AnonymBruker Skrevet 26. januar 2014 #1 Skrevet 26. januar 2014 Jeg er skilt, og har hovedomsorgen for to små barn. Jeg har i forbindelse med huskjøp, bil etc. tatt opp diverse forbrukslån på til sammen 250 000 (ja, det er latterlig dumt men det var eneste muligheten jeg hadde for at vi skulle få oss et anstendig sted å bo). Siden jeg stort sett er alene med dem, lurer jeg jo på hva som skjer om jeg av en eller annen grunn dør mens de er små. Kan de komme til å måtte "arve" forbrukslån? Om det er vanlig, er det noen slags forsikring e.l. jeg kan skaffe meg for å forsikre meg om at så ikke skjer? For øvrig ønsker jeg å "bake inn" det forbrukslånet i huslånet, men det er vel heller tvilsomt om går an? Anonymous poster hash: ffa21...0e0
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2014 #2 Skrevet 26. januar 2014 Ja, det gjør de. Anonymous poster hash: 14b79...ffa
Gjest Blondie65 Skrevet 26. januar 2014 #3 Skrevet 26. januar 2014 Etterhvert som du betaler ned under 75 til 80 % av verdien på boligen så kan du ta inn forbrukslånet eller deler av det. Du kan tegne gjeldsforsikring som tilgodeser barna dine ved din død eller dere alle dersom du blir syk eller ufør.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2014 #4 Skrevet 26. januar 2014 De kan velge å frasi seg arven hvis gjelden er større enn verdien, men da mister de i utgangspunkt retten på selv familiebilder. Anonymous poster hash: 7fca1...477
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2014 #5 Skrevet 26. januar 2014 De kan velge å frasi seg arven hvis gjelden er større enn verdien, men da mister de i utgangspunkt retten på selv familiebilder. Anonymous poster hash: 7fca1...477 må du ikke overdrive. tror du ge-kapital eks er intr i bilder av unger og mor? Det er ikke sånn det foregår Anonymous poster hash: f3a2d...245 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2014 #6 Skrevet 26. januar 2014 Etterhvert som du betaler ned under 75 til 80 % av verdien på boligen så kan du ta inn forbrukslånet eller deler av det. Du kan tegne gjeldsforsikring som tilgodeser barna dine ved din død eller dere alle dersom du blir syk eller ufør. Boliglånet er per i dag på ca. 75% av boligens verdi...... Hvordan kan jeg da gå frem for å forsøke å få inn forbrukslånet i boliglånet? Anonymous poster hash: ffa21...0e0
Gjest Blondie65 Skrevet 26. januar 2014 #7 Skrevet 26. januar 2014 Boliglånet er per i dag på ca. 75% av boligens verdi...... Hvordan kan jeg da gå frem for å forsøke å få inn forbrukslånet i boliglånet? Anonymous poster hash: ffa21...0e0 Snakk med banken din. Hør hva de sier. Du må ha inntekt til å betjene et så høyt lån også.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2014 #8 Skrevet 26. januar 2014 Når barna er mindreårig, så er det ikke de som rår over arven. Det er overformynderiet. De skal forvalte arven på best mulig måte for ungene. Av boet skal verdier først og fremst dekke begravelse, før annen gjeld dekkes. Verdien i boligen går til å dekke gjeld, resten tilfaller ungene. Du kan tegne en gjeldsforsikring i banken på boliglånet ditt. Skulle du bli syk eller død, så faller gjelden bort. Er du frisk,så blir det billig i motsetning til om du har noen lidelser. Anonymous poster hash: f3a2d...245 1
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2014 #9 Skrevet 26. januar 2014 må du ikke overdrive. tror du ge-kapital eks er intr i bilder av unger og mor? Det er ikke sånn det foregår Anonymous poster hash: f3a2d...245 De mister i teorien retten på alt. Selv familiebilder. At praksisen er noe annerledes er en annen sak. Anonymous poster hash: f7e1d...9b9 4
Testosteron Skrevet 26. januar 2014 #10 Skrevet 26. januar 2014 Kan de komme til å måtte "arve" forbrukslån? Nei, for mindreårige kan ikke stifte gjeld. Myndige arvinger kan velge å påta seg gjeldsansvaret til den døde, men da er det et valg de gjør, og hvis de ikke ønsker å bli ansvarlige for den dødes gjeld, så kan de bare la det være. Alternativt kan de begjære offentlig skifte, slik at det ikke er de, men tingretten som står for den praktiske gjennomføringen av arveoppgjøret, eller de kan forholde seg passive, noe som er lurest hvis avdødes gjeld var større enn verdiene han etterlot seg.
Testosteron Skrevet 26. januar 2014 #11 Skrevet 26. januar 2014 De mister i teorien retten på alt. Selv familiebilder. At praksisen er noe annerledes er en annen sak. Nei. Det gjør de ikke, for teorien, det vil her si dekningsloven § 2-3, sier nemlig: "Beslagsfrihet for personlige eiendeler. Fordringshaverne har ikke rett til dekning i følgende eiendeler: a) klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand samt innbo, utstyr og lignende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem, alt for så vidt verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta dem; b) redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller til sin utdanning, likevel ikke utover en samlet verdi som svarer til to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (avrundet til nærmeste hundre kroner). Varer eller materialer beregnet på salg eller bearbeidelse omfattes ikke av disse regler; c) ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller noen av dennes husstand, dersom verdien ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om tingene ble tvangssolgt. Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan da ting som er nevnt under første ledd bokstav b, unntas selv om den samlede verdi overstiger to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (avrundet til nærmeste hundre kroner). Fordringshaverne har heller ikke rett til dekning i erstatning etter skadeforsikring for eiendeler som omfattes av reglene i første eller annet ledd og som skal skaffes igjen. Når beslagsfriheten for en ting avhenger av hvilke eiendeler skyldneren ellers har, skal det også regnes med eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller barn som skyldneren eller ektefellen forsørger, dersom tingene kan brukes av skyldneren eller dennes husstand. Er det ikke adgang til å gjøre gjeldende beslagsfrihet for en ting etter første ledd bokstav a og b på grunn av tingenes verdi, skal skyldneren av det som tingen utbringer, få utbetalt så mye som finnes rimelig for at skyldneren kan skaffe seg en annen ting som trengs til samme formål. På begjæring kan bestemmes at skyldneren før tingen settes ut av dennes besittelse eller innen en fastsatt frist får disponere en annen ting til samme formål eller får forskudd på beløp som nevnt i første punktum. § 2-1 første ledd: "Bestemmelsene i §§ 2-2, 2-3, 2-4 og 2-9 gjelder ved kreditorbeslag så vel ved utlegg som ved gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo." § 2-1 femte ledd. "For bolig og vanlig innbo kan unntaksretten også gjøres gjeldende av skyldnerens ektefelle og av barn som skyldneren forsørger. Er skyldneren død, kan disse personer også gjøre unntaksretten gjeldende for andre formuesgoder." http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1984-06-08-59 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå