Har du vært utro?

[amonyn]

Hva var årsaken?

Forstår ikke hvorfor kvinner er utro. Har aldri vært det selv (ikke vært i forhold av betydning da, men jeg er helt sikker på at jeg aldri kunne vært det).

[AnonymBruker]

Nei, og jeg forstår heller ikke hvordan folk får seg til å være det. Jeg er mann, om det har noen betydning.

Anonymous poster hash: 56250...49a

[AnonymBruker]

Aldri vært utro til den grad at jeg har hatt sex med andre. Men i begynnelsen når jeg ble sammen med samboeren min så behandlet jeg andre jenter som om jeg var single dette ble det mye misforståelser av. f.eks var det en gang en kamerat av meg ble lei og sa rett ut til en dame at jeg hadde kjæreste og da ble hun sur og gikk. (han var litt rundt i formene og hadde ikke mye dame teket og var lei av at jeg "sjekket opp" damer når jeg hadde samboer)

En gang var jeg Wingman hely inn på narchspiel til jentene, kameraten min forsvinner inn på et soverom med hun fine, jeg blir sittende igjen i stuen med hun andre mindre fine, hun tar meg i hånden og geleider meg inn til sitt soverom, der sitter hun seg ned foran meg på sengen og ser opp på meg spørrende... jeg legger meg i sengen uten å åpne buksen akkurat, etter en stund blir hun pågående og jeg sier jeg må på do, blir på do i evigheter, går så og later som jeg sover i stuen, damen kommer og vil ha meg med inn i sengen igjen (sigh).. heldigvis er kameraten min ferdig og kommer ut og vi kommer oss ut derfra.....

Disse episodene er vel det nærmeste, de siste årene har jeg behandlet jenter som om de er maling som tørker......

Anonymous poster hash: 31264...4eb

[AnonymBruker]

Har dessverre vært utro en gang. Var i et fem år langt forhold, som det siste året ikke gikk så bra. Vi så hverandre nesten aldri og kranglet hele tiden. Da jeg var på en fest møtte jeg en venn som også var i et dårlig forhold. Vi ble begge veldig fulle og hadde en one-night-stand. Er ikke stolt av det i det hele tatt, jeg følte meg helt råtten dagen etterpå og kunne ikke tro at det hadde skjedd. Det gav meg i det minste en wake-up-call, jeg og kjæresten slo opp etterpå. Vi var begge enige om å slå opp, men jeg skulle ønske vi hadde slått opp lenge før, det hadde nok vært det beste. Uansett, skammer meg utrolig mye og skulle ønske det aldri hadde skjedd.

Anonymous poster hash: 85922...1e2

[Snufkin]

Nei.

[AnonymBruker]

Ja og er det fortsatt.

Vært sammen med typen i 8 år. Han har sluttet å ta initiativ til sex. Når vi først har sex så er det null lidenskap. Han tenker ikke på meg og det er fort over. Jeg ble så seksuellt frustrert at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Vi prater godt sammen og jeg har tatt det opp mange ganger, men han gjør ikke noe med det.

I tillegg har jeg fetisher som min kjæreste ikke deler i det hele tatt. Å ikke få levd ut den delen av meg var grusomt.

Så møtte jeg en kar i jobbsammenheng som jeg ble veldig god venn med. Viste seg at han hadde samme problem med sin kone og tente på de samme fetishene som meg. Da ble veien kort og vi har en pågående affære. Jeg har aldri hatt det bedre enn jeg har det nå! Jeg vet det er slemt, men jeg har visst myye lavere moral enn jeg en gang trodde jeg hadde, og ærlig talt: Jeg driter i det.

Døm meg så mye dere vil, men det er i alle fall forklaringen, slik trådstarter spurte om.

Anonymous poster hash: 5c5e6...cee

[AnonymBruker]

For ti år siden ble det slutt med daværende kjæreste, fikk meg ny dame rett etterpå.

Med denne nye dama ble det ikke mye sex så da jeg var innom eksen for å hente et par ting så endte det med en blowjob på sofaen...

Anonymous poster hash: 92364...c5b

[MarianneE]

Aldri.

Kommer aldri til å være det heller.

[mara2012]

Jeg klarer heller ikke å forstå utroskap. Til tross for at jeg i mine yngre dager kunne gå mye på byen og bli ganske full, glemte jeg aldri at jeg hadde en kjæreste hjemme. Jeg er absolutt for det at man skal gjøre det slutt først, hvis man har den trangen til å rote med noen andre. Og det har jeg gjort.

[AnonymBruker]

Nei. Men det er noe man jobber for i et langt ekteskap.

Husker at vi tidlig i ekteskapet var på et samlivskurs, da var det særlig 2 ting vi tok med oss, og som vi alltid praktiserer.

Det første er åpen kommunikasjon, alltid. Det andre er forsåvidt tett forbundet med dette:

I et langt samliv er sannsynligheten veldig stor for at man VIL føle en dragning, en forelskelse eller lignende, mot andre. Eller flere. Det kan man bare akseptere først som sist.

Det beste våpenet man har her er å fortelle det til son partner/ektefelle.

Feks: "Per, nå er det slik at Ole på jobben gir meg myyye positiv oppmerksomhet for tida, han flørter og jeg kjenner at jeg liker det. Jeg vet at det du og jeg har, Per, er verdt ALT, og er en relasjon vi har bygd opp sammen over tid og med tusen biter, men akkurat nå trenger jeg at du ser meg ekstra, at du vier meg ekstra tid og oppmerksomhet. At vi fokuserer ekstra på vår kjærlighet. Og selvfølgelig skal jeg holde meg borte fra Ole."

Sier man dette, og det har vi begge måttet gjort, anerkjenner man at forelskelser kan skje. Det er vondt, selvsagt er det det. Men det er også godt. Man viser at man holder forholdet høyt og at man vil gi alt for det man har. Og det er mindre vondt enn det ville være å få vite det når/hvis ting skulle skje.

Jaja, dagens tale fra meg. Det passer nok ikke for alle men.

Anonymous poster hash: 998db...181

[AnonymBruker]

Dessverre få av mine forhold jeg ikke har vært utro i.

Har vært flink med å finne drittsekker tenkte jeg først, som ikke virket som de brydde seg noe om meg så det skjedde bare at jeg ikke brydde meg heller.

Men nå er jeg i forhold med en fantastisk, perfekt mann, og har klart å vært utro her også, jeg sa ifra.

Denne gangen var det for jeg var redd og tenkte dette er for godt til å være sant.

Hvorfor er jeg i det hele tatt i forhold? Vet ikke jeg.

Men nå skal jeg slutte.

Anonymous poster hash: 95b41...dc0

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro flere ganger, å det er alltid samme greia. Jeg blir sørpe full og ekstremt billig av en eller annen grunn. De tre siste åra har jeg endt opp å pule tilfeldige menn jeg har møtt på vei hjem fra byn i en busk/bak ett bussskur tre ganger(tror jeg)....Fatter ikke hva som er galt med meg. Våkner opp dagen etterpå og skammer meg ekstremt, husker vanligvis bare bruddstykker fra kvelden så jeg aner ikke hvem de er engang, hadde det ikke vært for jord på upassende steder så ville jeg ikke vært sikker på at det hadde skjedd engang...Jeg har nå nesten sluttet å drikke og de få gangene jeg er på fest så passer jeg på å arrangere at jeg ikke går alene hjem i tilfelle jeg blir sørpedrita (brukt som unnskyldning at jeg pleier å sovne på de utroligste plasser). Har alltid med meg en venninne på veien, får samboeren til å møte meg eller tar taxi så det ikke skjer igjen.

Anonymous poster hash: ab743...7c1

[Gjest avocadoen]

Aldri vært utro nei

[Steinar40]

Alkohol (fest og fyll) er sikkert den vanligste årsaken.

Gjerne i kombinasjon med et dårlig eller kjedelig forhold.

Uansett finnes det ingen legitim unnskyldning for å være utro og gå bak ryggen på partneren.

[AnonymBruker]

Alkohol (fest og fyll) er sikkert den vanligste årsaken.

Gjerne i kombinasjon med et dårlig eller kjedelig forhold.

Uansett finnes det ingen legitim unnskyldning for å være utro og gå bak ryggen på partneren.

Har DU vært utro da??

Anonymous poster hash: 2f66b...f53

[Steinar40]

Har DU vært utro da??

Anonymous poster hash: 2f66b...f53

Jeg kommenterte først og fremst dette som TS skrev i hovedinnlegget: "Forstår ikke hvorfor kvinner er utro."

Jeg har ikke vært utro, nei. Men jeg har vært med på andres utroskap.

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymous poster hash: 3234b...d83

[Gjest Bringebær55]

Nei, aldri vært.

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro og tidligere forsto jeg ikke hvordan andre kunne være utro mot partneren sin. Trodde aldri jeg selv skulle være det, men det skjedde dessverre. Heldigvis er jeg og min kjære sammen enda og har kommet oss over det (han fikk selvfølgelig vite om det).

Anonymous poster hash: 82129...ad4

[Bayla]

Nei, det har jeg aldri vært.