Noen som synes det er vanskelig å ha "spisse albuer"?

[AnonymBruker]

Jeg er oppdratt som mine søsken, og vi lider alle av det samme, nemlig det med å stille oss først i køen. Vi trekker oss alttid tilbake og konfronterer sjelden andre. Jeg ser at denne høfligheten og beskjedenheten vi "lider" av ofte blir et problem. Jeg merker dette godt ved at de fleste styrer over tiden min. Det blir ofte slik de andre vil, jeg føyer meg. Ber noen om en tjeneste så ofrer jeg liv og helse for å gjøre denne personen lig lags. Jeg liker ikke å snakke foran en befolkning. Når jeg nå skal ut i yrkeslivet ser jeg hvordan mange har fått seg gode stillinger fordi de har disse "spisse albuene". Jeg har i grunn lært hjemme at man skal kreve minst mulig av andre og ikke be andre om tjenester. Jeg synes denne ydmykheten, sjenertheten og janteloven nesten knekker meg. Moren min er så ordentlig at hun har dårlig samvittighet når hun er syk fra jobb. Hun bruker av oppsparte feriedager, heller enn å ha sykefravær. Venner og kollegaer sier til meg: " se, nå står du bakerst i køen igjen! " Ser at min fetter også lar seg overkjøre, både av sjefen, kollegaer og av samboern sin. Jeg føler meg frekk når jeg ber om en tjeneste.

Har det skjedd noe med oppdragelsen de siste årene? Det som hos oss ble ansett som frekt, det er på en måte riktig for andre. Det er heller vi som blir sett på som dumme.

Jeg ser hvor mye vi alle hadde tjent på ved å være mer frempå. Andre som opplever det samme?

Anonymous poster hash: 79d17...883

[AnonymBruker]

Veldig godt innlegg. Jeg "lider" selv av dette og er attpåtil mann. Jeg merker andres (og kvinners) forventing til at jeg skal være mer frempå og hevde min rett. Det verste er snillhet og blir sett på som svakhet, og enda verre dumhet.

Anonymous poster hash: d01c8...fd9

[Gjest bustyvel]

Dæven, det der hørtes ut som meg!! Nyttårsforsettet mitt er å si nei, spesielt i jobbsammenheng. Ikke helt fått taket på det enda

[AnonymBruker]

Mange skulle ha vært litt mer som deg. Generasjonene nå blir bare mer og mer egoistiske.

Men alle har det i seg både å ta og gi, så det er bare snakk om å hente det frem i deg selv. Får du noe ut av å være sånn, er selvbildet ditt "flink, perfekt pike"? Gjør noe med det. Begynn å føl at du har like stor rett til å være her som de rundt deg.

Morsom prosess du har foran deg. Har vært der selv. I forhold foretrekker jeg å være snill og ikke kreve så mye, og fungerer best med en som også er sånn. I livet ellers er ikke spisse albuer hos andre til å unngå, men da henter jeg bare frem de sidene ved meg selv også, samtidig som jeg passer på å ikke overkjøre de som er mer snille og forsagte. Blir litt rettferdighets-helt til tider. Og har lært meg å gå for det jeg vil ha. Tenker det er bedre at jeg, som tross alt er rettferdig, får den stillingen, enn at selvopptatte høna som alltid overkjører de svake får den.

Anonymous poster hash: 1f45e...3e8