Møter bare bra menn i USA!

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet her før, at jeg møter masse bra mannfolk når jeg er i USA. Blant annet i Texas og i sørstatene generelt. De er skikkelig gentlemen, inviterer meg på middag og er flinke til å ta kontakt uten at det blir kleint. Grunnen til at det ikke har skjedd noe er jo at jeg bor i Norge så jeg har holdt tilbake de gangene jeg har møtt noen..

Her i Norge møter jeg bare menn som er duster, skikkelig tullemenn som lyver og er utro. Er det rett og slett bedre kvalitet på amerikanske menn? Føler at norske menn hater meg

Anonymous poster hash: cd12a...4d1

[AnonymBruker]

Det er forskjellig sjekkekultur over there og i Norge. Her (i Norge) er det nok en mer subtil og ikke så direkte fremgangsmåte, hvertfall blant de "ordentlige mennene". Problemet med det er at det ofte er de mennene med uærlige hensikter som stikker seg frem, mens det i USA nok er flere menn generelt som stikker seg frem fordi kulturen tilsier det. Således kan man lett la seg sjarmere av amerikanere (og jeg som mann har også blitt sjarmert av amerikanske kvinner som også kan være relativt frempå selv om mennene der nok er det i større grad)

Men, og ja, det er et stort men. Nå snakker jeg selvfølgelig veldig generelt, for amerikanerne er ikke like fra delstat til delstat, amerikanernes sjarme stikker ikke nødvendigvis så veldig dypt. Min teori på dette som jeg har snakket med flere amerikanere om er at de er mer frempå generelt fordi de er mer vant til å se etter muligheter enn nordmenn. Det eksisterer få eller ingen sosiale støtteordninger, selv utdanning koster mye penger og hvor man klarer å karre seg i livet er da mye større opp til en selv enn i Norge. For å gjøre det kreves gode sosiale ferdigheter og man må opparbeide seg evnen til å inngå nye bekjentskaper og nettverk uten å være "redd". Dette er nok også noe som smitter over i datinglivet, kombinert med at kjønnsrollemønsteret der også er noe mer tradisjonelt enn i Norge.

Så, når en amerikaner viser interesse for deg er det kanskje lett å la seg blende av "frempåheten", men den kan være veldig overfladisk. Amerikanere stikker ofte seg raskt frem, men kan også være raske med å trekke seg tilbake hvis de ser at de ikke har noe igjen for det, både i kjærlighetslivet og arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 5a1f7...73d

[AnonymBruker]

Her i Norge møter jeg bare menn som er duster, skikkelig tullemenn som lyver og er utro. Er det rett og slett bedre kvalitet på amerikanske menn? Føler at norske menn hater meg

Anonymous poster hash: cd12a...4d1

Hæ? Ja, mange norske menn er noen idioter. Det tror jeg vi alle vet, men kanskje du bare har vert uheldig. Kanskje gullet er hos de du vanligvis ikke går etter, eller du møter folk på feil sted.

Anonymous poster hash: 51faa...f8c

[AnonymBruker]

Jeg vet at amerikanere er mye mer overfladiske enn nordmenn, men jeg føler ikke at norske menn er spesielt ærlige heller. Det er virkelig bra menn jeg har møtt der borte, menn jeg har hatt masse til felles med. Men de er jo enig i at det ikke funker med noe avstandsforhold.

Uflaks med mannfolk ja, det er the story of my life! Nå skal jeg snart til USA, kan banne på at det samme skjer igjen.. at jeg møter en helt fantastisk mann jeg faller for. Skal ikke være lett!

Anonymous poster hash: cd12a...4d1

[krepsen33]

Jeg vet at amerikanere er mye mer overfladiske enn nordmenn, men jeg føler ikke at norske menn er spesielt ærlige heller. Det er virkelig bra menn jeg har møtt der borte, menn jeg har hatt masse til felles med. Men de er jo enig i at det ikke funker med noe avstandsforhold.

Uflaks med mannfolk ja, det er the story of my life! Nå skal jeg snart til USA, kan banne på at det samme skjer igjen.. at jeg møter en helt fantastisk mann jeg faller for. Skal ikke være lett!

Anonymous poster hash: cd12a...4d1

Du kan jo se om du finner er nordmann som er glad i usa. Godt mulig han har samme erfaring og at dere treffer tonen

[amonyn]

Jeg møtte også en slik mann derfra. Fantastisk flott fyr som jeg stolte på 100 %.

For meg blir det vanskelig å ha et forhold med noen som man ikke deler barndomsminner og slikt med. Viktig for meg å ha hatt mye av de samme erfaringene og inntrykkene.

[AnonymBruker]

Amerikanske menn har mye mer "manerer" enn norske, åpner dører, holder ut stolen og slikt er helt normalt fortsatt der borte. De vet hvordan de skal behandle damer, i motsetning til norske menn som sitter litt mer med lua i hånda. Men for all del, norske menn er jo de beste.

Anonymous poster hash: f6d0f...391

[Gjest Hooty McOwlface]

Lett å bli sjarmert av de amerikanske mennene, ja.

De har jo en helt annen sjekkekultur, der er det vanligere å be på date og kurtisere kvinnen mer. De er også flinke på small talk og fremstår som mer selvsikre enn nordmenn, selv om de ikke nødvendigvis er det. De er nok i snitt hakket mer sosialt kompetente enn oss sånn sett, og flinkere på å selge seg selv.

Jeg liker at der litt mer "på", og ikke nøler så mye. Men det stikker ikke alltid så dypt. Det kan også bli litt kulturkræsj, jeg har hatt en amerikansk kjæreste og fikk faktisk veldig nok av at han skulle holde alle dører og betale alt hele tiden. Det ble litt påtatt og jeg følte jeg skyldte han noe, og innerst inne tror jeg også han mente at det var alle disse overfladiske tingene som gjorde en bra kjæreste, og skjønte ikke hvordan jeg kunne gjøre det slutt "after all I've done for you".

[AnonymBruker]

Jeg møtte også en slik mann derfra. Fantastisk flott fyr som jeg stolte på 100 %.

For meg blir det vanskelig å ha et forhold med noen som man ikke deler barndomsminner og slikt med. Viktig for meg å ha hatt mye av de samme erfaringene og inntrykkene.

Men det er vel ikke så lett å treffe noen som deler de samme barndomsminnene i Norge heller? Med mindre man har vokst opp i samme nærmiljø da.

Du tenker kanskje på å ha de samme kulturelle referansene? Som f. eks barnetv slik det var i Norge, humor basert på samme erfaringer etc?

Anonymous poster hash: 5a1f7...73d

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje litt gammeldags for jeg liker dette med at menn holder dører for meg og alt det kjøret der Forventer absolutt ikke at mannen skal spandere i hytt og pine, selv om det er hyggelig av og til så klart. Jeg har så utrolig mye til felles med amerikanere, mange nordmenn har kommentert at jeg er så internasjonal og det virker nesten som de ikke liker at jeg har reist så mye..

Anonymous poster hash: cd12a...4d1

[AnonymBruker]

Amerikanske menn har mye mer "manerer" enn norske, åpner dører, holder ut stolen og slikt er helt normalt fortsatt der borte. De vet hvordan de skal behandle damer, i motsetning til norske menn som sitter litt mer med lua i hånda. Men for all del, norske menn er jo de beste.

Anonymous poster hash: f6d0f...391

Det kan jo vi menn gjøre her i Norge også

Forskjellen er vel kanskje i hvilken utstrekning, når det gjøres hele tiden så blir det raskt veldig påtatt og kunstig spør du meg. Men den oppfatningen er det veldig mange amerikanere som ikke deler. De er rett og slett litt mer tradisjonelle selv om det selvsagt er stor forskjell på mange amerikanere (det bør nevnes, det er jo de som stikker seg frem man legger mest merke til)

Anonymous poster hash: 5a1f7...73d

[amonyn]

Men det er vel ikke så lett å treffe noen som deler de samme barndomsminnene i Norge heller? Med mindre man har vokst opp i samme nærmiljø da.

Du tenker kanskje på å ha de samme kulturelle referansene? Som f. eks barnetv slik det var i Norge, humor basert på samme erfaringer etc?

Anonymous poster hash: 5a1f7...73d

Ja, hehe Det var i hovedsak det jeg mente.

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet her før, at jeg møter masse bra mannfolk når jeg er i USA. Blant annet i Texas og i sørstatene generelt. De er skikkelig gentlemen, inviterer meg på middag og er flinke til å ta kontakt uten at det blir kleint. Grunnen til at det ikke har skjedd noe er jo at jeg bor i Norge så jeg har holdt tilbake de gangene jeg har møtt noen..

Her i Norge møter jeg bare menn som er duster, skikkelig tullemenn som lyver og er utro. Er det rett og slett bedre kvalitet på amerikanske menn? Føler at norske menn hater meg

Anonymous poster hash: cd12a...4d1

Vist alle menn du har møtt i Norge er duster osv. så er det kanskje deg det er noe galt med.

"Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?"

Anonymous poster hash: 391d8...d1d

[AnonymBruker]

Jeg giftet meg med en sørstatsmann, angrer ikke i det heletatt.

Hvorfor stopper det deg at de er fra USA ? Det er mulig å bo der, å få greencard som nordmann gift med amerikaner er kjempe lett.

Og det er også mulig å få han til Norge om du tjener nok.

Så trenger overhodet ikke være et hinder.

Anonymous poster hash: f6a6d...a77

[AnonymBruker]

Men nå er de ikke nødvendigvis bedre enn norske menn i bunn og grunn. De er vel bare flinkere til å sjarmere deg i senk.

Jeg har bodd i en militær by. Det kom amerikanere dit hvert år, jeg hadde en jobb som gjorde at jeg kom i kontakt med de fleste. Flertallet var godt gift og hadde barn. Allikevel så hadde de fleste et kortvarig forhold her.

Anonymous poster hash: d1568...02e

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet her før, at jeg møter masse bra mannfolk når jeg er i USA. Blant annet i Texas og i sørstatene generelt. De er skikkelig gentlemen, inviterer meg på middag og er flinke til å ta kontakt uten at det blir kleint. Grunnen til at det ikke har skjedd noe er jo at jeg bor i Norge så jeg har holdt tilbake de gangene jeg har møtt noen..

Her i Norge møter jeg bare menn som er duster, skikkelig tullemenn som lyver og er utro. Er det rett og slett bedre kvalitet på amerikanske menn? Føler at norske menn hater meg

Anonymous poster hash: cd12a...4d1

Tviler ikke på at du møter menn som har en annen kultur enn den norske i USA, som kan på flere vis virke forlokkende. Ettersom det er en helt annen kultur hvor det er enkelte ting som er mer sosialt akseptert enn andre er det naturlig å være begeisteret hvis man har fått en god opplevelse. En ting er at alle amerikanere er ikke like, det samme gjelder med nordmenn. Nordmenn er et mer tilbaketrukket folkeslag, noe som både menn og kvinner deler skylden for. En annen ting er det er veldig lett å tro at gresset er grønnere på den andre siden. Da er det din egen oppgave å utforske om det faktisk er det. Ettersom det finnes 5 millioner nordmenn i Norge og ca. 310 millioner bosatt i USA, skal det godt gjøres å kunne snakke om "amerkanske menn" som en gruppe. Ikke minst er det lett å bli nysgjerrig av det ukjente.

Du skriver at du møter bare dårlige. Vel uten å kunne vise til noen statistikk så tror jeg at kan si rett ut at du har vært uheldig de mennene du har møtt. En ting er sikkert er at alle amerikanske menn er ikke bra, likeså er ikke alle norske menn bra. "Bra" vil da mange ganger være subjektivt for hver person. Kanskje er du så lettlurt at du lar trollbinde av menn som ser ut til å ha gode hensikter, men som egentlig bare vil ha deg til sengs. Hva vet jeg.

Anonymous poster hash: fc1aa...b91

Anonymous poster hash: fc1aa...b91

[AnonymBruker]

Men nå er de ikke nødvendigvis bedre enn norske menn i bunn og grunn. De er vel bare flinkere til å sjarmere deg i senk.

Jeg har bodd i en militær by. Det kom amerikanere dit hvert år, jeg hadde en jobb som gjorde at jeg kom i kontakt med de fleste. Flertallet var godt gift og hadde barn. Allikevel så hadde de fleste et kortvarig forhold her.

Anonymous poster hash: d1568...02e

Hva sier ts til dette?

Anonymous poster hash: a2c1b...daa

[Gjest Emmanuelle]

Etter at jeg flyttet til USA har jeg blitt bedt på date da jeg var i Converse-butikken, på Subway, tok undergrunnen i New York, på toppen av Empire State, på farmer's market...

I Norge har jeg opplevelsen av at en gutt inviterer deg ut når han har gjort forarbeid - han liker deg allerede når han har guts nok til å spørre om du vil finne på noe. I USA bruker de en date på å bli kjent med en ukjent person.

Jeg ser det positive i begge deler, men må innrømme jeg foretrekker den norske måten. Er tregere, men ikke like overfladisk.

Endret 26. januar 2014 av Emmanuelle

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at norske menn er bedre, men jeg passer bedre sammen med en norsk mann fordi jeg selv er norsk. Kulturforskjeller kan være veldig subtile og du kan tro at du forstår uten at du virkelig gjør det. Jeg har vært sammen med flere nasjonaliteter, har reist mye og er nok også nokså "internasjonal". Jeg kan ikke se bort fra at jeg kunne falt for en utlending igjen, men med min norske samboer føre jeg meg mer hjemme. Det er tryggere og vi kommuniserer godt både verbalt og ikke-verbalt. Vanskelig å forklare.

Kjenner godt amerikanere og er veldig enig med Emmanuelle. Ikke noe galt med den måten å gjøre det på, spesielt ikke når du vet hvordan kodene fungerer og begge parter skjønner at det ikke stikker så dypet, men jeg også foretrekker den trege, norske måten.

Vi har ikke mindre resepekt og omtanke med hverandre i Norge selv om vi ikke er venner med alle, sier "please", "Sir" eller trekker frem stoler. Vi smiler til hverandre, bruker tonefall og har koder som vi forstår oss imellom. Det er sånn vi er og det er helt greit!

Anonymous poster hash: 10a55...24d

[Gjest Anastasia]

edit: trykkleif

Endret 26. januar 2014 av Charmain