Føler jeg har ødelagt forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 24 år som tror jeg har ødelagt mitt første forhold.. Jeg har vært utrolig deprimert de 2-3 siste månedene, og vi har vært sammen og bodd sammen i 1 år. Det har alltid vært krangling mellom oss, men de siste månedene har det vært bokstavelig talt helt jævlig fordi jeg har reagert på alt på en negativ måte.. og jeg merker hvor mye det ødelegger han, meg selv og vårt forhold

Her om dagen var han sammen med en jente han har kjent i 10 år, men de holdt på sammen for 5 år tilbake, og da klikket det for meg. Jeg beskyldte han for å ønske å være utro.. Sa at han likte vel utseendet hennes og henne som person mye bedre enn meg ++

Hjelp hva gjør jeg..!
Han er min første kjæreste, mitt første ordentlige forhold.. Vet han er kjempe glad i meg men tror ikke han klarer meg mer i lengden med tanke på hvordan jeg har vært å ting jeg har sagt L

Anonymous poster hash: c9f6c...60e

[AnonymBruker]

Du må bare ta deg sammen, jente.

Anonymous poster hash: ed948...c67

[Wiola]

Prat med ham om det. Legg deg flat, og forklar at du vet at du nok har overreagert på en del ting, men at du er lei deg for det. Nå vet ikke jeg sånn spesifikt hvordan ståa deres er, men tror iallefall det beste du kan gjøre er å oppmuntre til god kommunikasjon dere to imellom.

Deretter slutter du å overreagere på den måten. Dersom det skulle være vanskelig kan du jo f.eks få deg en dagbok. Hver gang du blir skikkelig irritert uten grunn, så skriv det heller ned i den istedenfor å kjefte på typen din. På den måten får du bearbeidet egne følelser og frustrasjon, samtidig slepper det å gå utover han og forholdet deres

Lykke til.

[AnonymBruker]

Du må bare ta deg sammen, jente.

Anonymous poster hash: ed948...c67

Føler det er forsent

Men slik som at jeg klager på at han henger med en jente venninne som han engang holdt på med, slik kan jo han klage på at jeg henger med 2 guttevenner jeg kjenner ... føler vi begge to kanskje blir litt usikre på hverandre der...

Er så redd for å miste han - føler jo jeg har truffet The one... ! Men vil ikke behandle han på den måten jeg har gjort lengre.

Anonymous poster hash: c9f6c...60e

[Gjest snoopy_93]

Jeg ville oppsøkt psykolog for å snakke med noen og kanskje få depresjonen ned på et annet levbart nivå.

[ABC4-]

Du virker veldig usikker på deg selv, noe som fører til at du er sjalu og antakelig har et kontrollbehov litt over gjennomsnittet.

Min erfaring er at enten skjerper man seg, eller så er man singel. Det er helt for jævlig å være i et forhold med lite tillit og mye krangling. Du er klar over dette selv, og det er et enormt skritt mot bedring. Nå må du finne roten av din usikkerhet og gjøre noe med det.

Men det er viktig å ikke være for hard mot seg selv; finn ut om du og kjæresten egentlig har samme syn på enkelte ting i et forhold, f. eks det å være sammen med ekser og andre man har hatt en fortid med. Hvis dere er uenige, prøv å kom til en enighet om en middelvei.

[AnonymBruker]

Du reagerer på feil måte, når samboeren min blir sjalu så reagerer hun med å bli greiere og ha mer sex. Hvis en jente f.eks har gitt meg litt ekstra oppmerksomhet på en fest vi begge er på, så vil hun ha sex når vi kommer hjem, og jeg merker veldig stor forskjell på sjalu sexen hennes og hverdags sex.

I dagene etter festen så er hun grei og ikke maser om oppvasken o.l slik at jeg ikke skal få negative tanker og få dette kvinnemennesket ut av hodet. Hadde hun reagert med å bli sint og krangle når vi kom hjem så hadde det fungert skikkelig dårlig.

Anonymous poster hash: 8b053...916

[Pixxie]

Oppsøk hjelp i form av profesjonelle folk som kan hjelpe deg. Og fortell ham at du vil gjøre en innsats for å fikse det du eventuelt har ødelagt mellom dere.

Hvis dere klarer å snakke dere gjennom de følelsene dere sitte med nå så er det nok en god sjangse for at dette kan reddes. Men det krever innsats fra din side.

[AnonymBruker]

Herregud, hvorfor skal man bestandi oppsøke psykolog og proffesjonell hjelp så snart det oppstår problemer?

Jeg regner med at du er oppriktig lei deg for dette, slik at om du forteller han akkurat det samme som oss her inne, vil han nok forstå hvis du mener du har dummet deg ut og ødelagt forholdet så er vel eneste løsningen å innrømme at du har innsett det og ligge litt lavere i terrenget fremmover.

Anonymous poster hash: 9af96...5e3

[Kamikatze]

Jeg er ei jente på 24 år som tror jeg har ødelagt mitt første forhold.. Jeg har vært utrolig deprimert de 2-3 siste månedene, og vi har vært sammen og bodd sammen i 1 år. Det har alltid vært krangling mellom oss, men de siste månedene har det vært bokstavelig talt helt jævlig fordi jeg har reagert på alt på en negativ måte.. og jeg merker hvor mye det ødelegger han, meg selv og vårt forhold

Her om dagen var han sammen med en jente han har kjent i 10 år, men de holdt på sammen for 5 år tilbake, og da klikket det for meg. Jeg beskyldte han for å ønske å være utro.. Sa at han likte vel utseendet hennes og henne som person mye bedre enn meg ++

Hjelp hva gjør jeg..!

Han er min første kjæreste, mitt første ordentlige forhold.. Vet han er kjempe glad i meg men tror ikke han klarer meg mer i lengden med tanke på hvordan jeg har vært å ting jeg har sagt L

Hmmm... Du respekterer ham ikke, og gjør livet hans til et drama-helvete. Greier dere ikke enkel hverdagskommunikasjon uten å krangle, er ikke dette forholdet liv laga. Ennå seiler dere med forelskelsens vind i seilene. Men den løyer som oftest etter et halvt til to år. Forelskelsen er limet som skal holde dere sammen mens gjensidig nytte og respekt for hverandre får utvikle seg til kjærlighet.

Du (og kanskje dere begge) har systematisk brutt ned denne viktige fasen i forholdet. Og med mindre du kan skifte personlighet over natten, er nok løpet kjørt.

Lager du et helvete og beskylder ham for å være utro, kan det få ham til å være det, hvis han er den typen. Selvsagt gjør ingen mannfolk med ryggrad det. Men hva risikerer han om han skulle finne på noe fanteri? Han får jo kjeft for det uansett, og han risikerer i verste fall å bli kastet ut i en kjefte- og kranglefri tilværelse...

Pris deg lykkelig over at han har holdt ut med deg så lenge som han har. Men ta ikke for gitt at han ikke en dag innser nederlaget, og redder seg selv og sin psyke.

Lær deg selvbeherskelse, jente! Nå, i kveld!

[Kamikatze]

Hmmm... Du respekterer ham ikke, og gjør livet hans til et drama-helvete. Greier dere ikke enkel hverdagskommunikasjon uten å krangle, er ikke dette forholdet liv laga. Ennå seiler dere med forelskelsens vind i seilene. Men den løyer som oftest etter et halvt til to år. Forelskelsen er limet som skal holde dere sammen mens gjensidig nytte og respekt for hverandre får utvikle seg til kjærlighet.

Du (og kanskje dere begge) har systematisk brutt ned denne viktige fasen i forholdet. Og med mindre du kan skifte personlighet over natten, er nok løpet kjørt.

Lager du et helvete og beskylder ham for å være utro, kan det få ham til å være det, hvis han er den typen. Selvsagt gjør ingen mannfolk med ryggrad det. Men hva risikerer han om han skulle finne på noe fanteri? Han får jo kjeft for det uansett, og han risikerer i verste fall å bli kastet ut i en kjefte- og kranglefri tilværelse...

Pris deg lykkelig over at han har holdt ut med deg så lenge som han har. Men ta ikke for gitt at han ikke en dag innser nederlaget, og redder seg selv og sin psyke.

Lær deg selvbeherskelse, jente! Nå, i kveld! Det er ingen lov som sier at alt som har vært innom hjernen må trykkes ut gjennom kjeften.