han skulle, vi surret med utstyr og stasj som ingen hadde full oversikt over, så det ble utrivelig hver eneste gang.

Da jeg bikket 30 bestemte jeg meg for at livet var for kort til å lide seg gjennom dette, og hytta besøker vi om somrene i stedet. Barna mine fikk skiutstyr, og jeg var med da de var helt små. Etter hvert sa jeg til pappaen at hvis de skulle ut på ski, så måtte han ta på seg det ansvaret. Det gjorde han ikke, han var alt for opptatt med å ta merket i Birken, og klarte ikke å motivere barna til å dra ut på tur. Det har dessverre endt med at de heller ikke er så interesserte i skigåing. Og det har endt i skilsmisse. Ikke på grunn av skigåing, men på grunn av utrolig mye trening og ingen interesse fra fars side for sin egen familie.

Anonymous poster hash: c146b...efd

[Millimani]

Jeg hater ski, og har aldri vært flink til det. Første gang jeg var på skitur var med barnehagen, og jeg var vel 4-5 år. Hadde akkurat fått mine aller første ski, og gått noen turer i hagen med pappa. Min første skitur med barnehagen var pappa med på, og det var en god trygghet. Men ei av de andre jentene i barnehagen var mye bedre enn meg, og gikk konstant og tråkket meg bak på skiene mine, helt til pappa løfta henne foran meg istedet. Pappa gikk ved siden av. Første skitur med skolen skulle vi gå sidelengs opp noen bakker, og "fiskebein" opp noen bakker. En av bakkene jeg gikk fiskebein kom jeg meg ikke opp, og det var et mareritt. Jeg gikk i andre klasse, og x antall gikk forbi meg og brydde seg ikke! Så kom en fjerdeklasse hvor ei av jentene endelig hjalp meg, dvs hun ropte på læreren sin. Jeg følte det som om flere skoleklasser hadde gått mellom oss, men det var bare den fjerdeklassen og min egen klasse. Ved hjelp av den læreren kom jeg meg opp, men jeg husker ikke hvordan. Bare husker at hun ble min reddende engel! Først på toppen av den jævla bakken skjønte jeg at bestevenninna mi var hakk i hæl bak meg. Skal sies at foreldrene hennes motiverte meg litt, selv om jeg ikke var så interessert selv. Mamma og pappa var aldri noe flinke til å aktivisere oss så mye med sånt på fritiden.

Etter hvert ble jeg bedre, men fordi jeg ikke ble fulgt opp av mamma og pappa (som etter hvert skilte seg og flytta langt fra hverandre), så mista jeg interessen for det, og i dag hater jeg det! Kjøpte meg ski for noen år siden, men klarer ikke bruke de, hvorfor skulle jeg det? Hater å gå på ski, og i lysløypa rett ved der jeg bor så går jeg jo på tryne foran småbarn. Så nei.... Nei!!

[Marsipan]

Det er så langt mellom det å lære barna å gå på ski, og kose seg litt ute, og det å tvinge dem ut på milelange turer fra hytte til hytte. Når man får de scenarioene som Mafalda snakker om over her, med foreldre som kjefter og barn som trues til å henge på, er det ikke rart at både store og små syns det er mer stress enn kos.

Noen, som Milimani, liker det rett og slett ikke, og får det ikke til, og det må være greit. Men dette vet man ikke før man har prøvd! Og jeg tror at mye av gleden kommer med følelsen av å mestre!

Jeg er imot tvang, og spesielt tvangshygge, men enda mer imot å overføre egen negativitet til barna.

[AnonymBruker]

Hvordan skal man klare å lære barnet å stå på ski dersom man selv ikke klarer å stå på ski?

Selv har jeg aldri klart dette, aldri lært det, har prøvd i voksen alder, men det går rett og slett ikke.

Jeg føler at barna mine går glipp av noe de helt sikkert ville synes var kjempegøy.

Men jeg klarer rett og slett ikke. Og nei vi har ingen venner eller familie som har tid til å ta de med på skitur heller.

Anonymous poster hash: de539...987

Jeg kan heller ikke stå på ski og savner det heller ikke

Anonymous poster hash: ac70a...e49

[AnonymBruker]

Mine foreldre lærte meg aldri å gå på ski.Det førte til at jeg på skolen stabbet meg frem, ikke ante hvordan jeg skulle bremse og rett og slett følte meg helt dust. Til slutt spilte jeg syk når det var skidager på skolen. Slalom synes jeg ser kjempegøy ut, men ingen lærte meg det når jeg var mindre og jeg har aldri følt meg trygg og flink på ski. Det har ført til at jeg har mistet helt lysten til å gå på ski selv :-( Vi har en datter som vi er ute med på ski (spesielt pappaen) og nå skal hun lære seg slalom, rett og slett for å ikke føle seg så dum som jeg engang gjorde.... Svaret på spørsmålet ditt sier nok seg selv her. Anonymous poster hash: efdfd...5a7

Jeg har nøyaktig samme opplevelse.

Anonymous poster hash: b9d2e...b69

[AnonymBruker]

Er du seriøst ikke ute med barna dine på vinteren? Hjelpes! Håper ikke du bor i Norge da.

Nei, ikke annet enn til/fra Bhg og t-Banen/buss og det er jammen meg jævlig nok på vintern.

Hvorfor plage dem mer enn nødvendig??

De er jo ute i timesvis i bhg hele uka, til de klissvåte og blåfrossne... Så det synes jeg dem kan få slippe i helgene.

Jeg har aldri trivdes ute om vitern, selv om foreldrene mine prøvde å få meg med ut på både ski, skøyter og aking, men det er stort sett bare kaldt, vondt og ubehagelig, så hvorfor presse ungene ut i det??

Jeg klarer faktisk ikke å skjønne fasinasjonen for vinteraktiviteter og ungene mine har haller ikke spurt etter det:)

Anonymous poster hash: 15d98...f73

[lulle]

Jeg kan heller ikke stå på ski og savner det heller ikke Anonymous poster hash: ac70a...e49

Skiskole er et bra alternativ.

[AnonymBruker]

At de skal lære skigåing (langrenn) er selvfølgelig for oss. Jeg tror det vil by på problemer nå de begynner på skolen om de ikke kan gå på ski. Men foreløpig er det ikke mye vi har gått. Mine barn fyller 3 og 5 denne vinteren og vi hadde tenkt dette skulle bli den første vinteren med skikkelige skiturer (i miniatur ), men pga været har det ikke blitt så mye som vi hadde håpet på.

Skøyter gikk jeg aldri på selv, og hadde derfor ikke tenkt på dette som noe vi skulle begynne med. Men nå har dette med skøyter blitt "stort" blant eldstemanns kamerater, så nå har vi satt i gang.

Selvfølgelig er det utfordrende å begynne med noe der man er nybegynner selv, men vi kaster oss ut i det Sånt gjør man for barnas del, når man går valgt å bli foreldre.

Anonymous poster hash: e4c87...9c0

[Gjest Sitronen]

Jeg har ikke lært mine barn å gå på ski, ut over de første "obligatoriske" skiturene da de var 3-6 år gamle, da jeg kunne gå på beina ved siden av dem.

Jeg har ikke god nok koordinasjon til å gå på langrennski, tror jeg, for jeg har aldri klart å lære det selv, og selv om jeg er flink i slalombakken, har vi ingen i nærheten, så det hjelper heller ikke så mye.

Men mine barn er derimot racere på skøyter, og det er noe jeg har lært dem!

Jeg ser ikke på meg selv som en dårlig forelder, selv om jeg ikke har lært mine barn å gå på ski. De har heller ikke vist interesse for å lære det etter at de ble eldre.