Samboer vil sove hos sine foreldre

[Gjest Makemeloveit]

Jeg er 19 år med samboer. Han snakker av og til om at han har lyst å sove hos foreldrene sine. Jeg skjønner jo at han savner foreldrene sine og huset sitt, men det gjør meg litt lei meg. Vi bor i leilighet under foreldrene mine, så jeg ser heldigvis mine ofte, men han ser ikke sine. Han har sovet hos foreldrene noen ganger etter vi flyttet sammen, men nå vil han sove der i en uke! Han sier alltid at han vil at jeg skal være med, men det blir så lang avstand til skole og jobb.

Jeg overreagerer sikkert skikkelig og blir lei meg uten grunn. Men savner han når han ikke er her og tenker alltid at det er noe gale som gjør at han ikke vil være her hjemme.

Hva tenker dere? Er det normalt at han ønsker å sove hos foreldrene sine? Burde jeg ta meg sammen og synes det er helt greit?

[AnonymBruker]

Ja. Virkelig.

Anonymous poster hash: 1bf9d...100

[Ingvilddd]

Hvor gammel er han? Etter min mening synes jeg det skal være greit at han vil "bo der" i en uke, særlig hvis han er like gammel som deg. Det kan være vanskelig å venne seg til å bo andre steder enn i barndomshjemmet, uten at det trenger å være noe galt med å bo sammen med deg. Gi han litt tid

[Gjest FrkAnna]

Aldri hørt om nåken andre som har hatt det behovet. Ja, det var veldig merkelig!

[Gjest Makemeloveit]

Hvor gammel er han? Etter min mening synes jeg det skal være greit at han vil "bo der" i en uke, særlig hvis han er like gammel som deg. Det kan være vanskelig å venne seg til å bo andre steder enn i barndomshjemmet, uten at det trenger å være noe galt med å bo sammen med deg. Gi han litt tid

Han blir 19 neste måned.

[Ingvilddd]

Han blir 19 neste måned.

Når han er så ung, er det ikke rart at det tar tid å tilpasse seg et nytt liv borte fra mor og far (selv om man av og til anser seg som voksen og selvstendig). For noen er ikke dette et problem, men for andre kan det være at en slik gradvis overgang er det beste. Og han sier jo at han vil du skal være med, så det er jo ikke noe galt med deg Er selv 19 år, og kjenner mange på samme alder som oss som talker denne situasjonen på forskjellige måter.

[Antoinette]

Det høres ut som om han ikke trives der dere bor nå.

[Gjest Makemeloveit]

Når han er så ung, er det ikke rart at det tar tid å tilpasse seg et nytt liv borte fra mor og far (selv om man av og til anser seg som voksen og selvstendig). For noen er ikke dette et problem, men for andre kan det være at en slik gradvis overgang er det beste. Og han sier jo at han vil du skal være med, så det er jo ikke noe galt med deg Er selv 19 år, og kjenner mange på samme alder som oss som talker denne situasjonen på forskjellige måter.

Takk for svar Han sier jo at han bare savner å være der litt, men jeg blir bare så redd da. Hehe! Folk takler det nok forskjellig ja. Jeg hadde nok savnet mamma og pappa veldig hvis det var han vi bodde hos.

[AnonymBruker]

Dere bor jo hjemme hos dine foreldre. Så du burde absolutt forstå at han vil bo hos sine litt siden du er hjemmekjær selv.

Og husk at om ikke for rene praktiske hensyn (mangel på hybel og reisevei) så ville dere antagelig bodd hjemme hos hans foreldre i stedet.

Anonymous poster hash: d7201...b3b

[AnonymBruker]

I og med alderen hans så forstår jeg at han enda har behov for omsorg av foreldrene sine. Så jeg syns ikke at det er rart at han vil bort å sove der i en ukes tid. Han sier jo at du kan være med så jeg hadde ikke vært bekymret for at han er lei av å være sammen med deg. Det er vell heller det at det er deilig å kunne være hjemme å få middagen servert hver dag og slippe det å tenke på alt som må bli gjort eller i deres eget hjem.

Er det vanskelig for deg med tanke på reis til skole/jobb så la han reise alene, eller så kunne du prøvd å finne en løsning slik at du også kan være med.

Anonymous poster hash: 3cc01...098

[AnonymBruker]

Dere bor i leilighet under dine foreldre, men du tar deg nær av det når en 19-årig gutt som har flyttet hjemmefra og inn ved svigers ønsker noen dager hjemme hos mor og far iblant. Ja, du er selvsagt urimelig.

Anonymous poster hash: 1c99f...68d

[AnonymBruker]

Tenk deg om det var omvendt. Det var du som ikke så din familie. Forresten, ville dere vært samboere i dag, om dere ikke hadde muligheten til å bo under dine foreldre?

Min 18 åring ville ikke hatt råd til å etablere seg med samboer i leilighet. Nei, det er ikke rart om han vil hjem av og til. Gutter blir senere voksen enn jenter også. Du skal venne deg til voksenlivet. En vil alltid søke til sin familie. Alle drar vel hjem til mor og far,søsken?

Det kan være stor overgang å bo for seg selv. Du skal venne deg til voksenlivet. Å flytte fra barndomshjemmet er spennende, men uansett så savner man barndomshjemmet.

Når jeg fikk barn selv, syns jeg det var godt å reise hjem til min mor.

Du sier du savner han, når han ikke er der. Ja, da har du følt på savnet. Hva tror du han føler i forhold til savn?

Du har din familie i nærheten, så det blir vel litt enkelt å se på det som et problem om han vil hjem en uke.

Dessuten skal dere venne dere til, at man behøver ikke være limt til hverandre pga er samboere. En må gi hverandre luft.

Nå har jeg vært samboer selv i ung aler, gift også. I dag vet jeg, at jeg har ikke villet leid ut kjellerleilighet til mitt barn for å bli samboer. Rett og slett de er for ung til det. Mitt barn flyttet på hybel pga skole. Det var nok å beg med å lære seg å ta ansvar for husholdning, vask, mat osv. Det er ting som skal læres først. Selv om barnet hadde hybel, kom det hjem hver helg. Ikke at helgen ble tilbragt med foreldre ,men det kom hjem. Tror det har noe med tryggheten i barndomshjemmet å gjøre.

Anonymous poster hash: ac12b...dd9

[Gjest Makemeloveit]

Dere bor jo hjemme hos dine foreldre. Så du burde absolutt forstå at han vil bo hos sine litt siden du er hjemmekjær selv.

Og husk at om ikke for rene praktiske hensyn (mangel på hybel og reisevei) så ville dere antagelig bodd hjemme hos hans foreldre i stedet.

Anonymous poster hash: d7201...b3b

Vi har egen leilighet her. Alt eget. Kjøkken, stue, bod, bad, vaskerom, soverom og egen inngang. Så vi har leilighet, er bare det at leiligheten er under mamma og pappa. Blir som en kjellerleilighet hvilket som helst sted, bare at jeg får sett mamma og pappa oftere enn han får sett sine. Jeg forstår veldig godt at han vil sove hjemme hos foreldrene sine av og til, men det gjør meg trist samtidig.

[AnonymBruker]

Dere bor i leilighet under dine foreldre, men du tar deg nær av det når en 19-årig gutt som har flyttet hjemmefra og inn ved svigers ønsker noen dager hjemme hos mor og far iblant. Ja, du er selvsagt urimelig.

Anonymous poster hash: 1c99f...68d

Må jo være enig her.

Anonymous poster hash: b1161...b11

[AnonymBruker]

Grunnen til at dette problemet eksisterer er at han burde vært i forsvaret akkurat nå.

Anonymous poster hash: 513e0...38d

[Gjest Makemeloveit]

Tenk deg om det var omvendt. Det var du som ikke så din familie. Forresten, ville dere vært samboere i dag, om dere ikke hadde muligheten til å bo under dine foreldre?

Min 18 åring ville ikke hatt råd til å etablere seg med samboer i leilighet. Nei, det er ikke rart om han vil hjem av og til. Gutter blir senere voksen enn jenter også. Du skal venne deg til voksenlivet. En vil alltid søke til sin familie. Alle drar vel hjem til mor og far,søsken?

Det kan være stor overgang å bo for seg selv. Du skal venne deg til voksenlivet. Å flytte fra barndomshjemmet er spennende, men uansett så savner man barndomshjemmet.

Når jeg fikk barn selv, syns jeg det var godt å reise hjem til min mor.

Du sier du savner han, når han ikke er der. Ja, da har du følt på savnet. Hva tror du han føler i forhold til savn?

Du har din familie i nærheten, så det blir vel litt enkelt å se på det som et problem om han vil hjem en uke.

Dessuten skal dere venne dere til, at man behøver ikke være limt til hverandre pga er samboere. En må gi hverandre luft.

Nå har jeg vært samboer selv i ung aler, gift også. I dag vet jeg, at jeg har ikke villet leid ut kjellerleilighet til mitt barn for å bli samboer. Rett og slett de er for ung til det. Mitt barn flyttet på hybel pga skole. Det var nok å beg med å lære seg å ta ansvar for husholdning, vask, mat osv. Det er ting som skal læres først. Selv om barnet hadde hybel, kom det hjem hver helg. Ikke at helgen ble tilbragt med foreldre ,men det kom hjem. Tror det har noe med tryggheten i barndomshjemmet å gjøre.

Anonymous poster hash: ac12b...dd9

Dette du skriver hjelper meg veldig, tusen takk! Jeg er veldig heldig at mamma og pappa lar hos bo her, for nei, vi hadde ikke hatt råd til å vært samboere hvis ikke. Jeg forstår så godt at han savner hjemmet sitt. Det som gjør det ekstra vanskelig for meg er det at i mitt tidligere forhold (til en drittsekk som ikke brydde seg om meg) så satt jeg med de tankene og følelsene om at hvis han gikk ut døren, så kom han ikke tilbake. Jeg sliter veldig pga at han ødelagte meg. Han brydde seg mer om hasj enn meg, og jeg var så trangsynt at jeg ikke så hvilken person han var. Han jeg er sammen med nå er verdens godeste og snilleste, kanskje det er derfor jeg blir ekstra redd når han går ut døren?

[AnonymBruker]

Jeg savner innimellom å sove hjemme jeg også, og jeg er 29.

Så lenge det ikke er på grunn av en krangel eller at alt ikke er greit mellom dere ville jeg ikke tatt meg nær av det, men heller sett på det som en mulighet til å ha jentekveld, alenetid og kost meg skikkelig.

Anonymous poster hash: ba6f3...822

[Gjest Makemeloveit]

Grunnen til at dette problemet eksisterer er at han burde vært i forsvaret akkurat nå.

Anonymous poster hash: 513e0...38d

Han jobber som lærling!

[Gjest Makemeloveit]

Må jo være enig her.

Anonymous poster hash: b1161...b11

Jeg ville ikke kalt meg urimelig. Jeg sier jo at jeg forstår det. Som jeg nevnte lenger oppe så sliter jeg etter et forhold tidligere med en person som ikke gjorde meg godt. Jeg var alltid redd for at det ble slutt mellom oss i det han gikk ut den døren. Derfor er jeg så redd for at min samboer ikke kommer tilbake. Jeg nekter han aldri å sove hos foreldrene sine, men ingen kan klandre meg for å bli trist over det. Jeg trenger bare at noen andre svarer på om det er normalt at han ønsker det eller ikke. Jeg prøver på ingen måte å være vanskelig!

[Gjest Makemeloveit]

I og med alderen hans så forstår jeg at han enda har behov for omsorg av foreldrene sine. Så jeg syns ikke at det er rart at han vil bort å sove der i en ukes tid. Han sier jo at du kan være med så jeg hadde ikke vært bekymret for at han er lei av å være sammen med deg. Det er vell heller det at det er deilig å kunne være hjemme å få middagen servert hver dag og slippe det å tenke på alt som må bli gjort eller i deres eget hjem.

Er det vanskelig for deg med tanke på reis til skole/jobb så la han reise alene, eller så kunne du prøvd å finne en løsning slik at du også kan være med.

Anonymous poster hash: 3cc01...098

Takk for svar Du sier noe der! Ja, det er litt vanskelig med tanke på at vi bor 1 minutt fra skolen jeg går på, og 5 fra jobben min, mens hvis vi skulle sovet hos hans foreldre så tar det 30 minutter.