Plutselig har jeg følelser for to...

[AnonymBruker]

Og så sitter jeg da her... Det har skrantet i det forholdet jeg er i og vi omsider bestemt oss for å prøve noe vi ikke har prøvd før. Ikke ha kontakt på 2,5 uke. Det har nå gått litt over 1 uke.

I helgen skrev jeg en del med ei annen jente(nada følelser involvert. Jeg var bare hyggelig, og det var hyggelig å skrive). Men så begynte jeg å lure litt. Det passet seg aldri å skrive at jeg hadde kjæreste, dessuten visste jeg ikke om hun var interessert i meg og da ville det være litt kleint å si at jeg hadde kjæreste.

Men natt til søndag skjønte jeg at hun var interessert i meg, og jeg måtte spørre. Joda, hun var interessert i meg, og da måtte jeg også fortelle at jeg var i et forhold, og grunn til at jeg hadde muligheter til å skrive så masse var fordi vi hadde pause.

Hun ble naturligvis ikke spesielt glad. Men det er så lite jeg kan gjøre. Jeg må finne ut av ting i det forholdet jeg er i før jeg starter på noe nytt.

Vi har vært sammen i litt over 2 år. Og nå er jeg interessert i en annen, men jeg er ikke klar for å avslutte det jeg nå er i. For jeg savner henne veldig. Men samtidig vet jeg hvorfor vi har pause. Det har skrantet en stund.

Jeg er 31 år og har aldri hatt det slik før. Jeg vet jeg ikke kan skrive melding til den ene jenta, for hun ønsker ikke ha kontakt så lenge ting er uavklart i det forhold jeg er i. Og det skjønner jeg. Men akkurat nå kjenner jeg at har veldig lyst å ta kontakt med henne. Bli kjent med henne. Men det er ikke aktuelt nå. Jeg må enten avslutte det jeg er i, eller fikse det slik at vi kan fortsette forholdet vårt.

Men det er så vanskelig....

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

[heartache]

huff dette hørtes innvikler ut! jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. men du må kanskje tenke gjennom deg og kjæresten og se fremtiden i det. eller om det bare blir bortkastet å involvere seg i denne jenta. hvis du og kjæresten har ett stabilt forhold så tror jeg at jeg hadde satset på det. men forstår jo hva du mener, er på en måte litt i samme situasjon..

[AnonymBruker]

huff dette hørtes innvikler ut! jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. men du må kanskje tenke gjennom deg og kjæresten og se fremtiden i det. eller om det bare blir bortkastet å involvere seg i denne jenta. hvis du og kjæresten har ett stabilt forhold så tror jeg at jeg hadde satset på det. men forstår jo hva du mener, er på en måte litt i samme situasjon..

TS her:

Kjæresten og jeg har det veldig bra sammen, bortsett fra at vi ikke helt passer sammen. Det gjør at samtaler ofte ender i krangler. Men vi har det fint, veldig fint. Problemet er at jeg er ikke så fornøyd som jeg en gang var, og det har ingenting med den nye jenta å gjøre. Dersom kjæresten og jeg forlater hverandre, så er det fordi jeg ikke trives i forholdet, ikke fordi jeg tror jeg vil få det bedre på den andre siden.

Men følelsene mine for den nye jente kludrer det hele til...

Jeg forventer egentlig ingen svar, for jeg vet hva jeg må gjøre. Men jeg vet bare ikke hvordan.

For 4 år siden satt jeg meg tidenes kjærlighetssorg og tårer i øynene. Nå sitter jeg helt på andre siden med tårer i øynene...

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

[Gjest TheRighteous]

Derfor skal man aldri ha pause i et forhold. Det er bare surr med det.

[AnonymBruker]

Roe litt ned på begrepet følelser nå. Se heller på hva som funker og ikke funker.

Hva er problemet i ditt nåværende forhold? Er dere kompatible, sånn egentlig?

Anonymous poster hash: 57cec...60b

[AnonymBruker]

Roe litt ned på begrepet følelser nå. Se heller på hva som funker og ikke funker.

Hva er problemet i ditt nåværende forhold? Er dere kompatible, sånn egentlig?

Anonymous poster hash: 57cec...60b

Vi krangler. Vi er for ulike. Små ting som irriterer hverandre. Vanskelig å sette fingeren på. Vi har prøvd å snakke om det, men klarer ikke helt finne ut av det.

Vi ser heller ikke hverandre så veldig masse pga jobb og andre gjøremål. Det er nok en faktor som bidrar til at forholdet ikke helt fungerer.

Kanskje vi bare begynner å bli lei av hverandre...?

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

[AnonymBruker]

Derfor skal man aldri ha pause i et forhold. Det er bare surr med det.

TS her, samt rett over:

Vi klarte ikke avslutte forholdet. Vi var ikke klare. Derfor vi prøver å ikke ha kontakt...

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

[AnonymBruker]

TS her:

Kjæresten og jeg har det veldig bra sammen, bortsett fra at vi ikke helt passer sammen. Det gjør at samtaler ofte ender i krangler. Men vi har det fint, veldig fint. Problemet er at jeg er ikke så fornøyd som jeg en gang var, og det har ingenting med den nye jenta å gjøre. Dersom kjæresten og jeg forlater hverandre, så er det fordi jeg ikke trives i forholdet, ikke fordi jeg tror jeg vil få det bedre på den andre siden.

Men følelsene mine for den nye jente kludrer det hele til...

Jeg forventer egentlig ingen svar, for jeg vet hva jeg må gjøre. Men jeg vet bare ikke hvordan.

For 4 år siden satt jeg meg tidenes kjærlighetssorg og tårer i øynene. Nå sitter jeg helt på andre siden med tårer i øynene...

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

hmm.. ikke bra :/ vel det bli vel kanskje sånn at man begynner å fundere litt når man får oppmerksomhet av ande.. vet ikke

Anonymous poster hash: 45d8b...d5f

[AnonymBruker]

Vi krangler. Vi er for ulike. Små ting som irriterer hverandre. Vanskelig å sette fingeren på. Vi har prøvd å snakke om det, men klarer ikke helt finne ut av det.

Vi ser heller ikke hverandre så veldig masse pga jobb og andre gjøremål. Det er nok en faktor som bidrar til at forholdet ikke helt fungerer.

Kanskje vi bare begynner å bli lei av hverandre...?

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

Hvordan vil dere at et forhold skal være?

En må bare gå videre til slutt, hvis et sånn uendelighetsprosjekt skal ende. Noen ganger blir man aldri klar til å gå hver sin vei. Man må bare la det renne så mye vann under broen at man ikke kan gå tilbake.

Et ordspråk sier at to som har elsket hverandre bruker resten av livet på å ta farvel. Det stemmer godt på mitt eget liv. De jeg har elsket men ikke fungerte sammen med vil jeg alltid føle et bånd til, og jeg greide ikke rive meg løs før en av oss begynte å involvere oss med noen andre. Etter en stund føler man at forholdet var feil, men båndet vil være der.

Anonymous poster hash: 57cec...60b

[AnonymBruker]

hmm.. ikke bra :/ vel det bli vel kanskje sånn at man begynner å fundere litt når man får oppmerksomhet av ande.. vet ikke

Anonymous poster hash: 45d8b...d5f

TS her:

Vi, jeg begynte å fundere før jeg fikk interesse for den andre jenta. Så det er ingen andre som er årsaken til trøbbel i forholdet. Men jeg er nysgjerrig på den andre jenta. Men samtidig sliter jeg med å avslutte forholdet jeg er i.

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

[AnonymBruker]

Hvordan vil dere at et forhold skal være?

En må bare gå videre til slutt, hvis et sånn uendelighetsprosjekt skal ende. Noen ganger blir man aldri klar til å gå hver sin vei. Man må bare la det renne så mye vann under broen at man ikke kan gå tilbake.

Et ordspråk sier at to som har elsket hverandre bruker resten av livet på å ta farvel. Det stemmer godt på mitt eget liv. De jeg har elsket men ikke fungerte sammen med vil jeg alltid føle et bånd til, og jeg greide ikke rive meg løs før en av oss begynte å involvere oss med noen andre. Etter en stund føler man at forholdet var feil, men båndet vil være der.

Anonymous poster hash: 57cec...60b

Vi ønsker at vi skal fungere sammen. Vi vet at par krangler, men med oss blir det bare uhygge. Det er bare noe som ikke helt stemmer. Og jeg flere av disse kranglene vi støter på, jo mer lei blir vi. Det tærer på. Vi blir slitne.

Jeg føler nok det er jeg som aller mest vil ut av forholdet. Jeg holder kanskje igjen fordi jeg føler hun vil være i forholdet mer enn meg. Jeg synes det er utrulig vanskelig.

Jeg har aldri hatt så sterke følelser for noen(dette er også mitt lengste forhold), og nettopp derfor er det nok veldig vanskelig å rive seg løs.

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

[AnonymBruker]

Vi ønsker at vi skal fungere sammen. Vi vet at par krangler, men med oss blir det bare uhygge. Det er bare noe som ikke helt stemmer. Og jeg flere av disse kranglene vi støter på, jo mer lei blir vi. Det tærer på. Vi blir slitne.

Jeg føler nok det er jeg som aller mest vil ut av forholdet. Jeg holder kanskje igjen fordi jeg føler hun vil være i forholdet mer enn meg. Jeg synes det er utrulig vanskelig.

Jeg har aldri hatt så sterke følelser for noen(dette er også mitt lengste forhold), og nettopp derfor er det nok veldig vanskelig å rive seg løs.

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

Det første dere må jobbe med er kommunikasjon. Når dere som par SKAPER krangler er det fordi dere overtolker hverandre, overreagerer og nekter å gi etter. Men vet du hva, det er ikke det viktigste å få partneren til å få samme mening som deg. Det er ikke alltid ting er verdt å krangle om. Noen ganger er det greit å gi seg selv om man er uenig. Noen ganger må man også kunne avslutte en krangel med å være enig om å være uenig.

Anonymous poster hash: b8b1d...2e3

[Gjest Makemeloveit]

Det kan være spennende med noe nytt og ukjent, men ville ikke avsluttet det gamle av den grunn! Dere er sammen. Ingen forhold er perfekt. Hvem har sagt at dere må være like? Hadde vært sykt kjedelig om dere bare hadde fellesinteresser, da hadde dere kun noen få ting å snakke om, så blir det jo tomt for ord. Krangle - vel det gjør alle i et forhold.

[AnonymBruker]

Det første dere må jobbe med er kommunikasjon. Når dere som par SKAPER krangler er det fordi dere overtolker hverandre, overreagerer og nekter å gi etter. Men vet du hva, det er ikke det viktigste å få partneren til å få samme mening som deg. Det er ikke alltid ting er verdt å krangle om. Noen ganger er det greit å gi seg selv om man er uenig. Noen ganger må man også kunne avslutte en krangel med å være enig om å være uenig.

Anonymous poster hash: b8b1d...2e3

TS her:

Du beskriver nok oss der. Vi sliter nok med overreaksjon og overtolkninger. Men vi har jobbet med dette. Det blir jo ikke bra. Kanskje fordi vi begge sliter med å gi etter og når vi gjør så tærer det på. Ikke fordi vi ikke har like meninger, men fordi vi er så påståelige. Av den grunn tenker jeg at jeg kanskje ikke er en type som passer til å være i et forhold.

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

[AnonymBruker]

Det kan være spennende med noe nytt og ukjent, men ville ikke avsluttet det gamle av den grunn! Dere er sammen. Ingen forhold er perfekt. Hvem har sagt at dere må være like? Hadde vært sykt kjedelig om dere bare hadde fellesinteresser, da hadde dere kun noen få ting å snakke om, så blir det jo tomt for ord. Krangle - vel det gjør alle i et forhold.

TS her:

Det er klart det er spennende, men samtidig ønsker jeg ikke avslutte et forhold fordi det er spennende hos en annen jente. Det er ikke derfor jeg er usikker på det forholdet jeg har pause fra nå. Våre ulikheter er positivt, men vi har også en god del like sider som å tenke negativt, overreasksjon og påståelig. Det kolliderer så ofte.

Anonymous poster hash: d3b9b...dd6

[AnonymBruker]

http://www.japalangblog.com/2013/11/15/if-you-love-two-people-at-the-same-time-choose-the-second-because-if-youve-really-loved-the-first-one-you-wouldnt-have-fallen-for-the-second-johnny-depp/

Anonymous poster hash: 417f9...b84