Unnskyldning for å være singel

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe gode erfaringer med forhold. De har enten vært preget av fyll og fest, eller noe stikk motsatt.

Jeg har enten vært usikker på han, på meg selv, vært sjalu, tilbakeholden og sikkert bidratt lite til forholdet, nettopp pga. av alle disse svakhetene mine.

Når det gjelder sex også, har jeg alltid hatt problemer med å fortelle hva JEG vil, som dermed har ført til lite sex, fordi jeg ikke har fått noe spesielt ut av det. Som videre igjen har ført til at jeg har gått fort lei partneren min (etter 5-6 mnd). (Rart at ingen av de gjorde det slutt med meg!)

Skal sies at de jeg har vært sammen med, heller ikke har vært de flinkeste til å kommunisere, så det har ikke vært lett i utgangspunktet.

Nå er jeg derimot singel, på andre året, og synes det er helt greit. Men jeg tenker veldig mye på at jeg ikke fortjener noe forhold. Og at det ville vært egoistisk av meg å innlede ett forhold, uten å ha jobbet med disse svakhetene.

Jeg tenker sånn: Om jeg ikke er fornøyd med kroppen min, som videre fører til at jeg ikke kan være 100% komfortabel under f.eks sex, må jeg begynne å trene til jeg er fornøyd! For om man blir fornøyd med sitt eget utseendet og ytre, forsvinner usikkerheten på seg selv, og dermed blir man ikke sjalu, og man kan yte mye mer og gi mer av seg selv i ett forhold.

Jeg har jo savnet en mann, og har vært litt inn og ut av datingsider på nett. Det har vært gøy en periode, og jeg har blitt kjent med noen, men så fort det blir snakk om å møtes på ordentlig, så dukker denne teorien min opp, om å bli "perfekt" først, også melder jeg meg ut av hele siden..

Flere som har det sånn? Eller har noen råd til å slutte å være så kritisk til seg selv?

Anonymous poster hash: 925f5...14b

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Jeg er i et forhold som har vart i ett år, men jeg var egentlig ikke klar for å hoppe inn i et forhold da jeg hadde mange av samme tankene som deg. Kjenner på det hver dag at jeg egentlig bør være singel, og ødelegger sikkert mye for kjæresten. Men han er jo fornøyd, tydeligvis.

Kjenner at hvis jeg hadde blitt singel nå, så hadde jeg ville vært det en stund for å ordne på disse feilene først..

Kanskje vi bare er litt for perfeksjonister? Kanskje typene ikke synes det er så galt med våre svakheter?

Anonymous poster hash: a6ef2...b5e