bør jeg gå til psykolog eller kan en klare det alene? Råd og erfaringer...

[Meline37]

Håper å få råd og erfaringer av dere her inne.

jeg sliter med kjærligtslivet mitt. Men klarer meg fint alene. Men savnet etter en mann er stort.

jeg sliter med troen på meg selv, siden jeg har gått på masse smell i kjærligheten. Jeg sliter fortsatt litt med et samboerbrudd som skjedde for to år siden. Men vil ikke ha han tilbake fysisk men sliter med selvbilde. Føler det hjelper meg å bli forstått, og å prate med andre her inne om sånnt. For jeg føler ikke at jeg ble forstått av alle rundt meg. Noen forsto meg. Min eks som det ble brudd med for to,år siden var utro. Han mener at jeg burde gå til psykolog for å bearbeide meg selv slik jeg får mer selvtillit. Men ikke noe kjekt å høre det fra akkurat han.

Hva mener dere? Og hjelper det å gå til psykolog? Erfaringer?

[AnonymBruker]

Hvis dette er noe som plager deg såpass mye så kan du jo prøve psykolog Jeg går til psykolog selv, pga et brudd for et år siden. Jeg kommer ikke over bruddet uansett hva jeg gjør,våkner ofte på natta pga mareritt. Sliter også med dårlig selvbilde og hvordan jeg skal takle å bli avvist. Uff disse mannfolka assa.. gir oss damer psykiske problemer.

Anonymous poster hash: 2ac11...afa

[AnonymBruker]

Du må prøve å ikke sykeliggjøre deg selv, men dersom du virkelig mener du har behov for det, så gjør du selvfølgelig det. Inntrykket mitt av deg her inne er at du må slutte å la dette styre så mye av livet ditt. Det er godt å ha en partner i livet, men det er ikke nødvendig. Har ikke du barn også? Da er det jo ikke noe stress sånn sett. Lev livet, hold muligheten åpen, men vent til det kommer en mann du virkelig vil satse på og som du føler deg trygg på. Det er ikke sikkert han kommer i år eller neste år, men han er helt sikkert verdt å vente på. Du vil ikke være i et dårlig forhold når han dukker opp heller. Hvis du fortsetter å prøve så hardt, så vil du jo gå på en del flere smeller også, som du tydeligvis ikke tåler så godt.

Ta vare på deg selv!

Anonymous poster hash: 39c96...a55

[Gjest Soley]

Men du har venner har du ikke? hva med å prøve å tilbringe mer tid sammen med dem, dra på hyttetur, en tur til Trysil, Roadtrip osv

Bare for å få tankene dine et annet sted, jeg har det som deg (selv om jeg bare er 20) men greier nesten ikke å jobbe eller konsentrere meg, alt jeg tenker på er å skaffe meg en kjæreste =(

Men prøver å få bort de tankene hver gang jeg tenker på det.

[AnonymBruker]

Du er ganske ung, er du ikke? Jeg traff drømmemannen når jeg var førti. Jeg slet mye med selvfølelse i 20-årene. Først da jeg trivdes med meg selv, alene i mitt eget selskap og livet var topp, dukket drømmemannen opp.

Det er viktig å nyte livet selv om man er alene/ singel. Nyte friheten. Hvis man har for stort fokus på at man ikke er lykkelig alene, blir det en selvoppfyllende profeti. Gjør gode ting for deg selv. Gjør ting som gjør deg glad! Fokusér på at barna dine skal ha en god og glad mor, ikke en som såvidt orker noe pga. depresjon. Du vil ikke at dine barn skal huske deg slik. Prøv nye ting, tør nye ting alene. Alt du mestrer vil styrke selvfølelsene din. Det du ikke mestrer vil gi deg ny lærdom. Besyem deg for å ha det bra alene!

Lykke til!

Anonymous poster hash: 15512...1d3

[Meline37]

Tusen takk dere. Ja jeg stresset mye med meg selv pga selvbilde. Men jeg har to barn. Jeg har mye å være gla for. Men blir så lett stresset. Jeg prøver å ha barna på alle fridager jeg har for tiden pga de får meg til å føle meg bedre og bra. Men jeg lever mye i drømmeverden, der jeg drømmer om at det kom en mann inn i livet mitt som virkelig elsket meg... Må prøve å ikke drømme så mye, og nyte det jeg har :-)

[Gjest Whitestripes]

Hvis du klarer å bygge selvfølelse og selvtillit i deg selv, og ikke legge all egenverdi i om du er i et forhold eller ikke, har du kommet langt.