Vanskelig å følge budene

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et kristent hjem, og har vært vant til å be, gå i kirken og følge budene. En periode i begynnelsen av 20-årene begynte jeg å tvile, og gikk over til å bli agnostiker. Familien min var fortvilet og mente jeg var fortapt, og det er klart at da blir man jo litt nervøs selv også.

Men så fant jeg religionen jeg bekjenner meg til nå, nemlig pastafariene. Den føles veldig riktig for meg, og i denne troen føler jeg meg hjemme. Det er godt å ha landet, og familien slapper også mer av.

Likevel begynner jeg å bli nervøs igjen. Jeg har problemer med å følge flere av de 8 budene. Jeg ønsker å være en god pastafari, men jeg sliter med å ikke opptre som en "skinnhellig helligere-enn-deg drittsekk" når jeg skal forkynne budskapet. Det er åpenbart brudd på bud nummer én. Det hender også at jeg bryter bud nummer syv. Det er så vanskelig å ikke dele Hans fortreffelighet og tilstedeværelse, og mitt personlige forhold til Ham overgår alt annet.

Nå lyder jo budene "jeg skulle virkelig ønske at du ikke...", så de er jo ikke absolutte sånn sett, men jeg vil så gjerne glede Ham ved å følge dem.

Hva kan jeg gjøre for å komme rundt denne kinkige situasjonen?

Anonymous poster hash: c0310...6e2

[absinthia]

" Han" som i " det flygende spaghettimonsteret" ,-pastafarienes guddom?

Hvilke bud er det pastafarienes har da?

[AnonymBruker]

" Han" som i " det flygende spaghettimonsteret" ,-pastafarienes guddom?

Hvilke bud er det pastafarienes har da?

Ja, Det Flyvende Spaghettimonsteret. Han som skapte alt.

De åtte budene( som er igjen etter at Kaptein Mosey mistet og knuste to av steintavlene) er(på engelsk):

1. I’d Really rather you didn’t act like a sanctimonious holier-than-thou ass when describing my noodly goodness. If some people don’t believe in me, that’s okay. Really, i’m not that vain. Besides, this isn’t about them so don’t change the subject.

2. I’d Really rather you didn’t use my existence as a means to oppress, subjugate, punish, eviscerate, and/or, you know, be mean to others. I don’t require sacrifices, and purity is for drinking water, not people.

3. I’d Really rather you didn’t judge people for the way they look, or how they dress, or the way they talk, or, well, just play nice, okay? Oh, and get this through you thick heads: woman=person, man=person. Samey-samey. One is not better than the other, unless we’re talking about fashion and i’m sorry, but i gave that to women and some guys who know the difference between teal and fuchsia.

4. I’d Really rather you didn’t indulge in conduct that offends yourself, or your willing, consenting partner of legal age and mental maturity. As for anyone who might object, i think the expression is go fuck yourself, unless they find that offensive in which case they can turn off the tv for once and go for a walk for a change.

5. I’d Really rather you didn’t challenge the bigoted, misogynist, hateful ideas of others on an empty stomach. Eat, then go after the bullshit.

6. I’d Really rather you didn’t build multi-million-dollar churches/temples/mosques/shrines to my noodly goodness when the money could be better spent (take your pick): a. Ending poverty b. Curing diseases c. Living in peace, loving with passion, and lowering the cost of cable. I might be a complex carbohydrate omniscient being, but i enjoy the simple things in life. I ought to know. I am the creator.

7. I’d Really rather you didn’t go around telling people i talk to you. You’re not that interesting. Get over yourself. And i told you to love your fellow man, can’t you take a hint?

8. I’d Really rather you didn’t do unto others as you would have them do unto you if you are into, um, stuff that uses alot of leather/lubrication/las vegas. If the other person is into it however (pursuant to #4), then have at it, take pictures. And for the love of me, wear a condom! Honestly it’s a piece of rubber, if i didn’t want it to feel good when you did it i would have added spikes, or something.

Må din pasta være al dente!

Anonymous poster hash: c0310...6e2