Når du føler deg presset opp i et hjørne..

[Gjest snoopy_93]

Og det ender opp med at du stormer leiligheten i full gråt med panikken i halsen på jakt etter noe du selv ikke vet hva er..

Du finner soverommet, deiser ned i senga og griner deg lilla i ansiktet. Ansiktet koker av varme og alt kroppen din sier er "løp vekk!"

Ja, dette er nok en tråd om svigermonsteret, som røyker inne når hun vet at du har vondt i hodet fra før, kjefter med en gang hun kommer inn døra etter jobb. Som i tillegg forteller deg hvor usunt det er å sove lengre en kl 10, som ikke skjønner at du er i en depresjon uansett hvor mye du forteller det.

Så skal man ta en prat.. Hvor dog alt svigermor sier er rett og alt vi andre sier er feil. Hvor du blir sakte men sikkert forklart at du er totalt udugelig som menneske. At du er lat og ikke gidder.

Det er da det klikker for meg, det er da jeg får selvdestruktive tanker, det er da jeg igjen kjenner at en psykolog hadde vært helftig flott å ha og du angrer på at du sluttet i behandling fordi du følte deg mer ovenpå en du hadde gjort på flere år.

Når du pinglete klarer å si "jeg er ganske langt nede" og svaret du får er at Joda, det er kjempe bra at du sier det. Resten får du ikke med deg fordi kroppen din allerede har tatt saken i egne hender.

Det er allerede bestemt at jeg skal flytte, jeg vet bare ikke hvor og når. Det er kjæresten sin idé. Han ser at du ikke har det bra og siden han ikke får gjort noe stort og hellig kommer han med et råd som kan bedre noe.

Jeg er tilbake på start, hvor jeg var for over et år siden. All jobbinga med meg selv, psykolog timer, lege timer og treninga på å takle depresjon og angst er totalt bortkastet.

Jeg sitter på soverommet og tør ikke gå på do i tilfelle monsteret våkner. Jeg tør ikke gå til kjøkkenet for å hente meg mat i frykt for å bli stilt til veggs om hvorfor og hvordan.

Off.. Vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 3c798...a8b

[Gjest snoopy_93]

Anonymous poster hash: 3c798...a8b

Takk!

[AnonymBruker]

Jeg synes alvorlig synd på deg, men samtidig så tenker jeg at det er ikke noe man kan gjøre for deg før du kvitter deg med både typen og svigermor og flytter for deg selv. Det er ALLTID en av de som er problemet. Og han typen din utnytter deg. Det er så leit å se at du ødelegger deg selv. For det er det du gjør. Før du tar tak selv er det ingen som kan gjøre noe for deg heller.

Anonymous poster hash: 2997a...e19

[Bernardette]

Hvorfor i all verden bor dere sammen?

[Gjest snoopy_93]

Fordi vi er som kjærester flest. Krangler, snakker ordentlig sammen, problemet er løst. Vi vil bo sammen fordi vi ser en fremtid med hverandre.

Og nei, det er ikke han som er problemet. Det er mora hans.

[Gjest Gjest]

Jeg ser det fra hennes synsvinkel også, hun har sin sønn og dama hans boende hos seg, en dame som har problemer og det er meningen hun skal være så forståelsesfull hele tiden.

[skyflakes]

Hvorfor bor dere hos henne?

[AnonymBruker]

Ta tak i livet ditt da! Jeg sliter enormt med depresjoner selv men etter å ha vært igjennom kverna med psykologer og psykiatere osv så har jeg funnet ut at det kun er en selv som kan ordne opp.
Hvis situasjonen er så forferdelig at du må skrive utallige tråder på KG så er det på tide å ta tak i den. Det føles umulig men det er lite som virkelig er det. Begynn med å flytte. Så fort som mulig. Sett deg i respekt og slutt å ta disse tingene inn over deg. Igjen, ja jeg vet hvor sårbar du føler deg nå men det er kun DU og ingen andre som kan fikse dette. Du kan ikke gå å håpe at andre skal forandre seg når du ikke orker det selv en gang.

Anonymous poster hash: bcbd5...51d

[Gjest Ingaborga]

Hvis hun er så destruktiv er nok det beste du kan gjøre å flytte ut derifra. Hvis du og typen virkelig ønsker å bo sammen, kan dere jo leie en hybel sammen. Det er slettes ikke sunt å leve i tette relasjoner med noen som ikke løfter deg opp, men bare dytter deg dypere ned i grøfta. Håper virkelig det ordner seg for deg

[Gjest snoopy_93]

Ta tak i livet ditt da! Jeg sliter enormt med depresjoner selv men etter å ha vært igjennom kverna med psykologer og psykiatere osv så har jeg funnet ut at det kun er en selv som kan ordne opp.

Hvis situasjonen er så forferdelig at du må skrive utallige tråder på KG så er det på tide å ta tak i den. Det føles umulig men det er lite som virkelig er det. Begynn med å flytte. Så fort som mulig. Sett deg i respekt og slutt å ta disse tingene inn over deg. Igjen, ja jeg vet hvor sårbar du føler deg nå men det er kun DU og ingen andre som kan fikse dette. Du kan ikke gå å håpe at andre skal forandre seg når du ikke orker det selv en gang.

Anonymous poster hash: bcbd5...51d

Vel, jeg føler nå at psykolog hjelper. En slags "søppelbøtte" jeg kan si ting til som samtidig kan hjelpe meg et stykke på vei. Gi meg tips.

Jeg er ca på vei ut, må bare finne en hybel jeg faktisk har råd til å leie samtidig som jeg har mat på bordet.

Takk for alle svar.

[AnonymBruker]

Vel, jeg føler nå at psykolog hjelper. En slags "søppelbøtte" jeg kan si ting til som samtidig kan hjelpe meg et stykke på vei. Gi meg tips.

Jeg er ca på vei ut, må bare finne en hybel jeg faktisk har råd til å leie samtidig som jeg har mat på bordet.

Takk for alle svar.

Ja, jeg mener ikke at psykolog ikke kan gjøre noe for deg. Men de kan ikke fysisk gå å ta deg ut av en situasjonen. Ta det første og beste du finner av hybel eller bo hos venner eller familie i ett par uker mens du leter. Du må alltid tenke helsa først og hvis du er i en situasjon som bryter deg ned så må du komme deg bort fra det.

Ikke tenk at hvis du har det bra ett par dager så er situasjonen endret, begynn nå og så vil de små tingene falle på plass.

Lykke til!

Anonymous poster hash: bcbd5...51d

[yxnyx]

Det er ikke alle som har den store forståelsen for at folk sliter med depresjoner.

Er det svigermor sitt hjem? Da har hun full rett til å røyke inne og irritere seg over en svigerdatter som ligger i senga hele dagen. Hun er ikke din psykiatriske sykepleier.

Det høres ut som det beste du kan gjøre er å flytte for deg selv og begynne i terapi igjen.

[Gjest snoopy_93]

Skal til legen i morgen/i dag kl 14 og snakke med henne. Krysser fingrene og håper at jeg får time hos psykolog om ikke så alt for lenge..

Jeg har i hele kveld leita over alt på nett etter en liten hybel, men stort sett alt er for dyrt.. får håpe jeg får svar fra lånekassen snart.

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du sier, men jeg synes samtidig at du egentlig er ganske frekk mot svigemoren din. Det er da ganske naturlig at hun gjør som hun vil i sitt eget hjem, du er faktisk en gjest og da må det være usannsynlig slitsomt for henne at du skaper mye drama. Det at hun faktisk prøver å få deg opp om morran er jo egentlig bare misforstått omtanke fra henne tror jeg, når man er deprimert så kan man ikke legge seg å dyrke depresjonen, da vil man jo aldri bli bedre! Deprimerte mennesker må faktisk forstå at det er ingen andre som har forutsetning for å forstå hva de går igjennom, og det synes jeg ikke man kan kreve av dem heller. Deprimerte mennesker må også forstå at den eneste i denne verden som kan få dem friskere er dem selv. Det er beinhard jobbing, men det er det eneste som faktisk funker. Ingen andre enn deg selv kan stå for DIN lykke.

Hilsen tidligere deprimert.

Anonymous poster hash: 03403...632