Mødre kan ikke bli syke?

[AnonymBruker]

Sitter her og lurer på om flere føler det som meg?

Har to barn på 1 og 3, heldigvis er jeg vanligvis ikke så mye syk, men nå sitter jeg her med den andre streptokokk infeksjonen bare i januar....

Alt jeg ønsker er 5 min i ro, men det er jo umulig.

Barnas planer må jo fortsatt følges, de må ha mat, kos og oppmerksomhet og huset må ryddes og vaskes.

Så i stedet for å ta det med ro og bli frisk, er det bare å kjøre på med Penicilin og smertestillenden og prøve å ovebevise seg selv om at man ikke er syk.

Jeg føler virkelig at er man mor, så kan man rett og slett ikke tilate seg å bli syk.

Flere som føler det slik???

Anonymous poster hash: 2c4b6...18a

[Gjest Mary Quant]

Jeg fikk også to streptokokk-omganger da barna var små. Husker det godt for jeg var helt groggy.

Men dagene måtte jo gå sin gang og mannen på jobb så da var det å proppe i meg masse paracet og stå på. Eldstemann var på førskole et par dager i uken, men minsten var baby så ingen kjære mor ..

[AnonymBruker]

Brukte også å synes synd på meg selv når jeg ble syk, og spesielt når jeg egentlig ikke hadde tid til det. Men etterhvert begynte jeg å ta innover meg all den elendigheten og lidelsen i vår verden. Barn som lever i et smertehelvete hver dag, mennesker som blir torturert og voldtatt. Bare i dette øyeblikket jeg sitter her og skriver blir flere kvinner og barn voldtatt.

Da slutta jeg å sutre over en halsinfeksjon eller magevirus.

Anonymous poster hash: f9a8a...719

[AnonymBruker]

Skulle vurdert dette før du ble mor.

Anonymous poster hash: 59596...571

[Libertas]

Gjør som søstra min, når dere blir dårlige så inviterer dere bare venner/familie på besøk. Husk og ikke nevn at dere er syk. Når de kommer, så løp opp på rommet og overlat barna til besøket.

[AnonymBruker]

Jepp. Sånn er det bare. Som alenemamma til to så kan jeg alt om det. Så lenge man klarer å stå på beina så er det bare å trå til.
Husker jeg hadde en skade etter en ulykke. Kjørte på med smertestillende og fikk unger av gårde på skole. Var helt utslått til de kom hjem. De trodde ikke at jeg var syk da jeg ikke lå i senga.

Det meste går når man må.

Anonymous poster hash: 9cd86...629

[AnonymBruker]

Sitter her og lurer på om flere føler det som meg?

Har to barn på 1 og 3, heldigvis er jeg vanligvis ikke så mye syk, men nå sitter jeg her med den andre streptokokk infeksjonen bare i januar....

Alt jeg ønsker er 5 min i ro, men det er jo umulig.

Barnas planer må jo fortsatt følges, de må ha mat, kos og oppmerksomhet og huset må ryddes og vaskes.

Så i stedet for å ta det med ro og bli frisk, er det bare å kjøre på med Penicilin og smertestillenden og prøve å ovebevise seg selv om at man ikke er syk.

Jeg føler virkelig at er man mor, så kan man rett og slett ikke tilate seg å bli syk.

Flere som føler det slik???

Anonymous poster hash: 2c4b6...18a

Åååja! Jeg er 100% alenemamma til en aktiv gutt på 18mnda og en hund. Første uka av dette året var ungen min syk og nå har jeg i år begynt på min andre antibiotikakur, og er nå egentlig full i influensa i tillegg. men må bare proppe i meg paracet og ibux og bite tennene sammen, har ingen til å avlaste meg og en liten vilter gutt på 18mnda har ingen mulighet til å forstå at mamma er syk.

Det er ekstremt tøft, rett og slett. :-/

Har tenkt så mange ganger at nå klarer jeg ikke en til sånn dag. Men så gjør man bare det. Har jo ikke noe valg.

Jeg har funnet ut at etter at jeg ble mamma har jeg funnet krefter i meg jeg ikke ante at jeg hadde. Før hadde jeg bare ligget i senga og syntes at bare det var tøft nok når jeg var syk. :-)

God bedring fra en mamma til en annen <3

Anonymous poster hash: 7a3ac...4c6

[AnonymBruker]

Det stemmer nok det. Husker med gru da jentungen var (nesten nyfødt) baby og jeg var aleneforsørger. Jeg hadde migreneanfall og INGEN å ringe til (de som kunne ha hjulpet var bortreist og jeg kjente ingen andre der). Jeg ammet heldigvis, så jeg og jentungen lå stort sett i senga hele dagen. Da jeg måtte på badet med henne, krøp jeg, for jeg var så svimmel og hadde så sterke smerter at jeg var redd for å falle. Det bar helt pyton, men vi overlevde begge to ....

Anonymous poster hash: c8256...df5

[Mafalda]

Jeg føler virkelig at er man mor, så kan man rett og slett ikke tilate seg å bli syk.

Flere som føler det slik???

Anonymous poster hash: 2c4b6...18a

Jepp, jeg stemmer med i koret her.

Så lenge jeg kan stå på beina, er jeg ikke syk. Bare litt redusert

Eneste gangen jeg har vært totalt satt ut av spill, var da jeg måtte legges inn på sykehus for observasjon. Men bortsett fra det har jeg trillet vogn med armen i fatle, og vært på aketur med lungebetennelse, og laget middag med innlagte spy-pauser. Som de fleste andre, tror jeg.

Det rare er at alt går når man må. Og når barna blir litt større blir det heldigvis hakket enklere.

God bedring!

[AnonymBruker]

Hehehe

Godt å se at jeg ikke er alene om å føle det slik.

Det verste er kansje at jeg ikke er alenemor heller, men gubben løfter ikke en ekstra finger selv om jeg er syk, og ungene klenger jo like herlig på meg uansett...

Jeg visste jo at småbarnstiden er slitsom, men at det var såå ille til tider, med mye sykdom både hoss store og små, og full jobb man heller ikke kan være borte fra var jeg ikke helt forberedt på....

Jaja får bite tenna sammen noen år til:)

TS

Anonymous poster hash: 2c4b6...18a

[SummerJoy]

Nå er jeg ikke alenemor da, men ja det føles slik i blant. Har heldigvis vært lite syk de siste årene. Men fikk svineinfluensa i fjor og da var jeg sjeleglad at mannen min var oppegående for jeg klarte ikke reise meg fra sengen. Var HELT gåen. Mannen og barna ble bare mildt rammet...

Men husvask DET dropper jeg når jeg er syk. Gjør bare det høyst nødvendigste.....

[Ciara]

Akkurat dette synes jeg er ille med å ha barn. Jeg er ikke aleneforsørger, men med små barn er det mamma som gjelder mye uansett. Hadde en forferdelig toukersperiode i fjor da jeg hadde influensa og bihulebetennelse, og var så sliten at jeg var helt på gråten mye av tiden. Minstemann måtte ammes døgnet rundt, og eldstemann var sjalu og hang på meg som en klegg, han også.

Skal jeg være ærlig håper jeg at jeg blir syk på en hverdag neste gang - høres helt skjønt ut å få ungene i barnehagen og deretter bare ligge i min egen seng og sove

[Daraya]

Når jeg er syk er jeg syk, da mener jeg høy feber, spysyke o.l. Jeg har en mann som tar over, men jeg godtar da selvfølgelig at ting blir gjort på hans måte.

Hadde jeg vært alene ville ting nok blitt gjort på enklest måte. Rydding og vasking bare hvis det blir helsefarlig. Matlaging? Et par dager med Peppes eller posesupper tar ikke livet av noen. Barna hadde fått aktivisert seg selv, i verste fall hadde tv'n stått på konstant. Jeg hadde garantert ikke vært i akebakken med lungebetennelse.

Jeg er mor, ikke martyr.

[Kittykat]

Jepp, jeg føler det slik. Jeg, som mor, må jo sørge for at barna følges opp uansett om jeg er syk eller ikke, så jeg kan ikke tillate meg selv å bli syk. Så ja, jeg har presset meg selv når jeg har hatt influensa/omgangssyken/forkjølet med hoste og halsbetennelse osv. Men vi mødre blir jo syke en gang i blant vi også og det er ikke så mye vi kan gjøre med det.

[Daraya]

Det verste er kansje at jeg ikke er alenemor heller, men gubben løfter ikke en ekstra finger selv om jeg er syk, og ungene klenger jo like herlig på meg uansett...

Du tuller? Du har en mann hjemme som driter i deg og din helse når du er syk, og du holder på med vasking og matlaging? Hvorfor er du sammen med en slik egoist? Kjærlighet og samliv betyr å støtte hverandre, særlig i tunge tider.

[Irja]

Du må gjøre som mannen din garantert gjør når han er syk. La huset være rotete, dropp oppvasken. La han ta det når barna har lagt seg. Si "nå må jeg gå å legge meg, jeg føler meg veldig dårlig" også gjør du det!!

[Leanne]

Jeg føler det ikke slik!

Klart mødre kan bli syke, de må bare tillate seg selv å bli det. Barn er empatiske og vil nok vise forståelse. Kan ikke regne med å få sove døgnet rundt, men et par timer bør jo funke

Dette gjelder spesielt der hvor man bor sammen far, men er man alene og ekstremt dårlig ville jeg tatt kontakt med hvem som helst - naboen, venner eller barnevernsvakta. Å ha ekstrem migrene og være alene med en 1åring er ikke greit for noen, tenk om noe hadde skjedd.. Vi bør bli flinkere til å spørre om hjelp og hjelpe hverandre.

Da naboen (alenemor) fikk svineinfluensa og lå rett ut, overnattet barnet hos oss et par dager- han flyttet mer eller mindre inn. Om jeg er dårlig tar mannen ansvar for hus og barn, er han dårlig så gir jeg han tid og ro til å komme seg.

[Stinelin]

Ikke noe særlig å bli syk når man har små barn nei. Heldigvis har jeg en mann som trår til på alle mulige måter, og svigerfamilien helt i nærheten, så alt står og faller ikke på meg.

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor, og far har de ca 4 helger i året. Jeg har ikke familie.

Verste er å være skikkelig syk. Jeg var for 2 år siden i en ulykke. Den skjedde takk og pris den helgen barna var hos faren. Så da jeg lå på sykehus og ble operert, så var de hos han. Men jeg fikk de tilbake dagen jeg kom hjem. Legene mente jeg måtte få hjelp hjemme, men jeg bodde i feil kommune, så var ingen hjelp og få.

Men det er helt utrolig hva man faktisk får til. Må si jeg følte meg som supermamma de første ukene etter ulykken.

Nå begynner det største barnet å bli så stort, så nå har jeg muligheten til å legge meg ned to timer på dagen, skulle jeg bli syk. Men minste må kjøres og hentes ja. Men ting blir bare lettere.

Anonymous poster hash: 21493...07d

[Stinelin]

Jeg føler det ikke slik!

Klart mødre kan bli syke, de må bare tillate seg selv å bli det. Barn er empatiske og vil nok vise forståelse. Kan ikke regne med å få sove døgnet rundt, men et par timer bør jo funke

Mine små viser absolutt ingen forståelse for at mor kan være redusert...