Folks "uvitenhet" vedr. pårørende til rusmisbruker

[Gjest Mor til ung rusmisbruker]

Jeg ønsker en debatt på temaet over. Jeg opplever til stadighet at folk generelt er veldig uvitende om hvordan det er å være pårørende til en rusmisbruker. Dette finner jeg merkverdig da statistikken sier at hver 6. nordmann har en i nær familie som er misbruker. Hva mener du/dere??

[ellapille]

folk tar veldig lettvint på dette ja.

Mange tror at det er en livsstil de har valgt.

At de bare kan slutte med det " TULLET " der.

Det er et sårt tema dette her.

I alle fall for oss som har og har hatt dette på kroppen i mange år.

En har jeg allerede fulgt til graven.

[Gjest Anonymous]

det er vanskelig for folk å sette seg inn i en annen situasjon, og jeg tror derfor at om vi vil møte forståelse må vi være åpne. Vi gikk lenge rundt grøten og lot som om ting ikke var så gale som det egentlig er, men hvis jeg får spørsmål i dag om hvordan det går med bror min sier jeg det som det er: han er rusmisbruker. Spør de mer får de svar, men de fleste vet ikke hva de skal si og de må de få lov til. Det er verre når en møter de som tror de vet hva som er best og har en løsning på alt.

[Gjest Tex]

Min datters biologiske far er rusmisbruker, av den typen som har full kontroll og tror at verden ikke vet det.

Å forholde seg til den svigerfamilien var et mareritt, det var min skyld at han ikke fikk være sammen med barnet sitt og min skyld at han hadde "problemer." De fornektet at han ruset seg, og syns jeg var hysterisk. Min erfaring er at det er en skam å innrømme at man har en rusmisbruker i familien og at det skal unndras offentligheten for enhver pris.

[Gjest Moonshadow]

Noen pårørenede overser bare problemene også da. Nekter å innse det og er ikke noe som helst støtte for den med problemer.