Nesten 4 av 5 samboende par har ikke samboeravtale.

[Barcelone]

Man risikerer å sitte med skjegget i postkassenved et brudd.

www.dinepenger.no/regler/samboerbrudd-er-ofte-svaert-uryddige/22725960

[havanaa]

Jeg har gått på den smellen selv, så vil virkelig anbefale alle å lage en slik avtale!

[Noteknekk]

Skyldig! Har snakket om det siden vi flyttet sammen for et halvt år siden, har skrevet ut kontrakten også og har den liggende her et eller annet sted, har bare ikke fått somlet oss til å gjøre den ferdig. Tror latskap er grunnen hos mange, og det at man ikke ser for seg et brudd i fremtiden. Men ja, det er viktig - man kan aldri vite.

[thinkywinky]

Også skyldig. Har snakket om i det i alle år, men har ikke fått rota oss til å ordne det enda.

Jeg mener imidlertid at vi har et ganske reint pengeforhold.

Eier og betaler 50% av huset/lånet hver, med unntak av 100 000 som han har satt inn ekstra.

Eier en bil hver. Møbler fordeles 50/50, da det er innkjøpt slik.

Ser egentlig ikke hva som skal bli problemet, men er enig i at vi buuurde hatt kontrakten på plass. Det er jo et større problem der partene tjener forskjellig, og dermed fordeler utgifter annerledes.

[AnonymBruker]

Har heldigvis ikke opplevd det der.

Mannfolkene jeg har bodd med har alltid vært veldig sympatiske, viser seg at sympatiske menn ofte er sympatisk ved brudd også

Så aldri kranglet over fordeling av møbler, penger, gitt helt knirkefritt.

Anonymous poster hash: 16731...193

[AnonymBruker]

Skyldig. Men vi eier nesten ingenting, så det er ikke stort å krangle om. Vi har en gammel bil som vi kjøpte sammen, den var verdt 40 000 ved kjøp, og en god del mindre nå. Begge står som eier på den, så det bør være ganske obvious at inntekt ved eventuelt salg av den skal deles 50/50. Ellers har vi hovedsakelig separat økonomi, begge betaler alt vi skal hver måned, og det var en selvfølge fra starten av at bikkja er bare min. Vi eier ikke bolig, og de fleste møblene våre er kjøpt billig brukt.

Det blir definitivt en grundig kontrakt den dagen det skal kjøpes bolig, dog.

Anonymous poster hash: 905c1...b10

[AnonymBruker]

Vi har valgt å la være, siden ingen av oss eier noe som helst. Den dagen vi evt kjøper bolig eller andre større ting sammen får vi heller skrive en da. Frem til det sørger vi for å sette ting som hund og bil på den personen som skal ha det ved evt brudd.

Man må huske at det ikke er alle av disse 4 av 5 som har behov for dette. Når det gjelder krangling om løsøre har det mer med personlighet å gjøre, siden det er svært få samboerkontrakter som fordeler boksamlinger og kjøkkenutstyr.

Anonymous poster hash: 6702d...f3a

[Gjest Whitestripes]

Det er jo ris til egen ræv. Å si at man ikke ser behovet NÅ, betyr ikke at det kan komme en dag man angrer på det. Og det aller beste er å gjøre det mens man er gode venner og vel forlikt. Da klarer man å sette opp en avtale som er i begges interesse.

[AnonymBruker]

Er skyldig i denne. Vi pratet om det, men kom aldri så langt. Giftet oss 1,5år etter vi flyttet sammen da så nå har det ikke så mye å si lengre.

Anonymous poster hash: 0436d...861

[AnonymBruker]

Jeg er en av de fem som har. I tillegg har vi skrevet testamente og tegnet livsforsikring slik at den som ev blir sittende igjen har mulighet til å beholde huset. Ikke en romantisk prosess, men nå syns jeg det er veldig trygt.

Anonymous poster hash: 8b1e9...09b

[Ariana]

Har en eks som er advokat, som insisterte på at vi skulle opprette samboeravtale,det er jeg veldig glad for i ettertid. Jeg husker at jeg tenkte at "men det klarer vi vel å finne ut av", for øvrig var det ikke mye å krangle om heller - men hos oss forsøkte han å forsinke prosessen, da var det veldig greit å ha en kontrakt å slå i bordet med og si "vi forholder oss til dette." Lite den andre kan gjøre da. Hvis ikke kan jeg fint se for meg at han hadde diskutert finjuss og detaljer den dag i dag...

Vi hadde felles leilighet, bil, innebo etc. (nå fikk han riktignok mer enn meg, av praktiske årsaker, siden jeg ikke gadd å dra med meg møbler da jeg flyttet), men uansett; blir det slutt, og den ene parten føler seg sviktet kan alt bli et problem, også ting man aldri kunne forestille seg.

Når man sier at møbler etc. skal fordeles 50/50, er det veldig smart å skrive ned hvem som skal ha hva. Det samme gjelder andre ting.

Endret 26. januar 2014 av Ariana

[AnonymBruker]

Føler ikke vi trenger det, da jeg ikke eier en dritt her i leiligheten. Det er hans leilighet 100%, og det er han som har betalt alle møbler. Så hvorfor trenger vi det da?

Anonymous poster hash: ec7e4...b67

[Barcelone]

Føler ikke vi trenger det, da jeg ikke eier en dritt her i leiligheten. Det er hans leilighet 100%, og det er han som har betalt alle møbler. Så hvorfor trenger vi det da?

Anonymous poster hash: ec7e4...b67

Hva hvis det skulle bli slutt da og han begynner å kreve husleie eller annen kompensasjon fra deg for den tiden dere har bodd sammen?

Jeg og mannen min tegnet samboer avtale da vi flyttet sammen. Vi hadde forskjellig inntekt og forskjellig egenkapital etc og det er veldig greit å få alt ned på papir. Vår advokat rådet oss til og med å spesifisere at jeg ikke hadde så god råd og at dersom vi skulle gjøre noe ekstra (eks ut å spise el.) så måtte mannen signere på at han var klar over at dette måtte skje på hans regning i.o.m at jeg ikke hadde så mye penger på det tidspunktet. Mange fallgruver og mye man kan krangle om ved et brudd.

[AnonymBruker]

Har heldigvis ikke opplevd det der.

Mannfolkene jeg har bodd med har alltid vært veldig sympatiske, viser seg at sympatiske menn ofte er sympatisk ved brudd også

Så aldri kranglet over fordeling av møbler, penger, gitt helt knirkefritt.

Anonymous poster hash: 16731...193

Det der er bare naivt, for det er faktisk i andre situasjoner at en samboerkontrakt kan være nyttig. Hva om en av dere dør? Det er nok av arveoppgjør som har blitt gjort urimelig vanskelige både pga kjip familie, kjipe huseiere/utleiere, eller uklarheter.

Anonymous poster hash: fab65...8e6

[AnonymBruker]

Vi har heller ingen samboeravtale.

Vi har separat økonomi, hun betaler en fast og rimelig leie til meg for å bo her uten å opparbeide eierandel. Hvis jeg dør kjøper hun sitt egen leilighet innen 3 måneder (huset vi bor i sammen vil uansett være uaktuelt for henne alene)

Vi arver ikke hverandre, og å lage felles økonomi ville for oss bare laget rot, siden vi er godt voksne og har hver våre barn som alle er flyttet ut.

Så får vi heller havne i statistikken for de "uansvarlige" som ikke har inngått en skriftlig avtale.

Anonymous poster hash: c68f0...b38

[Anglofil]

Vi hadde aldri det da vi var samboere. Så ikke vitsen med det så lenge vi ikke eide noe særlig av verdi. Nå som vi er gifte derimot har vi ektepakt for å sikre våre verdier på hver vår kant.

Mvh Yvonne

[Pengebingen]

Har heldigvis ikke opplevd det der.

Mannfolkene jeg har bodd med har alltid vært veldig sympatiske, viser seg at sympatiske menn ofte er sympatisk ved brudd også

Så aldri kranglet over fordeling av møbler, penger, gitt helt knirkefritt.

Anonymous poster hash: 16731...193

Jeg var sammen med en sympatisk mann.

Da jeg gikk i fra han ble han alt annet enn sympatisk for å si det sånn. Vi sto og kranglet om hvem som hadde eid hvilken DVD, og han skulle definitivt ha igjen skjøteledningene som var hans. Mmmhm. Folk kan forandre seg VELDIG ved et brudd. Hadde ikke hjulpet med avtale da heller, for hvem skriver opp alle egne DVD'er?

Men jeg lærte, og ved neste samboerskap sto samboeravtale høyt på lista over ting vi måtte ha på plass.

http://pengebingen.blogspot.no/2012/12/samboeravtale-testament-og.html

Og ikke minst et testamente da vi kjøpte leilighet sammen, for å unngå sære arveregler og konflikter dersom en av oss skulle falle fra. Vi ville jo gjerne at vi skulle arve hverandres eierandel i boligen. Ikke våre foreldre...

[AnonymBruker]

Det der er bare naivt, for det er faktisk i andre situasjoner at en samboerkontrakt kan være nyttig. Hva om en av dere dør? Det er nok av arveoppgjør som har blitt gjort urimelig vanskelige både pga kjip familie, kjipe huseiere/utleiere, eller uklarheter.

Anonymous poster hash: fab65...8e6

Som sagt, har man ingen verdier kan heller ikke familien finne på noe tull ved dødsfall. I forhold til leieforholdet hadde vi uansett måttet gjøre endringer/flyttet ved dødsfall, da ingen av oss har råd til å bo her alene. (Selv om vår husvert hadde strukket seg svært langt for at gjenlevende skulle fortsatt å bo her, fordi det fungerer bra og han synes det er mye styr å finne leietakere.)

Anonymous poster hash: 6702d...f3a

[Snurrebart]

Hei dere som har vert igjennom mølla med papirer!

Hvordan skal vi som saboere gå frem når vi vil ha papirene i orden? Hva kan vi gjøre selv, og hva MÅ vi ha advokat for? Jeg er så usikker på hvor jeg skal gå først, og hvordan.

[Strikkemamma]

Vi har skrevet samboeravtale. Tror dessverre mange par går i fella og ikke gjør det fordi det er så uromantisk og de kan ikke se for seg at det kaaaaanskje blir et brudd i fremtiden. Ingen ønsker jo det, men man kan aldri gardere seg.