Trenger sårt noen råd! STORE Kjæresteproblemer!

[milla84]

Hei.

Jeg og kjæresten har hatt et litt turbulent forhold, da han har slitt med rus! Han har nå vært rusfri i 1 år og det går litt opp og ned (psyken)

Jeg har 2 barn fra før, og vi har en sønn sammen på 1 år.

Her er litt av problemene: Han gjør det slutt i annenhver diskusjon, stikker av og gir ikke en lyd fra seg, han tar ikke imot hjelp for rusproblemene sine, han har 100 unnskyldninger for og ikke gå tilbake i jobb (sykemeldt), han var utro en gang i sommer og han kan ikke forstå at det har satt litt spor hos meg!

Vi har ordnet oss nytt hus, og skal egentlig flytte om 1 mnd. Jeg har ordnet alt med skole, brhage og jobb. Huset er for dyrt til at jeg kan sitte med det alene Vi hadde tenkt og få en ny stat sammen og vi hadde også fått time hos familiekontoret for og gjøre alt på rett vis! Vi har også hatt det veldig bra, se bort ifra problemene som har vært. Jeg er av person, ikke en som orker og dvele i lang tid over ting men vil heller se fremover. Jeg har støtet han igjennom alt av hans, til tross for at jeg har vært gravid og til tider tatt meg av alle 3 ungene alene, når han sliter som værst. Hadde han bare tatt imot hjelp for problemene sine Han har også et fryktelig temperame, litt ute av styring, det er da han stikker av (sikkert like greit) Men nå sitter jeg her, og han har dratt igjen.

Jeg fikk en mail i går, om at voksne mannen hadde hatt et forhold til en ung jente. Jeg konfronterte han med dette. Han ble vill av raseri og sier at alle prøver og ødelegge for han!

Han svarer ikke på meldinger (har sendt 3 på 5 timer) ikke tar han telefonen. Fikk en melding: Hvis jeg sendte flere meldinger byttet han nummer

Hallo vi har en sønn sammen, jeg har organisert alt med flytting og det er lengre borte fra familien min enn det jeg bor nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har også flyttet endel av tingene mine inn i huset. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Jeg elsker han, men dette sliter meg totalt ut. Da jeg også har et barn som er mye ut og inn på sykehus.

Han sier vi er alt for han, og han aldri vil miste oss. Men man kan da ikke være sammen for enhver pris. føler han driver en maktkamp med meg, da han vet jeg har satt igang alt, og hvordan ser det ut og ringe skole, sykehus og alt og snu prosessen

[Strikkemamma]

Huff, han der høres ikke ut som en stabil person man bør satse på.. Jeg ville gått fra ham for å fått kontroll på livet.

[AnonymBruker]

Fikk du ikke mange råd og god støtte på BarnIMagen forumet?

Anonymous poster hash: 50df5...d14

[milla84]

Det fikk jeg, og jeg setter stor pris på det. Men jeg vil bare forsterke mine følelser ang valget jeg skal ta. Beklager om det ikke passet deg..

[Gjest]

DU trenger ro og gode rammer for å oppdra tre barn!

Han kan ikke bidra med det.

Han kan ikke gi deg stabilitet, god kommunikasjon, økonomi eller noe av det som en barnefamilie trenger.

Mobiliser familien din. Få hjelp.

Prøv å kansellere barnehagebytter og leie av hus.

Få hentet hjem tingene dine.

Ikke reis vekk fra familie og venner. Denne karen kan ikke hjelpe deg.

Skaff deg ditt eget krypinn om du ikke har det, og bit tennene sammen og grei deg selv!

Denne mannen er ikke bra for deg!

Du kan aldri stole på han!

[Gjest Mupsi]

Du får vel barnebidrag og/eller dobbel barnetrygd hvis du slår opp med han? Tror du kan få overgangsstønad også, hvis du går på skole. Vet ikke helt, men er mange her inne som vet mer om NAV og slike stønader enn meg. Men en ting vet jeg og det er at han ikke fortjener deg og at nå er det på tide å sette hardt mot hardt. Ikke la han komme hjem etter denne gangen, på tide han begynner å vise ansvar og oppfører seg voksent. Hvis han ikke klarer det, så er det sayonara! Tenk på barnas beste, de har ikke godt av en forelder som stikker av helt plutselig når det måtte passe ham.

Endret 27. januar 2014 av Mupsi

[milla84]

Jeg har også sagt til han at nok er nok. Meg og ungene kan ikke ha en fremtid med han, så lenge han ikke får hjelp. Det er så vondt, og føle seg så verdiløs som jeg gjør nå. Men jeg vet, jeg er alt for ungene. Familien min har allerede ytret sin skepsis, og jeg vet jeg får høre hva var det vi sa. Men jeg fortjener nok og få høre det! Vi lever bare en gang, og jeg vil ikke basere mitt liv i ulykke. Ungene fortjener så mye mer en all usikkerheten han gir dem. Jeg har vel også funnet ut at det ikke er min jobb og være rusveileder, psykolog og mamma for han. Skulle bare ønske han kunne sagt hva problemet hans var!! Men ja han rømmer fra ansvaret og lar meg sitte med alt, ingen mann,pappa og ansvars pers som gjør sånt. Kan jo også legge til at han er sykelig sjalu. Logget inn på facebooken min, mailen, laget styr over at jeg hadde en kjæreste for 5 år siden. Så jeg har verken facebook eller mail lengre, for og unngå alle problemer som oppstår av det

[AnonymBruker]

Han kommer ALDRI til å bli den familiefaren du vil at han skal være. Dette handler ikke om hvordan ting "burde" være. Det handler om hvordan de faktisk er. Han er ingen pålitelig, stabil mann. Ta med deg barna og sørg tapet av mannen din. Gi barna dine den trygge starten i livet som de trenger og fortjener.

Anonymous poster hash: 5c9e6...d9b

[AnonymBruker]

Herregud. For barna dine sin skyld, kom deg unna. Les innlegget ditt selv så ser du vel at du må gå fra han.

Anonymous poster hash: f96ee...33a

[Gjest]

Skift for guds skyld alt du måtte ha av passord!

Noen har du vel fortsatt på nett!

Og få deg e-post igjen! Ikke mulig å skulle la være å delta på nett fordi man bor med en tulling!

Og gjør noe med det faktum at du bor med en tulling!

[Gjest]

Det gjør ingenting at folk sier "hva var det vi sa!"

Familien din er glade i deg, og vil ditt beste.

La de hjelpe.