så ulykkelig

[AnonymBruker]

nettopp statusoppdatering fra venninne på fb: 5.spira på plass i magen, nok ei jente !

Er bare så ulykkelig...Har møtt drømmemannen og han har hatt kreft . sædprøven er død. skal prøve tesa i testikkel pga nerver kan være ødelagt.men håpet er lite.. frøs ikke ned. hvor lang ventetid er det for å komme inn på klinikk offentlig ? uansett sa de han måtte vente i 3 år , til det hadde gått 5 år etter kreften. Alt bestemmes av andre nå, andre har all makt over deg. Føler seg så mislykket . Folk skal være så glade for at de kan lage barn gratis. prøver å fokusere på alt annet, men det er ikke lett. tenker på donor, men jeg er livredd for å bli døpt (bor på et lite sted) i alle fall blir det mellom oss to, anonym donor og det blir ikke fortalt noe til barnet. Dette er tøft nok. og det blir ikke utført i Norge (disse reglene her i Norge tar ikke hensyn til folks følelser )

Anonymous poster hash: bf190...cc8

[Harlekin]

Sæddonasjon er lov i Norge Jeg synes det er en fin løsning dersom det skulle vise seg at mannens sæd ikke kan brukes. Men det er klart at dette er veldig tøft for dere, og dere må gi dere tid til å bearbeide sorgen. Selv er jeg heldig og har fått en jente etter assistert befruktning. Nå vil vi prøve på søsken, men min mann har også gått på cellegift, og det er slett ikke sikkert det fortsatt er liv der. Da vil vi måtte vurdere andre måter, blant annet donor.

Det føles veldig urettferdig når noen bare kan knipse, så blir de gravide (sånn føles det i alle fall), mens andre, som deg og meg, må betale dyrt både i penger, tid, kroppslige og psykiske påkjenninger for å få et barn - og ikke er vi garantert det. Men ikke gi opp, dere kan klare det, på den ene eller andre måten.

(Det som hjelper meg når jeg synes det er urettferdig og trist at andre blir lett gravide, er å tenke på at alle har sine problemer - de som får mange unger lett har kanskje samlivsproblemer, økonomiske problemer, familie som ikke bryr seg, sykdom, osv. Livet er ikke rosenrødt selv for disse "fertile parene" - det er bare forskjellig hva man strever med.)

Endret 27. januar 2014 av Harlekin

[Athene]

Etter mange prøverørsforsøk og mange år med prøving er det sikkert at vi ikke kan få barn sammen, selv om begge er unge og friske.

Jeg synes det er veldig riktig det Harlekin skriver - alle har sitt å stri med. Jeg tenker at jeg er heldig. Heldig som bor i Norge, heldig som er gift med verdens snilleste mann som jeg har vært like forelsket i i ti år, heldig som har en spennende og godt betalt jobb, heldig som har stor familie og mange venner. Min sorg i livet ble at jeg ikke kan få barn, men jeg skal ikke la det ødelegge alt det gode jeg har.

[Gryne]

den svenske donor siden har nå åpnet en norsk versjon hvor donor kan tilby sæd og egg

sæddonasjon.com

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en

Anonymous poster hash: 749d0...cdd

[AnonymBruker]

Donor er jo absolutt en mulighet. Vi har måttet gå for det selv, siden min man ikke hadde noen levende sædceller. Valget om donor ble faktisk enklere enn vi hadde trodd. Vi har valgt å ikke fortelle noen om donor også, så dette velger man helt selv. For oss var det viktig å holde dette hemmelig, for at min mann skal bli 100% far for barnet.

Fordelen med å gå for donor, er at man kan ha mye enklere behandling med inseminering de første forsøkene. Medisineringen er mye enklere å takle enn ved IVF.

Jeg har blitt gravid på 2 av 4 insemineringsforsøk. Mistet dessverre første gangen, men ble gravid igjen ca 6 mnd etterpå.

Anonymous poster hash: 823fd...b67

[AnonymBruker]

Det er ikke lov med anonym donasjon i Norge, jeg tror det er det TS sikter til.

Anonymous poster hash: f8808...fe6

[AnonymBruker]

Det er ikke lov med anonym donasjon i Norge, jeg tror det er det TS sikter til.

Anonymous poster hash: f8808...fe6

Men det innebærer bare at donor ikke kan velge å være anonym. Mottakerne står jo fritt til å velge hvorvidt de skal være åpne om det (helt eller delvis), eller ikke. Nå skal det sies at forskning viser at det beste for barnet er åpenhet rundt det fra barnet alt er lite, slik at det ikke "snubler over" informasjon om dette i tenår eller voksen alder. Da er visst veien kort til full identitetskrise og Store psykiske vansker.

Anonymous poster hash: e4bda...3d6

[AnonymBruker]

Men det innebærer bare at donor ikke kan velge å være anonym. Mottakerne står jo fritt til å velge hvorvidt de skal være åpne om det (helt eller delvis), eller ikke. Nå skal det sies at forskning viser at det beste for barnet er åpenhet rundt det fra barnet alt er lite, slik at det ikke "snubler over" informasjon om dette i tenår eller voksen alder. Da er visst veien kort til full identitetskrise og Store psykiske vansker.

Anonymous poster hash: e4bda...3d6

Ja, det er donor som ikke kan være anonym i Norge i dag, men det er kun barnet selv som etter fylte 18 år kan oppsøke donor selv dersom h*n ønsker det.

Forskiningen viser veldig ulike resultater på hvorvidt det er lurt å være åpen om donor eller ikke. Noen eksperter mener åpenhet er det beste, andre eksperter mener det motsatte. Derfor er jeg av den oppfatning at hver enkelt par må finne ut hva som er det beste for seg. For vår del er det heller ingen stor fare for at barnet skal snuble over informasjon om dette i voksen alder, da det kun er oss som foreldre (+ sykehuset) som vet om valget av donor.

Anonymous poster hash: 823fd...b67

[AnonymBruker]

Er litt redd for at folk kan finne ut det alikevel. Jeg tenker det står i lege journal, og legesekretærene kan sitt å snoke i journalene, det e kjentfolk der.. Kjentfolk på nav når man sender inn for medisiner osv... Huff dette blir vanskelig..Etter mye tenking hadde jeg i alle fall gått for anonym, aldri mer snakket om det og levd videre. Vanskelig nok beslutning om man ikke skal bli dømt opp og ned på bygda, ungen skal oppsøke sin biologiske far og mye styr. Dette vil ikke foregå i Norge i alle fall.

Anonymous poster hash: bf190...cc8

[Athene]

Det å holde det sjult for venner og familie kan som regel være en god idè. Som ved mye annet når det kommer til ufrivillig barnløshet er det vanskelig for andre å forstå.

Men det å holde det sjult for barnet i voksen alder synes jeg lite om. I mine øyne er det et tilitsbrudd, som ofte vil gjøre stor skade på forholdet barn/foreldre dersom det kommer ut. Dette er bare et moment, i tillegg kommer dette med genetikk. Jeg trur den neste generasjonen vil oppleve et nytt regime når det kommer til genetisk kartlegging. Vi ser allerede tendensene i dag - for hvert år vet man mye mer om hvorvidt en sykdom er genetisk eller ikke. Så om noen titalls år vil nok det å ha en genetisk profil være veldig naturlig.

Dette var mine tanker, og jeg vil understreke at mitt syn på saken er at dette uansett er personlige valg, og at det kun er foreldrene selv som avgjør dette.

[AnonymBruker]

Er litt redd for at folk kan finne ut det alikevel. Jeg tenker det står i lege journal, og legesekretærene kan sitt å snoke i journalene, det e kjentfolk der.. Kjentfolk på nav når man sender inn for medisiner osv... Huff dette blir vanskelig..Etter mye tenking hadde jeg i alle fall gått for anonym, aldri mer snakket om det og levd videre. Vanskelig nok beslutning om man ikke skal bli dømt opp og ned på bygda, ungen skal oppsøke sin biologiske far og mye styr. Dette vil ikke foregå i Norge i alle fall.

Anonymous poster hash: bf190...cc8

Det er veldig strengt rundt disse opplysningene. Det er kun noen få leger ved de store sykehusene som har donor-tilbud, som eventuelt har denne informasjonen. Også der oppbevares informasjonen i to helt separate databaser med kun en tallkode som kobler data/informasjon sammen. Det er derfor en stor prosess å eventuelt finne opplysninger.

Ingen andre enn de som jobber ved Riksen vet at vi har valgt donor. Alle leger har taushetsplikt og du trenger heller ikke si noe til din fastlege dersom det føles usikkert.

Å fortelle barnet eller ikke om donor er et stort og etisk vanskelig vanskelig valg. Det krever en del vurdering, men hver og en må kjenne på hva som er riktig for seg.

Anonymous poster hash: 823fd...b67

[AnonymBruker]

Du blir ikke nødvendigvis mer lykkelig av å få barn. Det kan muligens føles som en lettelse, om du er helt besatt av det. Men ett pris på det du har, og friheten, alt du har muligheten til.

Anonymous poster hash: 4111e...8c7

[AnonymBruker]

En liten gledesfortelling oppi dette: Mannen til venninne har hatt testikkelkreft. De har svømmere på frys. Men debhqr de aldri fått bruk for, for helt ut av det blå har hun blitt gravid to ganger. Alt skulke vært dødt his mannen etter kreftbehandlingen, men han har selvhelet. Så det kan skje!

Anonymous poster hash: 7fc0e...042

[malucca]

Vil gi deg en klem!

Håper at det ordner seg, at dere finner en donor eller at det ordner seg på en annen måte!

Du må fortsette å holde hodet over vannet! Når alt kommer til alt er det vel ingen som tjener på at dere er fra dere. Håper du kan finne noen aktiviteter som gir deg glede og som du føler at du har kontroll over!

Det er den verste følelsen i verden å være maktesløs!

[Massør i Oslo]

Det er flere måter å løse dette på. Jeg har selv erfaring med å være "privat" donor i Norge. Er begge parter seriøse og ryddige, fungerer dette veldig bra.

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse som ble gravid bare ved "å knipse", men jeg har derimot vært uheldig på alle andre plan her i livet. Så vi har alle noe å stri med.

Anonymous poster hash: d18bd...101

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse som ble gravid bare ved "å knipse", men jeg har derimot vært uheldig på alle andre plan her i livet. Så vi har alle noe å stri med.

Anonymous poster hash: d18bd...101

Og alle har lov til å være triste når ting ikke går som man håper.

Anonymous poster hash: 9a7c8...b80

[AnonymBruker]

Når jeg leser slikt som dette er jeg glad jeg ikke bor på bygda!

Det første jeg tenkte var, her må jo sæddonor være helt perfekt:)

Kan forstå at det er litt sårt for pappaen, men at man skal bekymre seg for å bli dømt og sett ned på av andre virker for meg helt virkelighetsfjernt! Flytt hit til Oslo, vær åpen om valget, og vær så snill, vær åpen mot barnet<3

Lykke til! Dette er 2014, gjør det som er best for dere:)

Jeg syns dere er heldige, du kan jo faktisk få bli gravid og være fram et barn som har biologisk tilknytning til hvertfall en av dere. Mannen din kommer til å bli 100% pappaen til dette barnet<3

Bare vær åpen og avslappet helt fra begynnelsen, typ "mamma og pappa hadde såå lyst på deg, og man må ha et damefrø og et mannefrø for å få en baby. Så da dro vi til sykehuset for å låne et mannefrø siden pappa sine var borte. Og så fikk vi deg:D" Eller noe annet da, hehe!

Anonymous poster hash: a9f2f...846

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse som ble gravid bare ved "å knipse", men jeg har derimot vært uheldig på alle andre plan her i livet. Så vi har alle noe å stri med.

Anonymous poster hash: d18bd...101

Jeg har også 'knipset' meg til tre graviditeter (og to barn). Men jeg sliter blant annet med at jeg i flere år nå har ønsket å gå fra min mann, uten at jeg klarer det. Han har så lyst til at det skal være oss, og jeg greier ikke såre ham. Dette, og flere andre ting, tærer på meg.

Føler meg ofte mislykket sammenlignet med andre, selv om jeg har mann, barn og god utdannelse og jobb. Faktisk er det derfor jeg innimellom går inn på dette forumet. Jeg vil lese om de som er lei seg for at de ikke får barn. Jeg leser om dere fordi det noen ganger føles godt med en påminnelse om at også jeg har noe som ikke alle andre har eller kan få. Fordi det ofte føles som om alle andre har det så lett, bare ikke jeg. Håper det ga mening, uten at jeg virker kjip.

Anonymous poster hash: 92e23...556