Venninne som lyver for oppmerksomhet?

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig god venninne som de siste årene har bodd på den andre kanten av landet, og som jeg derfor bare treffer et par-tre ganger i året. Vi har imidlertid en del kontakt på telefon, og de siste par årene har hun fått stadig mer utrolige historier å fortelle, så pass utrolige at jeg ofte har vanskelig for å tro at de er sanne. Eksempler på slike historier kan være at fyren hun datet krasjet i en fjellvegg i forrige, at hun har vært sanndrømt og hatt besøk av spøkelser og at hun har vært innlagt på akutten med ukjente hjerteproblemer og at hun derfor ikke har fått svart på den siste meldingen. Hittil har jeg spilt med og forsøkt å være der for henne så godt jeg kan, men jeg merker at det er vanskelig å vise genuin bekymring og medfølelse når jeg ikke helt vet om jeg tror på det hun forteller.

Samtidig er hun en person som jeg vet har opplevd mye. Hun har hatt en vanskelig barndom med seksuelle misbruk, alkoholiserte foreldre, barnhjemsopphold osv. og var også en periode deprimert og gikk på lykkepiller. Hun er en type person som klarer å rote seg borti det meste og som nok allerede har opplevd mer enn de fleste opplever i løpet av et helt liv. Likevel synes jeg historiene hun serverer nærmest hver gang vi snakker sammen høres noe utrolige ut. Jeg har ved et par tilfeller forsøkt å få verifisert historiene på ulike måter men har så langt hverken kunne fått de bekreftet eller avkreftet.

Er det noen som har erfaring med folk som lyver for å få oppmerksomhet og som kan fortelle litt om dette, eller som har noen gode råd til hvordan jeg skal reagere på alle disse historiene?

Vi er forresten begge i slutten av 20-årene.

Anonymous poster hash: f49ec...108

[brunsaus123]

Forferdelig slitsomt med mennesker som er åpenbart lystløgnere uansett bakgrunn. Jeg for min del mister totalt respekten og lysten på å være med disse menneskene. Du kan jo konfrontere henne med at hun åpenbart ikke trenger å lyve for å imponere deg.

[AnonymBruker]

Forferdelig slitsomt med mennesker som er åpenbart lystløgnere uansett bakgrunn. Jeg for min del mister totalt respekten og lysten på å være med disse menneskene. Du kan jo konfrontere henne med at hun åpenbart ikke trenger å lyve for å imponere deg.

Problemet i dette tilfellet er at hun for det første er en veldig god venninne med utrolig mange fine egenskaper og for det andre så har hun hatt en så pass vanskelig barndom og oppvekst at jeg synes hun fortjener litt overbærenhet. Dersom hun virkelig lyver for å få oppmerksomhet er det jo også et slags rop om hjelp, og som en god venninne føler jeg meg forpliktet til å hjelpe så godt jeg kan.

Anonymous poster hash: f49ec...108

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen da jeg har ei venninde som også har hatt en vanskelig barndom med en voldelig far, måtte til forsterfamilie og hadde det ganske tøft. Hun hadde en periode for ei tid tilbake der hver gang jeg pratet med henne var det noe nytt, der hun enten hadde problemer med magen som gjorde at hun ikke klarte å spise, hadde vondt i ryggen/nakken, ingen søvn på flere netter, osv osv. Hun snakket om hvor ille det var og at ingen av legene lyttet og ville hjelpe ho, selv om ho var på sykehuset og fikk bekreftet at alt så fint ut. Nå har hun det bra og har ikke hørt noe om det på en stund. Jeg tenker at noen som har vært igjennom slike påkjenninger at dette kanskje kan være psykisk, noen kan reagere med depresjon og den slags, mens andre med "fysiske smerter". kanskje hun er i en vanskelig periode i livet og lyver for å slippe de vonde følelsene ? Uansett så hadde hun sikkert hatt godt av en god psykolog hvor hun kan snakke ut om alt dette...

Anonymous poster hash: 92936...c88