Klarer ikke glemme og tenke fremover

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen noen år nå, men vi hadde en dårlig start på forholdet. Han var umoden og tenkte ikke så langt alltid og jeg var konfliktsky og lot han holde på uten å sette ned foten. For det første så løy han mye til meg. Om småe dritting og om viktige ting. Vi har snakket en del om dette i ettertid og han sier han hadde en veldig lav terskel for å lyge. Han sier at han løyg om ting han tenkte jeg ville bli sint/lei meg for, fordi det var den letteste veien for å unngå styr. For å gi noen eksempel så løyg han en god del om fortiden sin, dumme ting som han gjorde da. Ikke at det har så fryktelig mye med oss å gjøre, men jeg ville likt at han var ærlig om det, fordi da ville jeg nok brukt mye lengre tid på å bli kjent med ham og finne ut om han hadde skjerpet seg før jeg ble sammen med han.

Ellers så løy han mye om andre jenter.

Tillit er noe jeg setter høyt og det gjør vondt at han hadde så lett for å lyge til meg. Jeg har sagt gang på gang at alt jeg vil er at han forteller meg ting og at han er helt ærlig, uansett om jeg kanskje blir litt lei meg for det han forteller. Feks tikket det inn en melding midt på natta fra en jente han holdt på med før meg. Når jeg spurte hvem det var, sa han navnet på en kompis. Så spurte jeg hva han ville så sent. Han svarte på det, men han hadde jo fått den meldingen med det innholdet tidligere på kvelden da jeg satt atme han. Så jeg skjønte at nå lyger han. Etter å ha spurt sikkert ti ganger, sier han hvem det var fra. Han hadde slettet meldingen slik at jeg ikke skulle få se. Da ble jeg ganske sur, men blir jo ikke sur fordi han mottok en melding fra henne. Dette er ikke hans feil. Jeg blir sur fordi han lyger om dette til meg. Det er her problemet vårt har ligget lenge. Han tror jeg blir sur for handlingen, men det jeg blir sur/skuffet over er at han lyger..

Det har ført med seg mye negativt for meg dette med lyginga. Jeg har blitt helt paranoid, og er liksom vant med at han lyger. Derfor har jo ofte vanskelig å tro på det han sier og føler jeg må spørre ti ganger. Det er skikkelig fælt. Han har jo sett hva det har gjort med meg og virkelig tatt seg sammen. Det merker jeg på hele ham - det er som han vokste og ble ti år modnere plutselig. Jeg tror han stort sett sier sannheten nå, men klarer likevel ikke slå meg helt til ro med dette. Den tvilen og paranoian har liksom satt seg.

Jeg har pga at lygingen ofte har dreid seg om andre jenter, fått en anstrengt forhold til han og andre jenter. Han flørtet en del med andre jenter i starten av forholdet vårt, og sendte meldinger han senere har innsett at var å gå over grensen. Jeg skjønner jo at det er ok å ha jentevenner selv om man har kjæreste, men da synes jeg man skal oppføre seg som en normal venn og ikke være sånn flørtegutt. Det er så dårlig gjort og jeg føler meg ydmyket. Jeg har blitt usikker på meg selv pga at jeg følte lenge han måtte ha noe i tillegg til å ha meg på en måte. Så jeg liker ikke nødvendigvis at han har så mye kontakt med andre jenter. Han sletter ofte meldingene han sender med andre jenter, sikkert fordi han tenker at hvis jeg ikke ser det, så blir dte heller ikke noen spørsmål. Og jeg ser jo den.. Men det gjør det bare verre, hvis jeg feks får se meldingene han har sendt med ei jente og kan se at dette bare er vennskapelig og helt ok, så kanskje jeg slapper av og ikke blir stressa neste gang. Så jeg har prøvd å forklare dette og spurt om han heller kan vise meg meldingene enn å slette dem. Slik at det er sjanse for at de dumme tankene ikke dukker opp når han sender meldinger med andre. Selv om jeg har sagt dette, han han også nå nylig slettet meldinger. Når han gjør det tenker jeg at han har noe å skjule.. hvorfor ellers skal han slette? Da gjør det bare vondt verre og jeg blir enda mer paranoid. Det er ikke så ofte han sender meldinger og er ute på festen med andre jenter nå lengre da, det var mest før. Men de gangene det hender skaper det problemer.

Har jeg noen sjanse til å komme meg ut av denne onde sirkelen og vonde tankene? Jeg bruker mye tid og krefter på å bekymre meg, og har ofte problemer med å sove om nettene. Det har blitt mye bedre da skal sies, jeg slet mer ett år tilbake. Jeg vet at jeg må ta til meg at han har forandret seg for min skyld. Dette med lyging er noe som han har gjort siden han var ganske ung og forholdene han har hatt før meg var nok også preget av løgn fra hans side til tider. Han sier han ikke brydde seg nok om de andre til å oppføre sge litt mer voksent, men at jeg betyr så mye mer for ham og at han virkelig ikke vil såre meg. Han har sluttet med den teite oppførselen han hadde tidligere, sier han og at jeg enten må tro han på det og legge ting bak meg og heller se fremover. Letter sagt enn gjort, har det dessverre vist seg...Men jeg elsker han og jeg vet han elsker meg og jeg vil så gjerne få dette til å fungere.

Anonymous poster hash: 1dc02...296

Anonymous poster hash: 1dc02...296

[guppy]

Det virker som at det fortsatt ikke er godt nok for din del, selv om han bedret seg. Skjønner godt at det er vanskelig å innrømme for seg selv da man er glad i noen.. Men kanskje det ikke blir bedre enn det. Og kanskje du er litt for tålmodig med ham..

[Gjest TheRighteous]

Jeg tror han skjuler mye. Han er ikke til å stole på, og sletter fortsatt meldinger.. Ville ikke brukt mer tid på ham om jeg var deg altså!

Endret 23. januar 2014 av TheRighteous

[AnonymBruker]

Vil gjerne følge denne tråden, har samme problem med kjæresten min.. vanskelig å slå seg til ro med ting når de har lyvet masse før.. Føler med deg TS!

Anonymous poster hash: 9b832...fed

[LatersBaby]

Hadde noe alla det samme problemet med en eks kjæreste. Han forandret seg, det er jeg veldig sikker på, men han hadde gått over min toleranse terskel så noe videre forhold for han og meg hadde aldri fungert uansett.

[sabrine]

Han har gått over min toleranseterskel også.. Men pga min konfliktskyhet lot jeg han holde på uten å si fra ordentlig hvor lei meg jeg ble og hvor ugreit jeg synes han holdt på. Jeg gikk og bar på så mye negative følelser og tanker at det til slutt sa pang. Jeg burde jo reagert mye før. Men samtidig burde han skjønt selv at han ikke oppførte seg greit. Forholdet vårt er totalt sett mye sterkere og bedre nå enn da han holdt på sånn her på det verste. Så det føles feil å gi oss opp nå, når han har skjerpet seg, minus de tilfellene med et par meldinger i den siste tida som han slettet. For hva om han er helt ærlig nå og så gir jeg opp en mann som jeg kan få en fin fremtid med.. Men så tenker den paranoide siden av meg at hva om han ikke har slutta med lyginga og aldri gjør det 100%, og jeg sitter der om ti år med unger og angrer på at jeg ikke kom meg ut..

ts

Endret 24. januar 2014 av sabrine

[AnonymBruker]

Sorry, dropp han.

Anonymous poster hash: e1e6d...b44

[Adhara]

Tråden er ryddet for avsporing.

Irrlys, mod.