Foreldre som vil selge familiehytte - har jeg rett til å føle meg skuffet?

[AnonymBruker]

I familien min har vi hatt en hytte i mange år, det er mine foreldre som eier den. Mine søsken og jeg har tilbragt veldig mye tid i barndommen der sammen med foreldrene våre, det er så mange gode minner knyttet til denne hytta. Jeg har liksom alltid sett for meg at hytta skulle være i familien vår i mange år fremover enda, så jeg ble ganske paff da mine foreldre sa at de hadde tenkt på å selge den ut av familien. Vi barna er i etableringsfasen, ellers kunne det jo kanskje vært aktuelt at vi kjøpte hytten av foreldrene våre. Men det tror jeg ikke noen av oss har råd og mulighet til nå. Det er nok mest vi barna som er interessert i å bruke hytta, siden mine foreldre har fått andre fritidsinteresser og ikke er der så mye. Så sånn sett skjønner jeg jo at de vil selge den. Men jeg ble bare så utrolig trist av tanken. Jeg har jo ikke noe med hva mine foreldre velger å gjøre, men er det lov å si at jeg hadde blitt skuffet hvis de selger den? Eller bør jeg holde det for meg selv?

Anonymous poster hash: 55d6d...9c3

[AnonymBruker]

Klart du har lov til å si at du er skuffet.

Anonymous poster hash: 9d59b...c3c

[AnonymBruker]

Lev livet videre. Ikke bli opphengt av tidligere gode minner, ta heller å skap noen nye istedet.

Anonymous poster hash: 6cd2d...546

[AnonymBruker]

Det er lov å si det. Jeg var i samme situasjon for ett par år siden, når vår familiehytte skulle selges. Min oldefar har bygget den og jeg har gode barndomsminner derfra. Men når oldefar døde, og morfar døde, var det opp til min mor og hennes bror å bestemme hvorvidt de skulle selge eller ei. Og jeg skjønte at de kom til å velge å selge.

Jeg synes det var kjempetrist at noen utenfor familien skulle få kjøpe den. Hadde jeg hatt kapital selv, hadde jeg kjøpt den og feriert der selv, så kunne de sittet der å angret, men jeg var også i etableringsfasen..

Anonymous poster hash: 3b9bb...fa1

[AnonymBruker]

Det ville jeg nok vurdert litt, ts.

Er det sånn at foreldrene deres sitter godt i det økonomisk og fint har råd til alle sine nye hobbyer så foreslår jeg at du/dere søsken går sammen og tilbyr dere å betale og ta alt arbeid med vedlikehold på hytta (en hytte er mye jobb og koster penger) dersom de vurderer å beholde den inntil dere kan få råd til å kjøpe dem ut.

Dersom de er nylige pensjonister og kan ha dårlig råd synes jeg du skal bite det i deg. Hva er poenget med å legge stein til byrden om dere alle vet at de enten kan beholde hytta og leve et lusent liv eller selge den og ha flotte pensjonistdager?

Vurder. Som voksen må en av og til skjerme sine foreldre.

Anonymous poster hash: 844c6...dbc

[Gjest Passing by]

Klart du har lov til å si at du er skuffet.

Anonymous poster hash: 9d59b...c3c

Ja, det er lov å bli skuffet selv om dine foreldre er i sin fulle rett til å selge sine eiendeler. Det er klart du blir skuffet, det samme følte jeg da huset til besteforeldrene mine ble solgt til noen utenfor familien. Det forsvinner en del barndomsminner, men voksne myndige folk kan gjøre hva de vil og det er ikke sikkert at de orker å tenke på vedlikeholdet for jeg regner med at det er de som står for både den praktiske og økonomiske biten når det kommer til vedlikehold.

[Alvina]

Klart det er lov å bli skuffet og trist. Det er naturlig siden du har mange minner derfra. Jeg ville snakket med de involverte i familien og spurt om det ikke var mulig å beholde hytta f.eks. ved å danne en stiflelse der utgifter og vedlikehold og bruk blir fordelt og der løpende utgifter vil falle mer på dere barna når dere er etablerte med jobb og faste inntekter. Det koster ikke mye å danne en stiftelse og dere kan avtale fritt, f.eks. bruk og utgifter og utleie hvis det skal en del oppussing til fremover. Da har du i alle fall forsøkt. Hvis hytta likevel blir solgt, kan det være nyttig å være med på prosessen med å rydde ut og ta et siste farvel.

Jeg fatter ikke at man må selge hvis det ikke er av økonomisk nød. Men kan forstå hvis alle utgifter og vedlikehold faller på foreldrene samtidig som kanskje de føler sterkt på at de har åpent hus og må traktere familien hver ferie fordi det er blitt en inngrodd vane og derfor ikke har noen egentid og ikke føler at det oppleves som en ferie for dem.

Endret 23. januar 2014 av Alvina

[Alvina]

Det ville jeg nok vurdert litt, ts.

Er det sånn at foreldrene deres sitter godt i det økonomisk og fint har råd til alle sine nye hobbyer så foreslår jeg at du/dere søsken går sammen og tilbyr dere å betale og ta alt arbeid med vedlikehold på hytta (en hytte er mye jobb og koster penger) dersom de vurderer å beholde den inntil dere kan få råd til å kjøpe dem ut.

Dersom de er nylige pensjonister og kan ha dårlig råd synes jeg du skal bite det i deg. Hva er poenget med å legge stein til byrden om dere alle vet at de enten kan beholde hytta og leve et lusent liv eller selge den og ha flotte pensjonistdager?

Vurder. Som voksen må en av og til skjerme sine foreldre.

Anonymous poster hash: 844c6...dbc

Er enig med deg, men foreldrene trenger ikke selge. De kan ta et topplån (rentefritt?) på eiendommen og ha penger til å realisere sin pensjonisttilværelse. Tviler på at de er pensjonister siden ts og søsken er i etableringsfasen nå.

[Daraya]

Jeg mener at foreldrenes hytte er nettopp det, så selvsagt vurderer de helt selv om de vil beholde den og evtl gi den videre eller ei. Kanskje noe annet med ei hytte som har vært i familiens eie i flere generasjoner men slik jeg leser det er det ikke tilfelle.

TS skriver jo at foreldrene ikke er på hytta så mye, så det er jo et tegn at de ikke har den store interessen lengre. Og da mener jeg at de faktisk burde selge den, det er tross alt mye arbeid og ikke minst penger bundet til det. Hvis barna går sammen og tar over vedlikehold og utgifter og utsetter å kjøpe ut foreldrene til de har bedre råd (la si om 10 år) burde foreldrene absolutt vurdert det, med mindre de har planer hva de vil gjøre med pengene de får for den nå.

[AnonymBruker]

Det er da ikke din hytte TS så det der har du ikke noe med.

Anonymous poster hash: 9c6af...f91

[Snurrebart]

Kan ikke dere barna arve den? Billigere å ta over den på den måten, spesielt om den blir delt på alle barna. Har dere vurdert det?

[AnonymBruker]

Kan ikke dere barna arve den? Billigere å ta over den på den måten, spesielt om den blir delt på alle barna. Har dere vurdert det?

Hm, jeg tror ikke dette er et alternativ. Det er ca 10 år til mine foreldre blir pensjonister. De har brukt mye tid og penger på sine andre fritidsinteresser og utenlandsreiser, og investert i en del ting som faller i verdi. På den måten har de lånt opp mye på både hus og hytta. Vi har i alle fall blitt fortalt at de har tenkt å bruke pengene på seg selv, og at de ikke har som noe mål å bli gjeldfrie. Så jeg antar at de ikke sitter så veldig godt i det? Og det er jo en selvfølge at de skal bruke pengene sine på seg selv, jeg unner jo mine foreldre alle gode opplevelser <3 Jeg kan bare ikke hjelpe for at jeg føler meg så trist likevel. Men jeg vet jo at jeg har absolutt ingenting med det. Så jeg må vel bare bite det i meg, man kommer vel over tapet av hytta tilslutt? :-)

Anonymous poster hash: 55d6d...9c3

[Snurrebart]

Ok, ser jo den også. Det er ufattelig trist. Vi har en familiehytte selv, men heldigvis er dette bykslet tomt så den har ingen verdi i salg, derfor blir den i familien uansett. Jeg hadde blitt knust selv, for er en veldig hyppig hyttebruker.

Skjønner hvordan du har det, har mistet andre hytter i løpet av livet. Selvom det virker trivielt for mange er det mye sjel i hytter og hytteliv for andre.