Han tror jeg er sur hvis jeg ikke smiler hele tiden....

[midnattsola]

Har vært sammen med en mann vel ett år nå.. Vi er sist i 30-årene. Etterhvert har vi jo lært hverandre å kjenne både på godt og vondt..

Føler at jeg elsker ham. Han har masse gode og fine egenskaper som jeg elsker ham for. Men selvfølgelig har han som oss alle, sider som jeg ikke er så alt for glad for. Det er ting som jeg kan akseptere, og føler jeg kan leve med uten problemer..

Men en ting har begynt å plage meg i det siste.. Jeg er ei stille og rolig jente, det har jeg alltid vært.. Er ingen festbrems, men er heller ikke festens midtpunkt med vitser, historier og ablegøyer..

Hvis jeg ikke prater og smiler og er helt med hele tiden vi er sammen, om det er bare vi to, eller sammen med andre, så blir han irritert på meg fordi jeg sitter og er sur. Men jeg er ikke sur. Men det ligger ikke for meg å smile 100% av tiden. For meg ville dette bli slitsomt. Hvis vi f.eks. sitter og ser på tv, og jeg legger til å kaste et blikk ut av vinduet. Så er han der med en gang. Hva tenker du på?? Ingenting, kan jeg si.. (fordi det ikke er noe spesielt jeg tenker på) Da er hans konklusjon at jeg er sur..

Smiler dere hele tiden?? Når dere ser på tv, når dere lager mat, når dere vasker hus etc., etc.

Føler etterhvert at dette begynner å bli slitsomt. Har prøvd å snakke med han om dette, uten at det er blitt annerledes. Etterhvert føler jeg at jeg ikke tør å være meg selv lenger. Er vi sammen er jeg hele tiden på tå/hev for at han ikke skal tro at jeg er sur.. Dette blir jo slitsomt i lengden, og kan ikke se at vi kan fortsette fremover og ha det slik. Deler gjerne livet mitt med ham, men jeg må jo få være meg selv..

Har vært i forhold tidligere, og dette har aldri vært noe problem. Skjønner ikke for mitt bare liv hvorfor han blir irritert og sint for at jeg er sur når jeg overhodet ikke er sur..

Hvordan skal jeg få ham til å forstå at om jeg av og til sitter og ser litt på tv uten å smile, drikker kaffe og ser ut av vinduet uten å smile, så er jeg ikke sur???

Av å til må man jo få lov til å tenke uten at det er noe galt. Jobben suser forbi i tankene noen ganger.. Har jeg husket å ........ Tenker på min søster som er kreftsyk og hennes barn.... Men jeg føler at når vi er sammen så må han ha hele min oppmerksomhet, ellers skal han vite hva som er galt (for tenker jeg på noe, er det uten tvil noe som er galt), og hvorfor jeg er sur..

Føler jeg blir sliten av dette.. Satt i går og plutselig slo det meg at jeg var anspent for at han skulle være fornøyd med meg.. Kan ikke helt slappe av og være meg selv. og blir på vakt, og ser på ham om han ser irritert ut, for da er det bare å hente frem smilet... Og dette føles feil.. uten tvil..

Men hvordan få han til å forstå??

[Gjest Anonymous]

sprø tilbake hva det er han er så irritert for.. hakk tilbake hele tiden om at han er hissig og irritert.. mens du klistrer på deg et diiiger smil!

[Gjest GreenSky]

Under de forutsetningene, hadde jeg garantert blitt sur, selv om jeg ikke var det i utgangspunktet. :-x

[Gjest Gjesta]

Han virker litt usikker på deg.

Jeg for min del er 50 % sosial ¨til tusen og smiler hele tiden.. og de resterende 50 % er jeg et asosialt dyr som vil være i fred under skallet mitt.. Så nei jeg smiler ikke hele tiden.

Det beste er og si klart ifra hvordan du føler deg.. Jeg ser du har prøvd, men da må du bare vise tydeligere hva du mener.

[aline]

Ingen som er friske og sunne smiler HELE tiden!! Og man trenger IKKE være sur selv om man ikke smiler.

Smiler ALLTID han?

Smiler han hele tiden når han ser på TV? ser han av og til vekk? smiler han konstant hver bidige gang du ser ham? smiler han når han våkner på morgenen?

Forklar ham at det faktisk er normalt å ikke gå rundt å smile hele tiden, fortell ham også at det at du faktisk kikker ut vinduet, tenker litt, bare viser at du er en sunn og oppegående kvinne, de fleste av oss tenker selv om vi ikke er sure og selv om det ikke er noe galt.

Spør ham om ikke han noen gang tenker uten at det er noe i veien og uten å smile og uten å dele enhver minste tanke med deg.

Jeg har gått noen og tjue år og trodd at jeg måtte smile hele tiden for at folk skulle like meg, jeg endte opp som en syk person som trengte (og delvis fremdeles trenger) terapi for å få ting på plass, for å forstå at det er normalt både å være blid, være alvorlig, tenkende, å dette ut å bare titte, å være sint og i det hele tatt.

Vær deg selv, han burde vel begynne å kjenne deg snart?

Om han hører på deg når du snakker til ham så burde han det ihvertfall.

[Gjest GreenSky]

Jepp, det er noe i det Aline sier. Å gå rundt i lang tid uten å kunne uttrykke sine følelser vil på lang sikt være skadelig.

[Gjest Virvar]

Huff nei man kan ikke smile heltiden.

jeg tror han er usikker på deg. Jeg har hatt det sånn selv - bare motsatt vei. At det var han som virket stille og mutt, og jeg ble trist og trodde han var sur for noe. Men så var han ikke det. Dvs, han hadde litt å tenke på - men det var ikke noen grunn for meg å ta på vei. Da vi fikk klaret opp i dette var det ok.

Det kan hende han bare er veldig følsom for andre sinnstemninger? At han tror det er noe i veien selv om det ikke er det. Slik er jeg selv noen ganger.

Dere må prøve å snakke om det - men det har du vel allerede prøvd. Ønsker dere lykke til.

[Gjest Poirot]

Noen (deriblant jeg) blir lett oppfattet som sure om man ikke smiler. Helt enig med deg at det er slitsomt og irriterende. Du må bare fortelle ham at det er slik det er.

[Gjest Pbrina uinnlogga]

Er stille lytter jeg også, og vet hvordan det er, at noen absolutt skal oppfatte deg som sur, bitter og inneslutta når man ikke oppfører seg som festens og verdens midtpunkt til enhver tid. Stemmer i med Kattepus, tror også han er usikker på deg og på seg selv og sin tilstrekkelighet. Forklar han at dette er deg, om han tvinger deg til å gå å smile til enhver tid, så er det ikke deg lenger. Spør hvem han ble forelska i; deg eller deg som smilte hele tiden?

Exen min påsto også at jeg var mutt og sur mot kameratene hans, men jeg er bare ikke en som er god til å smalltalk'e, jeg sier hei til folk, og synes det holder med det når man bare skal hilse på folk.