Sulten. Hele tiden!

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 9, og sliter med matinntaket. Jeg er kronisk fysen på mat, og den fysenheten går etterhvert over i skikkelig sult - lenge før den normalt ville ha gjort det. Så ikke bare har jeg lyst på ting, men det romler og svir i magen, jeg blir matt og slapp og mister konsentrasjonen, det går ut over humøret, og jeg blir kvalm.

Jeg har ikke lyst til å gå og småspise hele tiden og å få i meg alt for mye energi hver dag - det er ikke bra for tennene, det er ikke bra for meg og det er ikke bra for babyen. Jeg har normalt en sunn vekt og et sunt kosthold (uten å være fanatisk), og jeg har lyst til å fortsette med det. Men hvordan i alle dager takler man denne sulten? Jeg prøver så godt jeg kan å spise noe sunt, men synes likevel det blir litt mye.

Som f.eks. i dag. Frokosten bestod av to skiver grovbrød med makrell i tomat, et glass melk og et eple. Halvannen time senere (!) var jeg så sulten at jeg holdt på å forkomme. Da spiste jeg yoghurt naturell med bær + en gulrot + en smoothie, noe som gjorde at jeg overlevde såvidt frem til lunsj. Hvor jeg spiste en diger porsjon med omelett, skinke, salat og grovbrød. Det varte i halvannen time, så var jeg dødssulten igjen. Og sånn fortsetter det til jeg legger meg. Og jeg har selvfølgelig mest lyst på junk - og jeg klarer ikke styre unna hele tiden.

Jeg vet at mange gravide opplever en økt apetitt, men er dette normalt!? Kroppen trenger jo ikke i nærheten av all energien den har lyst på, så hva pokker'n er det den holder på med? o.O

Opplevde dere ekstremsult? Og når gav det seg?

Anonymous poster hash: cbcc1...a97

[AnonymBruker]

Har du ligget på omlag 2000 kcal daglig ved normal aktivitet(og mer dersom du trener jevnlig)?

Om det er endel mindre enn det kan det være kroppen som "sier ifra" om at den vil ha mer næring.

Jeg hadde omvendt problem, ekstremt lav matlyst - samme "overdøvende" trang hver eneste time av dagen - og for meg tok det et par måneder, faktisk.

Du spiser jo veldig sunt og variert, så jeg ville ikke kuttet det ut med mindre du ligger for mye i overskudd til hva som er anbefalt.

Anonymous poster hash: d41aa...43d

[AnonymBruker]

Unntakstilstand disse ukene. "Ikke lyst til" kan du glemme... Listen to the body

Anonymous poster hash: f2069...9b5

[AnonymBruker]

Sånn hadde jeg det og. Jeg spiste hyppigere måltid for å unngå småspising. Hadde liknende kosthold som deg. Var litt bekymret for hvor mye jeg kom til å gå opp i vekt. Men matlysten varierte gjennom svangerskapet, noen perioder var den dårlig, og da følte jeg meg ganske slapp til tider! La på meg 12 kg som forsvant i en fei.

Og ps: om du skal amme, DA blir du sulten da .

Anonymous poster hash: fb466...e84

[AnonymBruker]

Har du ligget på omlag 2000 kcal daglig ved normal aktivitet(og mer dersom du trener jevnlig)?

Om det er endel mindre enn det kan det være kroppen som "sier ifra" om at den vil ha mer næring.

Jeg hadde omvendt problem, ekstremt lav matlyst - samme "overdøvende" trang hver eneste time av dagen - og for meg tok det et par måneder, faktisk.

Du spiser jo veldig sunt og variert, så jeg ville ikke kuttet det ut med mindre du ligger for mye i overskudd til hva som er anbefalt.

Anonymous poster hash: d41aa...43d

Ja, jeg har ligget på rundt 2000 kcal daglig, da har vekten hold seg stabil. Har aldri vært noen supertrener, men prøvd å få til et par økter i uka. Så jeg er ikke akkurat supertrent og har skyhøy forbrenning pga det Med matlysten min nå kan jeg enkelt få i meg 3-3500 kcal om dagen tipper jeg, kanskj enda mer enkelte dager, og det er jo MYE mer enn hva som anbefales. Man skal jo ikke spise for to voksne, akkurat

Jeg spiser for det meste fornuftig (som det jeg skrev opp her), men det blir lettere og lettere å falle for fristelser. En bolle fra fryseren, en kakao etter en kald tur i snøen, "bare bittelitt" potetgull, brødskive uten et tjukt lag med smør er kjedelig... Sånn som det er greit å kose seg med av og til - men ikke hele tiden. Men jeg har lyst hele tiden! Litt fysenhet skal jeg alltids klare å overse (det er jeg vant til etter at jeg slanket meg for en stundt siden), men det er når denne enorme sulten kommer at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. Nå har det ikke vart så lenge at det har gjort de helt store utslagene på vekta (jeg har gått opp bittelitt, men det skal man jo)., men jeg tenker som så at det er kjekt å lage de gode vanene og løsningene nå - ikke når det har blitt et problem.

Må også legge til at jeg IKKE er en av disse som får helt angst av å skulle gå opp i vekt i svangerskapet. Det er jo helt nødvendig for å få en sunn og frisk baby. Men jeg vil gjerne holde meg innenfor normalen, og det som er sunt Vekten skal jeg alltids klare å bli kvitt etterpå, det er ikke en bekymring.

Unntakstilstand disse ukene. "Ikke lyst til" kan du glemme... Listen to the body

Anonymous poster hash: f2069...9b5

Eh, nei. Så enkelt er det ikke.

Kroppen sier at den vil ha mat, men det er ikke nødvendigvis fordi den trenger mer energi. Fungerer man normalt, så trenger man omtrent 50-150 kcal ekstra om dagen i det første trimesteret. Men gravidhormonene påvirker også hormonene som styrer sult og metthetsfølelse, så da blir man gjerne unormalt sulten. Tippr det er en levning fra tidligere tider hvor man ikke hadde stabil tilgang på mat, og det var lurt å bygge seg opp noen reserver tidlig i svangerskapet. Med kontorarbeid og en Rema rett rundt hjørnet så trenger man ikke det i dag. Det er ikke alltid at kroppen har "fasiten".

Jepp, det er unntakstilstand og masse rart som skjer i kroppen. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være grunn til å hoppe over alt som heter sunn fornuft og å ta gode valg bare fordi jeg er gravid. Jeg har vel desto større grunn til å bruke huet nå, som jeg har ansvar for ikke bare min egen helse, men også barnets? Jeg har fortsatt mest "lyst til" å spise sunt og variert i fornuftige doser, med litt kosemat innimellom.

Det har jo litt med medisin og historie å gjøre også, dette. Jeg mistenker at jeg har økt risiko for svangerskapsdiabetes pga alderen min og mye diabetes i familien, og da er grunnene til å holde seg sunn enda større. Dessuten har jeg vært overvektig før (var 20 kg tyngre på det meste), og vet så alt for godt hva mine sterke og svake sider er når det kommer til kosthold. Jeg har IKKE tenkt å bruke graviditeten som en unnskyldning for å kunne "kooose meg" hver eneste dag. (nå sier jeg ikke at du mener det altså, men jeg kjenner jo på at det fort kan bli resultatet om jeg helt ukritisk skal høre på hva kroppen har lyst til)

Sånn hadde jeg det og. Jeg spiste hyppigere måltid for å unngå småspising. Hadde liknende kosthold som deg. Var litt bekymret for hvor mye jeg kom til å gå opp i vekt. Men matlysten varierte gjennom svangerskapet, noen perioder var den dårlig, og da følte jeg meg ganske slapp til tider! La på meg 12 kg som forsvant i en fei.

Og ps: om du skal amme, DA blir du sulten da .

Anonymous poster hash: fb466...e84

Godt å høre at det kan variere litt! Får håpe det gjelder meg også

Jeg får prøve å justere måltidene litt, for det har blitt mye småspising. Ikke så sunt, og det er ikke akkurat optimalt for meg som har svake tenner heller.

Anonymous poster hash: cbcc1...a97

[AnonymBruker]

Hei, jeg er også i uke 9 og kjenner meg litt igjen. Jeg kjenner men også av og til intenst fysen eller sulten og blir fort veldig kvalm om jeg ikke har mat i magen. Og magen min blir fryktelig høylytt når den er tom. Jeg tar imot kunder på kontor så det er utrolig pinlig med magelyder fordi de høres så godt, derfor spiser jeg så ofte jeg kan for å unngå at magen bråker...

Ser at du har et rimelig sunt kosthold. Det som ofte gjør at en får lyst på godteri og søtsaker likevel, kan være fordi man ikke spiser store nok mengder av den sunne maten! Jeg vet det høres rart ut, men tingen med ordentlig sunn mat er at kroppen nyttegjør seg av alt det sunne og det blir ikke noe igjen når det er "brukt opp", og da blir man veldig fort keen på raske karbohydrater eller annet med kjapp næring.

Du får gjøre så godt du kan med å holde tilbake på "det lille ekstra" hele tiden. Smøret, oljen, saltet, dressinga, majonesen, bolle nr 2, kakestykke nr. 2. Dette kan du, det er jeg sikker på. Jeg kan i alle fall trøste deg med at dette vil gå i bølger og at du neppe vil være konstant så sulten som du er nå

Anonymous poster hash: dbb4c...94b

[Strikkemamma]

Matlysten varierer gjennom svangerskapet. I starten var jeg superkvalm og svimmel og måtte spise "noe" hele tiden nesten, for å holde blodsukkeret oppe. Det jeg følte hjalp var mariekjeks og pepsimax, orka ikke noe annet. I dag angrer jeg på at jeg ikke heller putta i meg gulrøtter eller andre sunnere alternativ. Har gått opp 20 kg, men spiser ikke mer usunt nå enn før. er nå i uke 38 og matlysten har stabilisert seg, spiser nå hver 3.time for å holde blodsukkeret stabilt. Men enkelte dager kunne jeg også spise hver halvannen time. Grusomt det der.

[Susa]

Jeg gumla på tørt knekkebrød ei stund...Måtte liksom ha i meg noe, hvis ikke blei jeg bare svimmel og kjempekvalm.

[dreia]

Eg hadde uvanlig stor appetitt så godt som heile andre svangerskap. Eg trur eg åt omtrent like mykje som mannen (som normalt er 20 kg tyngre), og eg syntest eg åt flaut mykje, så åt eg ute blant folk, måtte eg alltid eta noko ekstra før eller etter. Eg gjekk vel opp ca. 15 kg, og dei kg trengte eg til amminga, for nå er dei borte.

I første svangerskap var appetitten noko mindre, men då hadde eg så ekstrem ulvehunger mens eg amma at eg ofte måtte opp på natta for å eta. Eg et nokså mykje nå også (ammar fremdeles ein god del), men nå blir eg ikkje lenger uvel av å gløyma eit måltid.

[AnonymBruker]

Jeg tror du har et ganske fornuftig syn på det, og dette med økt risiko for å få svangerskapsdiabetes er veldig viktig å ta hensyn til - men du får altså ikke det av å legge på deg 5 kg ekstra enn "normalen" ved sunt kosthold.

Det kan også hende du ikke kan amme, og da trenger man ikke de ekstra 4 kg som regnes som "ammekilo".

Jeg la på meg for lite(delvis pga manglende matlyst) og var ekstremt slapp og klein i formen etter en normal fødsel hvor jeg ikke mistet mye blod, ei heller lå jeg i timesvis lengre enn andre.

Jeg var generelt utslitt, men kjente at jeg nok kunne hatt godt av noen kilo til da jeg raste ned til mitt livs laveste vekt ved hjemkomst - og bortsett fra litt ekstra mage var og er jeg litt vel slanktynn.

Kunne jeg ammet ville jeg nok rast ned til en veldig lav BMI på omlag 17 - og jeg ser tynn ut ved BMI på 19 - noe som selvsagt ikke hadde vært bra.

Så det er også definitivt noe å ha i bakhodet, om man ser at vekten ikke raser opp på kort tid.

Dette kan du uansett se an, du legger ikke på deg 20 kg i en smekk.

For meg var iallefall mat"problemene" størst i 1 trimester, etter det ble det mer normalt igjen.

Anonymous poster hash: d41aa...43d

[versta19]

Jeg har ukkurat samme. klarer ikke styre meg. Man kan jo ikke gå sulten!
så, spis ofte og lite er mitt triks!

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Godt å se at det er fler enn meg.

Jeg må nok bare satse på å følge kroppen, men å gi den litt fornuftigere ting enn det den selv vil. Kan like gjerne venne meg til det nå, nå som jeg skal bli mamma :fniser:

Svangerskapsdiabetes er ikke noe jeg er kjempebekymra for altså - men jeg tenker som så at det er greit å ha det i bakhodet siden jeg har noen av risikofaktorene.

Anonymous poster hash: cbcc1...a97

[AnonymBruker]

Du kan jo spørre legen om de kan sjekke om du har lave verdier av noen vitaminer eller jern. Kan være det som trigger sulten. Evt. At du ikke drikker nok? 

Anonymkode: 17329...92f

[AnonymBruker]

Hadde også ulvehunger i begynnelsen av svangerskapet. All mat smakte fantastisk og jeg koste meg med det  Valgte sunne alternativer og nøt maten. 
 

Gikk opp ca 12 kg til sammen og har fire kilo igjen nå tre mnd etter fødsel. Venter med dem til jeg slutter å amme. 

 

Anonymkode: 9ffce...8d3

[snurk]

Har også hatt ulvehunger i dette svangerskapet og er allerede ganske stor sammenlignet med første svangerskap hvor jeg ikke opplevde ulvehunger 😱 men det viktigste er nok å lytte til kroppen 🥰

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo spørre legen om de kan sjekke om du har lave verdier av noen vitaminer eller jern. Kan være det som trigger sulten. Evt. At du ikke drikker nok? 

Anonymkode: 17329...92f

Virkelig? Ts sin unge går på skolen nå. 

Anonymkode: d268e...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2020 den 15.24):

Virkelig? Ts sin unge går på skolen nå. 

Anonymkode: d268e...b3e

😂

Anonymkode: c9271...a00

[Sequoia]

Jeg hadde det slik da jeg var gravid. Følte meg ekstremt sulten og fikk direkte vondt i magen av å ikke spise. Veldig rar følelse som jeg aldri har hatt verken før eller etter, uabsett hvor sulten jeg har vært. Måtte gå med mat i vesken, fordi det kom som kastet på, og var ekstremt ubehagelig. 
 

Tenkte jeg skulle lytte til kroppen, og gjorde det jeg måtte (spise) for å ikke bli dårlig. MEN jeg gikk opp 30 kg! Det var helt forferdelig, og følte meg skikkelig dritt lenge etter at babyen var ute. Har jobbet hardt for å gå ned igjen til startvekt, og er fremdeles bare nesten i mål halvannet år etter. Så neste graviditet må jeg nesten telle kalorier om sulten skulle melde seg igjen, for jeg orker rett og slett ikke å gå opp så mye en gang til. Får bære rundt på gulrøtter, blåbær og riskjeks eller noe annet kalorifattig som kan stoppe den verste sulten og ubehaget. 

[AnonymBruker]

«Ekstremsult» slik du beskriver, ts, er helt normalt for alle, også ikke-gravide. Det skyldes rett og slett at fordøyelsessystemet er i ulage. Vanlig råd er å spise ofte (som du gjør) men lite (altså aldri spise magesekken full), stresse ned, få sunn fysisk aktivitet og holde seg unna matvarer som gjør vondt verre (typiske ting er sur mat som fruktjuice, sitron, tomat og brus, koffein, sukker (både ekte og kunstig), alkohol, sterkt krydret mat etc). Spis «dønn kjedelig» noen uker, og det gir seg.

Anonymkode: b88ab...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

«Ekstremsult» slik du beskriver, ts, er helt normalt for alle, også ikke-gravide. Det skyldes rett og slett at fordøyelsessystemet er i ulage. Vanlig råd er å spise ofte (som du gjør) men lite (altså aldri spise magesekken full), stresse ned, få sunn fysisk aktivitet og holde seg unna matvarer som gjør vondt verre (typiske ting er sur mat som fruktjuice, sitron, tomat og brus, koffein, sukker (både ekte og kunstig), alkohol, sterkt krydret mat etc). Spis «dønn kjedelig» noen uker, og det gir seg.

Anonymkode: b88ab...f68

Tror ikke ts trenger å spise kjedelig i noen uker nå, barnet hennes er syv år😅

Anonymkode: ac9d4...d74