Gå til innhold

fordommer mot bygdefolk


Fremhevede innlegg

Gjest Fjell_aug
Skrevet

Jeg bor i en liten bygd og opplever stadig at folk fra større steder ser ned på meg fordi jeg ikke kommer meg så mye ut.

Her forleden da jeg var på butikken, møtte jeg en gammel bekjent fra barndommen. Hun flyttet til byen for flere år siden. Nå spurte hun meg hvordan jeg orket å bo på dette "åndsforlatte" stedet. Helt åpenlyst kritiserte hun min livssituasjon og levemåte. At jeg har valgt å bo på samme sted hele mitt liv, er jo fordi jeg trives her!

Jeg ble dypt såret, og det stakk meg i hjertet å høre slike uttalelser fra en jeg alltid har regnet som jordnær og hyggelig. Vi er jo alle mennesker! Hvor vi velger å bo og hvordan vi ønsker å leve er jo opp til hvert enkelt individ...

Hvordan hadde dere reagert? Jeg ble dypt såret.

Vennlig hilsen

Fjellaug

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er den som flyttet jeg.

Skjønner vel at du er skuffet og er enig i at folkmå få gjøre som de vil.

Det eneste jeg ser hos de som bor igjen er at enkelte kan være SVÆRT firkantede og lite tolerante når det gjelder f.eks innvandring, narkotika og ikke minst byfolk. Har vel opplevd at det har gått andre veien også.

Har opplevd at folk har ymtet frempå om at voldteket og annen kriminalitet er noe som man ser på gata hver dag. Har aldri opplevet kriminalitet jeg, eller voldtekt. Dessuten er narkomane forferdelig farlige og innvandrere er garantert ute etter å stjele alt du har.

Men jeg er enig med deg uansett. Fritt valg!

Skrevet

Fjellaug: jeg er ikke sikker på at denne vennen din mente det slik. Kanskje hun bare ville vise sympati? Jeg vet jo ikke, for det var jo ikke jeg som opplevde det, men... etter det du forklarte, hørtes hun ikke frekk eller slem ut?!

Jeg tror slikt går begge veier, ja. Det er sikkert. Det man ikke er trygg på og ikke vet helt hvordan foregår liker man ofte å kritisere, vet du. Man liker kanskje sitt eget best, uansett hvordan man har valgt.

Håper dere blir venner igjen. Hun mente nok ikke noe vondt med det, ser du!

Skrevet

Jeg flyttet til byen fra landet da jeg var 16. Det var helt toppers!! Ble kjent med mange nye folk, kunne gjøre som jeg selv ville (uten å bli baksnakka etterpå) og fikk oppleve mye spennende. Det skjer jo alltid noe i byen.

Flyttet fra bygda fordi det rett og slett var utrolig kjedelig der!! Og nå flytter jeg tilbake igjen for en periode. Savner hjemstedet mitt og vennene. Kjenner de fleste som bor der, naturen er vakker, friskere luft og de få butikkene de har alt du trenger...

Opplevde å bli småertet av byfolk fordi jeg ikke var fra byen. Det blir alle, og det er ikke vondt ment, selv om det ofte kan være sårende :) Bønder har noe byfolk ikke har, og det er et veldig godt miljø, noe jeg savnet i byen. I byene er det ofte totalt koas når det er mange folk ute! Om lørdagen gruer jeg meg jo nesten til å gå ut å handle....

Louise

Skrevet

Skjønner at du ble skuffet, men prøv å hev deg over det. Denne venninnen din vet da ikke hva som er best for deg? Du gjør det som er riktig for deg, det er det viktigste!!

Tror nok det kan være vanskelig begge veier.. En venninne av meg, oppvokst i byen som jeg, flyttet med kjæresten til en liten bygd som han er fra. Hun ble aldri riktig akseptert der. Fikk ikke jobb selv om det var mye hun var kvalifisert til, mye baksnakking, ble regelrett frosset ut. Hun er overhodet ingen 'nesa i sky'-jente og var full av varme og entusiasme når hun dro, men kom ganske såret tilbake.

Jeg for min del elsker byens anonymitet, samt at jeg selvfølgelig har min familie og alle mine venner her. Likevel vil jeg ikke si at byen er bedre enn landet, det er selvfølgelig helt individuelt!

Klem, Vala

Skrevet

Kanskje sa hun det hun sa for å "forsvare" hvorfor hun flyttet fra bygda? Det som jo er litt festig er at by folk gjerne vil ut av byen når de har ferie. Og hvor drar de på ferie? Jo, til slike "åndsforlatte" steder. For å lade batteriene. For å takle nok en lang vinter i byen?

Jeg bor i byen, og jeg trives også med anonymiteten som kommer med det. Samtidig så savner jeg mer natur, friskere luft og nære relasjoner. Selvmotsigende, ikke sant? Jeg tror vi mennesker er det. Veldig ofte.

Men så lenge du trives med å bo i bygda, så er det jo greit. Og så får de som bo i byen gjøre det som er best for dem :)

At vi har fordommer er ikke til å stikke under en stol i alle fall. Jeg synes det er litt rart jeg... at vi til og med har fordommer mot våre egne landsmenn.........

Skrevet

Åjada, det er ikke noe ukjent fenomen det nei.

"Bonde" er et skjellsord i byen, det fant jeg ganske kjapt ut da jeg flytta fra et lite sted inn til en stor by.

Byfolk generelt kan hverken fatte eller begripe at det er mulig å ha noe å ta seg til for ikke å kjede seg dønn ihjel på bygda.

På den annen side snakkes det også mye stygt om disse "hersens bortskjemte byfolka" av bygdefolket.

Så det går vel litt begge veier vel.

Jeg for min del må si at jeg hverken kunne tenke meg å flytte tilbake til der jeg kom fra eller å bli boende i en stor by resten av livet.

Jeg synes hverken om sladder, rykter, løgner bare for å ha noe å prate om, eller byens upersonlige og heller grinete innbyggere som kun bryr seg om seg selv og sitt eget liv og gir blaffen i alle andre (som f.eks nyinnflytta)

Skrevet

Hei Fjell_aug!

Jeg kommer selv fra et lite sted, men gjorde meg selv til byjente ganske tidlig.

Fordommer finnes over alt, og unødvendige kommentarer kan komme fra de fleste.

Jeg merker selv at jeg har fått en sær holdning om jeg må litt utenfor byen (les: jorder og skog), som: "kan det bo noen her..?" - selv om jeg selv har bodd slik i 16 år. :) Ganske dumt, men ikke vondt ment.

Ellers er det veldig mange fra utkanten som har voldsomme fordommer bare jeg åpner kjeften, fordi jeg kanskje ikke forstår alle ord og uttrykk. Det er også "dumt"...

folk fra større steder ser ned på meg fordi jeg ikke kommer meg så mye ut.

Akkurat dette er egentlig litt rart.

Merker at det på bygda stort sett går mye treigere når det gjelder deltakelse i ulike aktiviteter o.l.

"Jeg har vært på jobb - hjem og slappe av resten av kvelden", er vanligere tanke på bygdene enn i byen, der det for meg virker som om flere er klare til å ha et "liv" også på kveldstid etter jobb.

... det kan kanskje gjøre sitt til at innflyttere får et bilde av folk på bygdene som "treige" -> trauste.

Hvordan hadde dere reagert? Jeg ble dypt såret.

Jeg hadde kanskje blitt litt irritert over den unødvendige kommentaren, og litt manglende empati.

Hadde blitt hverken overfladisk eller dypt såret, siden jeg utmerket godt selv vet hvorfor jeg tar mine valg, og det er likegyldig hva andre mener om dette.

Skrevet

jeg er fra et lite sted med ca 80 innbyggere og flyttet derfra til en by når jeg var 15. De venninnene mine som er igjen er 23 år og tobarnsmødre, og grunnen til det er at de ikke har annet og ta seg til. Litt frekt sagt, men slik er realiteten. De har ingen utdannelse, og vil aldri få det heller. M.a.o de kan jobbe på den lille nærbutikken der naboer treffes, eller på et sykehjem.

Jeg orker ikke all baksnakking, og alle som titter gjennom gardinene for å følge med på hva vi gjør. Vil jeg på fest uten typen, gjør jeg det, selv om det er sjette helgen på rad, hadde det vært "hjemme" hadde ryktene gått om brudd, "jeg bruker opp alle pengene hans på fest" osv. Greit å være hjemme hos mine foreldre men ikke mer enn to dager i slengen.

Alt vi gjør der har et alternativ: et utested, en butikk, en ferjeavgang per dag, en vennegjeng (vær sammen med dem, eller vær alene). Det eneste det er mange av er turister. og originaler..........

Jeg blir sliten av dem som reiser til byen på besøk, de har en liste med hundre ting de må få ordnet før de skal hjem, det er jo en god stund til de skal til byen igjen. STRESS!

Kort sagt jeg flytter aldri "hjem" igjen, men beundrer de som vil.

Skrevet
Jeg er den som flyttet jeg.  

Skjønner vel at du er skuffet og er enig i at folkmå få gjøre som de vil.

Det eneste jeg ser hos de som bor igjen er at enkelte kan være SVÆRT firkantede og lite tolerante når det gjelder f.eks innvandring, narkotika og ikke minst byfolk.

Jeg for min del synes det er forholdsvis positivt om folk er firkantede i forhold til narkotika!

Nelle :)

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg vokste opp veldig nært Oslo, et stort sted med masse fritidstibud. Men jeg trivdes ikke helt godt, vet egentlig ikke helt hvorfor. Ikke ble jeg ertet eller plaget av noen, hadde venner på skole osv. Men stedet hadde ikke "sjarm" (og har det fremdeles ikk).

Derfor flyttet jeg langt vekk så fort jeg kunne for nesten 20 år siden. Ønsker meg absolutt ikke tilbake. Bor nå på en mindre plass på en helt annen kant av landet. Kan kanskje ikke beskrives som en liten bygd, men poenget mitt er at alle trives nødvendigvis ikke godt selv om de bor på større steder som "har alt". Folk er jo forskjellig, og selv så ser jeg mange positivie ting ved å bo på en liten plass.

Men desverre må en jo ofte inn til litt større områder for å få jobb.

Skrevet

Folk fra bygda har like mange fordommer mot byfolk.

Når jeg blir ferdig med min utdanning ønsker jeg ikke å bruke den til å hjelpe folk fra bygda...aldri i verden!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...