date noen fra internett? (ikke dating side)

[AnonymBruker]

Har noen blitt kjent med og datet noen de møtte på Internett? Hvor lenge ventet dere før møtet irl? Hvordan gikk det? Fortell!

Anonymous poster hash: 4b56e...60e

[AnonymBruker]

Kjente han i et halvt år, gikk veldig fint. Vi var praktisk talt kjærester da vi møttes,og var det i 3 år etter møtet.

Anonymous poster hash: 4adb9...c03

[AnonymBruker]

Advarer på forhånd om at jeg er rødvinsfull kombinert med at dette ikke er så lenge siden, og jeg kan komme i skade for å virke litt dramatisk.

Jeg ble kjent med en på internett. Intensjonen med kontakten var aldri romantisk eller seksuell i utgangspunktet, men det utviklet seg ganske fort den veien, kort fortalt. Det bare skjedde, uten at jeg vet helt hvorfor eller hvordan. Det skjedde også, for meg, på en sånn måte at jeg følte jeg investerte noe emosjonelt i det. I ettertid ser jeg at jeg burde stukket fingeren i jorda. Feilen var at vi ikke møttes raskt nok. Det pågikk i uker og måneder, nesten hver eneste dag.

Da vi endelig møttes ble det sinnsykt rart. Ingenting klaffet, og jeg er helt sikker på at jeg ikke var som han så for seg. Det er ikke så farlig heller, men det ble så åpenbart selv om det ikke ble sagt. Tror i tillegg at det hadde bygd seg opp noen forventninger, over tid, som ikke kunne innfries, og at jeg var hakket mer seriøs. Han satt strengt tatt og lo av meg i 2 timer før han dro hjem. Som nevnt så skulle jeg ønske vi møttes tidligere, sånn at dette kunne vært unngått.

Denne erfaringen har gjort at jeg neppe kommer til å gjøre noe lignende igjen. Hvis jeg likevel møter noen på internett igjen, så kommer jeg til å insistere på å møtes raskt, sånn at dette ikke gjentar seg. Jeg kommer ALDRI til å investere noe mer tid, energi og følelser på noe sånt igjen. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg virkelig må jobbe, over tid, for å komme over dette. Noe som er mer enn teit, med tanke på at det aldri var noe reelt. At jeg er i denne situasjonen er bare selvforskyldt og noe naivt, men jeg trodde jeg stod bedre rustet til å takle noe sånt enn jeg tydeligvis gjør. Det hjalp selvfølgelig ikke at jeg fikk århundrets mest nedlatende melding fra han noen dager senere.

Rådet mitt er å møtes fort, helst før man investerer noe som helst. Hvis ikke tror jeg det kan være lett å tulle seg inn i en illusjon om hvem den andre er, kanskje sånn at det overskygger den ekte personen. Det er trolig også litt for lett å legge mer i det enn man bør, for mange.

Anonymous poster hash: 89f4d...a9f

[AnonymBruker]

Møttes via ett spill, møttes ikke før 10 år senere

Store avstander og alder hadde mye å si.

Anonymous poster hash: 37331...4fc

[AnonymBruker]

Advarer på forhånd om at jeg er rødvinsfull kombinert med at dette ikke er så lenge siden, og jeg kan komme i skade for å virke litt dramatisk.

Jeg ble kjent med en på internett. Intensjonen med kontakten var aldri romantisk eller seksuell i utgangspunktet, men det utviklet seg ganske fort den veien, kort fortalt. Det bare skjedde, uten at jeg vet helt hvorfor eller hvordan. Det skjedde også, for meg, på en sånn måte at jeg følte jeg investerte noe emosjonelt i det. I ettertid ser jeg at jeg burde stukket fingeren i jorda. Feilen var at vi ikke møttes raskt nok. Det pågikk i uker og måneder, nesten hver eneste dag.

Da vi endelig møttes ble det sinnsykt rart. Ingenting klaffet, og jeg er helt sikker på at jeg ikke var som han så for seg. Det er ikke så farlig heller, men det ble så åpenbart selv om det ikke ble sagt. Tror i tillegg at det hadde bygd seg opp noen forventninger, over tid, som ikke kunne innfries, og at jeg var hakket mer seriøs. Han satt strengt tatt og lo av meg i 2 timer før han dro hjem. Som nevnt så skulle jeg ønske vi møttes tidligere, sånn at dette kunne vært unngått.

Denne erfaringen har gjort at jeg neppe kommer til å gjøre noe lignende igjen. Hvis jeg likevel møter noen på internett igjen, så kommer jeg til å insistere på å møtes raskt, sånn at dette ikke gjentar seg. Jeg kommer ALDRI til å investere noe mer tid, energi og følelser på noe sånt igjen. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg virkelig må jobbe, over tid, for å komme over dette. Noe som er mer enn teit, med tanke på at det aldri var noe reelt. At jeg er i denne situasjonen er bare selvforskyldt og noe naivt, men jeg trodde jeg stod bedre rustet til å takle noe sånt enn jeg tydeligvis gjør. Det hjalp selvfølgelig ikke at jeg fikk århundrets mest nedlatende melding fra han noen dager senere.

Rådet mitt er å møtes fort, helst før man investerer noe som helst. Hvis ikke tror jeg det kan være lett å tulle seg inn i en illusjon om hvem den andre er, kanskje sånn at det overskygger den ekte personen. Det er trolig også litt for lett å legge mer i det enn man bør, for mange.

Anonymous poster hash: 89f4d...a9f

Jeg har hatt nesten samme erfaring som deg, men i mitt tilfelle var møtet mer positivt og det føltes ikke som om den jeg hadde blitt kjent med var en annen enn forventet, men den samme i en mer nyansert utgave.

Anonymous poster hash: 59643...200

[QueenOfTheSidewalk]

Advarer på forhånd om at jeg er rødvinsfull kombinert med at dette ikke er så lenge siden, og jeg kan komme i skade for å virke litt dramatisk.

Jeg ble kjent med en på internett. Intensjonen med kontakten var aldri romantisk eller seksuell i utgangspunktet, men det utviklet seg ganske fort den veien, kort fortalt. Det bare skjedde, uten at jeg vet helt hvorfor eller hvordan. Det skjedde også, for meg, på en sånn måte at jeg følte jeg investerte noe emosjonelt i det. I ettertid ser jeg at jeg burde stukket fingeren i jorda. Feilen var at vi ikke møttes raskt nok. Det pågikk i uker og måneder, nesten hver eneste dag.

Da vi endelig møttes ble det sinnsykt rart. Ingenting klaffet, og jeg er helt sikker på at jeg ikke var som han så for seg. Det er ikke så farlig heller, men det ble så åpenbart selv om det ikke ble sagt. Tror i tillegg at det hadde bygd seg opp noen forventninger, over tid, som ikke kunne innfries, og at jeg var hakket mer seriøs. Han satt strengt tatt og lo av meg i 2 timer før han dro hjem. Som nevnt så skulle jeg ønske vi møttes tidligere, sånn at dette kunne vært unngått.

Denne erfaringen har gjort at jeg neppe kommer til å gjøre noe lignende igjen. Hvis jeg likevel møter noen på internett igjen, så kommer jeg til å insistere på å møtes raskt, sånn at dette ikke gjentar seg. Jeg kommer ALDRI til å investere noe mer tid, energi og følelser på noe sånt igjen. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg virkelig må jobbe, over tid, for å komme over dette. Noe som er mer enn teit, med tanke på at det aldri var noe reelt. At jeg er i denne situasjonen er bare selvforskyldt og noe naivt, men jeg trodde jeg stod bedre rustet til å takle noe sånt enn jeg tydeligvis gjør. Det hjalp selvfølgelig ikke at jeg fikk århundrets mest nedlatende melding fra han noen dager senere.

Rådet mitt er å møtes fort, helst før man investerer noe som helst. Hvis ikke tror jeg det kan være lett å tulle seg inn i en illusjon om hvem den andre er, kanskje sånn at det overskygger den ekte personen. Det er trolig også litt for lett å legge mer i det enn man bør, for mange.

Anonymous poster hash: 89f4d...a9f

Hvorfor lo han av deg?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt nesten samme erfaring som deg, men i mitt tilfelle var møtet mer positivt og det føltes ikke som om den jeg hadde blitt kjent med var en annen enn forventet, men den samme i en mer nyansert utgave.

Anonymous poster hash: 59643...200

De få gangene jeg har kjent en sterk kjemi og blitt betatt i forkant, så har det nemlig stemt ganske godt irl også. De gangene jeg bare har lurt på om jeg ser et potensiale, har det ikke stemt.

Anonymous poster hash: 59643...200

[krepsen33]

Det funker fint å treffe folk fra nettet, spill, forum, nettsamfunn osv. Det greieste er bare å få det første møtet unnagjort så fort som mulig sånn at du ikke kaster bort tiden din. Det kan være null kjemi eller vedkommende kan være en annen enn han/hun utgir seg for å være.

Ta en kaffe eller en øl/drink på et offentlig sted. Hvis det ikke funker så er det bare å drikke opp, takke høfflig for seg å gå. Litt kjipere å pine seg gjennom en middag

Lykke til!

[amonyn]

En venninne møtte en kar på nettet (amerikaner) og de er gift nå. De pratet vel et halvt års tid, kanskje lenger, før de traff hverandre.

En eller annen tilfeldig nettside.