Da var lørdagskvelden her igjen og jeg er alene..

[AnonymBruker]

Det skjer stort sett helg etter helg.. Kjæresten min er på besøk hos kamerater, jeg sa det var ok at han gikk ut, men det er da jeg innser hvor få venner jeg har. De fleste jeg omgås med kan sees på som "bekjente"

Føler alle andre har så mange venner og bestevenner, men jeg føler meg ensom.

Jeg er 26 år og føler bare det blir vanskeligere som årene går å få venninner. Synes det er litt vanskelig også å skulle gå sammen med noen alene, er redd for den pinlige stillheten som kan oppstå.

Hvordan kan jeg bli kjent og få gode venninner?

Kolleger beskriver meg som ei blid, morsom og livlig jente med mye samvittighet - og det kan jeg meddele at stemmer for jeg ønsker at alle skal ha det bra. Så jeg er tydeligvis ikke ensom pga at folk synes jeg er rar...

Noen tips?

Anonymous poster hash: 08a02...335

[Gjest Chloe87]

Hvor bor du?

[AnonymBruker]

Hei!

Hvis det er noen trøst, så er du ikke alene! Ser mange tråder om det her inne. Jeg har det på samme måte. Vennene bare sklir vekk, gidder ikke holde kontakt. Det gjør vondt, når det ser ut som det er så lett for alle andre. Du får bare la være å tenke på det, spis noe godt og kos deg med en god film:)

Anonymous poster hash: 19a94...876

[AnonymBruker]

Når jeg var 26 hadde jeg barn og var alenemor. Ingen andre hadde barn... Det er en vanskelig alder med eller uten barn, noen venninner har jeg funnet tilbake til fra tenårene etter at jeg ble tredve. Noen år var det mye som skilte oss, også avstand, men vi ble rundere med årene.

Og heldigvis har jeg funnet nye venninner, møttes gjennom familie og venner. Noen venninner er døde, noen har jeg ikke kontakt med, men har fire ganske nære venninner. Men vi møtes ikke daglig.

Hvis man er åpen og innstilt på at dette vil gå bra, vil det vises og da er det lettere å komme i kontakt med andre. Men hva man gjør hvis man ikke har venner der man bor, det vet jeg ikke. Har bodd andre steder enn i Oslo, vært ensom jeg også, men visste det var midlertidig, likevel var det tøft.

Kan du begynne på et kurs, eller tilby å delta frivillig i noe. Det er og har aldri vært min stil, men noe kan man finne på, soppkurs eller kurs for røktere. Du har samboer, kan det være at det er hans tid som ikke passer og at du bruker det som unnskyldning for å la deg selv sitte på vent?. Bare en tanke. Går du turer f.eks. hver dag på samme runde vil du komme i prat med noen før eller siden.

Regel number one er vel å spørre hvordan det går, ta på seg et smil og være glad når man møter andre mennesker, da går det som regel bra, noen vil man bli venner med.

Anonymous poster hash: db0ca...62d

[Gjest Summers]

De fleste jeg omgås med kan sees på som "bekjente"

Anonymous poster hash: 08a02...335

Men kan du ikke spørre noen av dem om dem vil komme på besøk? Eventuelt foreslå lønningspils på jobben eller noe.

[bebisss]

Jeg er også 26 år og alene uten venner. Hvor bor du?

[AnonymBruker]

Hvor bor du?

Bor ved Kristiansand 😊

Anonymous poster hash: 08a02...335

[AnonymBruker]

Når jeg var 26 hadde jeg barn og var alenemor. Ingen andre hadde barn... Det er en vanskelig alder med eller uten barn, noen venninner har jeg funnet tilbake til fra tenårene etter at jeg ble tredve. Noen år var det mye som skilte oss, også avstand, men vi ble rundere med årene.

Og heldigvis har jeg funnet nye venninner, møttes gjennom familie og venner. Noen venninner er døde, noen har jeg ikke kontakt med, men har fire ganske nære venninner. Men vi møtes ikke daglig.

Hvis man er åpen og innstilt på at dette vil gå bra, vil det vises og da er det lettere å komme i kontakt med andre. Men hva man gjør hvis man ikke har venner der man bor, det vet jeg ikke. Har bodd andre steder enn i Oslo, vært ensom jeg også, men visste det var midlertidig, likevel var det tøft.

Kan du begynne på et kurs, eller tilby å delta frivillig i noe. Det er og har aldri vært min stil, men noe kan man finne på, soppkurs eller kurs for røktere. Du har samboer, kan det være at det er hans tid som ikke passer og at du bruker det som unnskyldning for å la deg selv sitte på vent?. Bare en tanke. Går du turer f.eks. hver dag på samme runde vil du komme i prat med noen før eller siden.

Regel number one er vel å spørre hvordan det går, ta på seg et smil og være glad når man møter andre mennesker, da går det som regel bra, noen vil man bli venner med.

Anonymous poster hash: db0ca...62d

De jentene jeg omgås med er enten gift og har 2-3 barn og de andre er single. Kan hende jeg har falt midt i mellom siden jeg ikke har barn, men har samboer?

De med barn har henda fulle med familien og de single vil jo så klart ut å flørte 😊

Anonymous poster hash: 08a02...335